– Da jeg kom til Sintef og byggsektoren i Norge i 2012, slo det meg i hvor liten grad næringen var digitalisert. Det er veldig lite bruk av digitale verktøy, hjelpemidler jeg var vant til fra min bakgrunn i Frankrike, sier seniorforsker Nathalie Labonnote ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos Sintef i Trondheim.

Labonnote har mastergrad i space engineering og doktorgrad i konstruksjonsteknikk. Forskeren har hele tiden jobbet med digitalisering av byggenæringen, fra parametrisk design til digitale verktøy for å gjøre beregninger. Hun arbeider også med digitalisering i forbindelse med drift og vedlikehold – for å kunne optimalisere dem.

– Byggenæringen er veldig konservativ, og den har vært lite innovativ. Det er ganske ikke slik i samme grad i dag, men slik har det vært lenge. Lager du en kurve for produktivitet i de ulike næringene rundt om i verden, er byggenæringen unik i den forstand at den ikke er særlig mer produktiv i dag enn hva den var på syttitallet.

Må ha en digital hukommelse

Det viktigste med digitalisering er kunnskapen om det som er gjort før, mener Labonnote. Den kunnskapen forsvinner, dersom den ikke er lagret skikkelig.

Foto: SINTEF

– Det er masse kunnskap og erfaring i prosjekter som er gjort før. Hvis dette ikke er lagret noe sted, blir det vanskeligere å lære av det som ble gjort før – enten det ble gjort feil eller riktig. Du kan spare mye tid og penger, bare på en slik hukommelse.

– På Sintef ser vi at aktørene i byggenæringen sliter med å «ta det første skrittet», men at det raskt skjer en mentalitetsendring så fort «de er kommet inn i det». Vi savner flere som tar slike første skritt. De små aktørene har ikke ressurser, mens de store er så vanskelig å styre i en ny retning at det tar mye lenger tid enn hva det kanskje burde gjøre. Det blir ofte så mange ledd som skal godkjenne innovasjoner at de store ikke får brukt nyvinninger i tilstrekkelig grad som et fortrinn. Byggenæringen er litt spesiell i den forstand at den er veldig fragmentert. Og en stor del av den består av aktører med færre enn ti ansatte. Det er altså mange små, og noen veldig store, men få tør dra utviklingen videre med overlegg og selvtillit.

Venter du deg en mentalitetsendring i næringen?

– Ja, jeg ser at endringeviljen er der. Men det er flere nivåer på digitalisering. Det første trinnet er altså å samle data, og legge om fra en analog til en digital hukommelse. Neste nivå er å gjøre nye ting, for eksempel utvikle nye tjenester eller produkter, ved hjelp av digitale verktøy. Klassikeren er å ikke lenger tenke produkt, men tjeneste. I forbindelse med offentlige bygg forholder de seg til Breeam-standarden. Men digitalisering handler om mye mer enn 3D-modellering. Siste trinn i en digitaliseringsprosess er mer kompleks, og det krever større investeringer: Det dreier seg om å endre hele forretningsmodellen.

– Tesla kunne ikke bil

En god vei fremover vil være å få aktører i næringen – og aktører fra andre næringer også – til å samarbeide. I det perspektivet er statlige organsisasjoner som Forskningsrådet viktig, fordi de kan bidra til store innovasjonsprosjekter, som i sin tur gir nye tverrfaglige samarbeid og nye verdikjeder, mener Labonnote.

– Siste trinn handler om å gjøre ting på nye måter, eller gjøre nye ting – men også sammen med nye aktører – med annen kunnskap og erfaring. Vi må altså få aktører i byggenæringen til å samarbeid med partnere fra andre næringer og sektorer.

– Ta et forsikringsselskap. De vil ha behov for å vite mest mulig om bygg og byggeprosesser, og de har data om akkurat det som gikk feil – noe byggenæringen kan lære av. Et samarbeid der vil kunne gi ny innsikt, og kanskje resultere i nye måter å tenke på eller gjøre ting. Både finans- og teknologisektoren bør være svært interessant for byggenæringen.

– Se på Tesla. De kunne fint lite om bilproduksjon i starten. Men de tok med seg annen kunnskap, og gjorde om på hele bilindustrien. Det er flere potensielle "Tesla"-disruptors til byggnæringen per i dag. Byggnæringen må gjøre noe nå, ellers kan det bli for sent.