– Vi må få ned de enorme klimagassutslippene, og det enorme råvareuttaket og ressursbruken i BAE-bransjen. Alle i vår næring har fått med seg at vi er 40 prosent-forurenserne, fordi 40 prosent av globale CO2-utslipp og 40 prosent av alt avfall kommer fra byggeprosjekter. Det er noen klimaskeptikere igjen, men de er få. Vi har begynt å skjønne at noe må gjøres. Derfor er jeg optimist, for jeg ser at en hel byggebransje er i gang med å hoppe uti det og undersøke muligheter, sier konsernsjefen, som også er partner og arkitekt MNAL.
Eksempelets makt og skalering
Han mener at vi som lever i den privilegerte, vestlige del av verden har ressursene som skal til for å designe og bygge bygg som er miljøvennlige, vakre og funksjonelle. Skalering vil bli et nøkkelord for lønnsomme, sirkulærøkonomiske byggeprosjekter.
– Det vi nå starter med i Norge og andre vestlige land, vil ha en påvirkningskraft på land som kanskje ikke har ressursene ennå til å iverksette miljøvennlige byggetiltak. Her har arkitekter en veldig viktig rolle, fordi vi kan designe forbilder på ideelle bygg, sier Riise.
Siden vi også må bo tettere i fremtidens byer, kan arkitekter designe bygg som spiller på lag med miljøet og med mennesker.
– Jeg representerer en av verstingene, for jeg arbeider i en sektor som forurenser mye, men jeg har også muligheten til å skape endring, sier
Han mener det altfor lenge har vært veldig mye snakk om at bygg skal forbruke minst mulig energi - og slippe ut minst mulig varme.
– Først i den siste tiden snakker vi mer om hvor mye energi som faktisk brukes når vi produserer og transporterer materialene til et bygg. Indirekte utslipp fra bygg er en viktig del av utslipps-regnskapet, sier Nicolai Riise.
Miljøvennlige bygg dreier betyr ikke kun CO2-kutt, men også om bedre bruk av ressurser. Et sirkulært bygg skal i prinsippet kunne leve i evig tid, fordi alle materialene i bygget vil kunne få nytt liv et annet sted.
– Sirkulærøkonomi handler om å ta vare på de ressursene vi har. Slik situasjonen er nå, så forbruker vi mer enn det jorda kan levere av råvarer. Vi brenner avfall, og med det så kremerer vi ressursene våre. Den moderne forbruksmodellen med sløs, kast og kort levetid på produktene, er ikke bærekraftig, sier han.
Når byggeforskrifter skaper trøbbel for ombruk
En del rigide byggeforskrifter slår også bena under mulighetene for å gjenbruke nok materialer på en kostnadseffektiv måte. Slik som CE-merking av bygningselementer, trekker Nicolai Riise frem.
– Alle som jobber med ombruk av bygningsmaterialer får store problemer på grunn av byggevareforskriftene. Et godt eksempel er hvordan en brukt, velfungerende dør som er tatt ut av et bygg i Oslo, må sendes til SINTEF i Trondheim for CE-godkjenning. Det må gjøres før den kan settes inn i et nytt bygg igjen. Dette er kostbart og lite miljøvennlig. Nå mykes heldigvis forskriftene opp, sier Riise.
Dessverre er det fortsatt mest lønnsomt å rive ned, for deretter å bygge nytt. Den fremgangsmåten er et resultat av den økonomiske modellen vi har i dag.
– Verdien av et bygg settes på bakgrunn av leieinntektene. Jo høyere leieinntekter- jo høyere verdi. Det er således lønnsomt for aktørene å foreslå å rive ut alt innredning og å bygge nytt, sier Nicolai Riise.
Å rive ned koster mindre enn å bevare
Noe av det mest problematiske ved bygg er nettopp (u)kulturen med å rive, fremfor å bevare som en ryggmargsrefleks, forteller han.
– Når avgiftsnivåene stiger på nye materialer, da vil det koste mer å kjøpe nytt og å bygge nytt. Det vil skje når vi må begynne å betale CO2-avgift på nye materialer, sier Riise.
Han sier at det heldigvis er en endring på gang der moderne bedrifter ikke ønsker å flytte inn i nye bygg.
– Flere og flere leietakere vil ikke inn i et nytt bygg, fordi det er viktig for selskapet og for de ansatte, sier han.
For selv om vi ikke kommer til å slutte med å bygge nytt, så vil de nye byggene reises på et helt annen måte et før: De er nye bygg, i optimalisert, «gammel drakt».
– Da vil bygg konstrueres med materialer og andre bygg-komponenter som ikke er nye, men ombrukte. Ser vi på byene våre nå, så er 80 prosent av bygningsmassen allerede der. Derfor er det ekstremt viktig at vi tar vare på de byggene som allerede eksisterer, sier han.
Rundt halvparten av kostnadene for et bygg går til automatikk: Ventilasjon, varme, kjøling, og elkraft.
– Det er fordi vi stiller krav til en perfekt temperatur og ideelle lysforhold. I tillegg er lovverk og forskrifter for rigide. Myndighetskrav er til stor hindring for en god ombruk av eksisterende bygg, sier Nicolai Riise.
Styrevedtak på å flytte inn i gammelt bygg
Da Mad Arkitekter nylig flyttet fra sine tidligere lokaler i Nydalen, og ned til Pilestredet 27 i Oslo, så var det inn i et eldre bygg.
– Faktisk hadde vi et styrevedtak på at vi ikke skulle flytte inn i et nytt bygg. Alle ønsket dette, så jeg kan ikke si at det var en kamp å få gjennomslag for, sier han.
Byggets eksisterende ventilasjonsanlegg er fortsatt i bruk: For Nicolai Riise forteller at firmaet ville beholde mest mulig, for å ha et minst mulig CO2-utslipp fra lokalene sine.
– Noe nytt har kommet inn, men det er norske treprodukter som er ombrukbare, skyter han inn.
Alle innerveggene er produsert av norsk gran, et byggesystem som egentlig ble utviklet for yttervegger: Tewoflex.
– Treveggene ble klikket på plass som et slags Legokloss-system. De tilfører et negativt karbonregnskap fordi trærne har spist karbon i sin levetid. For ekstra lyddemping skal de vakre rillene i treet fylles med resirkulerte, oppkvernede jeans, som gir et dynamisk fargespill, sier han.
Ja. Han bekrefter at veggsystemet er noe dyrere enn tradisjonelle veggsystemer.
– Men Tewoflex har en levetid som overgår alt annet. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Når leieavtalen vår går ut her etter 7 år, så kan vi ta veggene med oss, sier han.
Som en liten, sirkulær-relevant digresjon, kan nevnes at Mad også driver en kafé i bygget. Den er dessuten et visningsrom for ombruk av materialer og gjenstander. Ingen møbler er nye, og mye er laget av resirkulerte materialer.
– Mens jeg snakker med deg nå på telefonen, så ser jeg på en lampe som er produsert av resirkulert papp, holdt sammen av bremsevaiere fra en sykkel. Jeg drikker kaffe fra en nydelig kopp som er laget av avfallsleire, gravd ut fra en byggeplass. Leirmasse vil forresten kunne brukes som kledning i fremtiden, i stedet for å deponeres, sier han engasjert.
Arbeidsplasser skapes med sirkulærøkonomi
At arbeidsplasser vil gå tapt med sirkulærøkonomien, er han ikke enig i. For selv om virksomhetene som ikke klarer å tilpasse seg, vil forsvinne– kommer nye virksomheter til å blomstre frem.
– Vi vil skape flere og mer nyttige arbeidsplasser enn det vi har i dag. Da vil vi bruke mer tid og ressurser på å designe og å fikse på ting. Men sirkulærøkonomien er fortsatt bare i startgropen, sier han.
Likevel tror han at vi om kort tid vil se at store, norske byggevarekjeder som Maxbo, får en mye større ombruksavdeling, og en krympet nybyggavdeling.
– Hvis de, og andre lignende aktører, ikke kjenner sin besøkelsestid, vil ressurssentraler som Resirqel raskt overta som handelshus, sier Nicolai Riise.
Når skalering blir mer vanlig blant flere aktører, vil materialene bli rimeligere. Da vil vi bruke mer arbeidskraft for å tilpasse dem til flere funksjoner.
– På yrkesskoler i dag så utdannes ikke snekkere for fremtiden. De er ofte kun montører. Kanskje er det rimeligst og gir et mindre omfattende utdanningsforløp, men det er ikke tilpasset behovene som kommer, sier han.
Han avkrefter samtidig at sirkulærøkonomi rundt byggeprosjekter er et pengesluk som aldri vil lønne seg. Tvert imot.
– Jeg er selv kommersiell som få. Men hvis jeg kan gjøre business på å gjøre noe bra, så er det helt genialt. Sirkulærøkonomi vil bli bare mer og mer lønnsomt. Kundene våre etterspør det også mer og mer, sier han.
Vi må gjøre det tidligere generasjoner alltid gjorde
Markedet for kvalitet er helt klart der. Det er ikke kun et marked tilpasset de velstående, sier han. Sirkulærøkonomi i praksis er tross alt ikke et nytt konsept for de rike.
– Våre besteforeldre og oldeforeldre tok vare på tingene sine bedre. Klær gikk i arv, sofaen ble trukket om flere ganger, og møbler ble fikset på. Vi må alle begynne å satse på og kjøpe mer kvalitet og ta vare på det vi har, sier han.
Han tror endringene mot sirkulærøkonomiske businessmodeller, nå vil skje i et hurtig tempo. Nicolai Riise minner om hvor mye som har skjedd i Norge og Europa kun de siste to årene.
– De som ikke endrer seg vil forsvinne, og internasjonale krav og lover vil drive forandringen frem raskt. Vi snakker ikke om 20 år frem i tid, helt klart ikke, konkluderer han.