– Det er et veldig stort spørsmål, som det er vanskelig å gi et enkelt svar på. For det er enormt mye som er viktig å få gjort. Kutt av klimagasser og ombruk av materialer har en stor rolle. Særlig verdt å merke seg er at utslippene ikke har gått i riktig retning i bransjen. Bygg- og anlegg står fortsatt høyt på utslipp, selv om utslippene har gått ned de siste årene. Det må vi få gjort noe med, og for deler av utslippene så finnes det effektive løsninger, sier Sveinung Rotevatn til Fremtidens Byggenæring.

Langskip og CO2-fangst

Han trekker blant annet frem CO2-fangstprosjektet Langskip til regjeringen, som skal realiseres i løpet av 2024. Totalt vil prosjektet koste 25, 1 milliarder kroner, der staten står for 16 milliarder kroner.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– I Norge starter vi blant annet med bruk av CCS-teknologi for å skape mer miljøvennlig betong. Globalt så står tross alt sementproduksjonen for rundt 7 prosent av de totale CO2-utslippene. Får vi ned kostnadene på CCS-teknologien på sikt, da vil det bety enormt mye for utslippene. Vi har allerede gitt de første bevilgningene til Langskip i budsjettet for i år, sier han.

Ombruk er vi allerede veldig flinke på i Norge, mener han.

– Selve anleggsutslippene er det mulig å få ned gjennom bruk av biodrivstoff, og med elektrifisering. Vi arbeider også med å få opp resirkuleringsandelen på gips, sier Sveinung Rotevatn.

Å få byggebransjen til å bli grønnere, er det god timing for akkurat nå: Bærekraft, ombruk, kildesortering, energieffektivisering og sirkulærøkonomi er i skuddet som aldri før. Han forteller at det derfor er enklere å få gjennomslag for grønne, politiske vedtak.

– Som med alt annet er miljøbevissthet en pågående prosess. Når vi blir mer og mer bevisste på klimaendringene, da blir det også mer forståelse for nye regler, sier Rotevatn.

Han har ikke sansen for politikere som kun sier de skal gjennomføre det «folk vil». Årsaken er politikeres viktige rolle i å realisere endringene mot et mer bærekraftig samfunn.

– Men det er en felles oppgave å gjennomføre, og jeg har stor tro på at markedet skal jobbe frem gode løsninger. Et grep vi blant annet kan ta er å heve CO2-utgiftene, da vil grønne tiltak og strategier automatisk bli lønnsomme, sier Rotevatn.

Utfordringene for ombruk, resirkulering og fossilfritt

Men hvorfor har den grønne omstillingen i bygg- og anleggsbransjen tatt så lang tid? Og hvorfor er utslippene fortsatt så høye?

– Det er ikke så mystisk. Alle store forandringer tar tid. Og forandring som krever hjelp fra umoden og kostbar teknologi, er ikke gjort i en håndvending. På de direkte utslippene fra anleggsvirksomhet så er heller ikke batteriteknologien kommet langt nok; det er ikke enkelt å drive store maskiner på et lite batteri. Men i min oppfatning så skjer det enormt mye på omfanget av direkte utslipp – i tillegg til arbeidet på materialbruk og kildesortering. Så jeg opplever virkelig ikke at byggebransjen er en sinke nå i 2021. Mange aktører er langt fremme i skoene, sier Sveinung Rotevatn.

Han bekrefter at på avfallsgjenvinning er det fortsatt et langt stykke å gå for å nå målsetningene.

– På avfallsgjenvinning ligger Norge for lavt, på rundt 50 prosent materialgjenvinning, mens målet er 70 prosent. Vi har derfor gjort en del for å få fart på det. For eksempel så kom vi med et nytt kapittel i avfallsforskriften i 2020. Forskriften legger til rette for mer ombruk av betong og tegl. Denne typen ombruk av byggematerialer må vi gjøre mer av fremover, sier han.

Men ombruk er dessverre ikke alltid mulig, påpeker han. Blant annet er en av utfordringene med ombruk, at flere byggematerialer ikke er egnet til å brukes om igjen.

– Mange materialer kan inneholde helsefarlige stoffer. Det er for eksempel ikke så vanskelig å gjenbruke plastmaterialer som kom på markedet i fjor, men å gjenbruke materialer fra et bygg fra 50-tallet? Som ble bygget i en tid der det knapt fantes miljøreguleringer? Men jeg tenker at denne hindringen ikke er uoverkommelig, og vi er på rett vei, sier han.

Han mener det derfor er viktig at vi fremover bygger nybygg som er designet slik at de kan demonteres ned til minste bestanddel: For senere gjenbruk.

– Her ligger det en hel del muligheter. Vi har i Norge hatt noen flotte prosjekter som har gått foran i bresjen på ombruk, slik som det nyåpnede FutureBuilt-prosjektet Tullinløkka. Her har man klart hele 80 prosent ombruk. Det synes jeg er kult, og viser at det er mulig å tenke sirkulært, sier han.

Om politiske vedtak er et viktig virkemiddel for en grønnere byggebransjen, er da enkelte regelverk til hinder for ombruk?

– Da vi endret byggforskriften i 2020, så var årsaken at den var i veien for ombruk. Regelverket må vi se på og utvikle videre tilpasset dagens virkelighet. Flere aktører har sagt at en del lover og regler er i veien for at de skal bli mer bærekraftige og miljøvennlige, og deres bekymringer tar vi på alvor. Vi må alltid passe på at regelverket er oppdatert, sier han.

Grønn byutvikling: Hva med grønne tak?

Bygg har en viktig rolle i grønn byutvikling, og kanskje i byene våre spesielt, mener han.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Vi må bygge kompakt og fortette rundt knutepunkter, noe som reduserer transportbehovet. Men så bidrar denne fortettingen til at man kan ivareta grønne lunger i byene, men også utenfor byene, sier han.

Rotevatn sier at en bærekraftig by er en by med redusert transportbehov. I tillegg til en by som eksisterer i pakt med natur og mennesker.

– En bærekraftig by må ha nok grønne lunger, og menneskevennlig arkitektur. Dessuten må de ha energisystemer som er effektive, sier han.

Han ønsker å utdype, for å jobbe mot mer bærekraftige byer er tross alt punkt 11 i FNs bærekraftsmål.

– Venstre var det første partiet i norsk politikk som løftet bærekraftsmålene frem på 1970-tallet. Vi tenker bærekraft uavhengig av sektor, og også i politikken inn mot bygg. For meg er det et privilegium å jobbe med klima og miljø. Det er det viktigste vi gjør for kommende generasjoner. Vi må sørge for at vi ivaretar ressursgrunnlaget og jorda vi bor på, sier han.

Klima- og miljøministeren innrømmer at han ikke har så sterke meninger om temaet grønne tak, som del av grønn byutvikling. Mest av alt fordi et grønt tak på et nytt bygg, kan fungere som en beleilig dekkoperasjon.

– Hva hjelper det om utbygger har plassert en plen eller eng på et digert, nytt bygg - skapt av nye materialer? Men ja, grønne tak kan utvilsomt skape trivsel. De kan legge til rette for urbant landbruk og være et godt sted for pollinatorer. Dessuten kan de hjelpe med regnvannvannshåndtering. Konklusjonen er at grønne tak er en veldig positiv greie, et positivt tillegg, men ikke en erstatning for andre, enda mer viktige miljøtiltak for bygg, sier Rotevatn.

Bevaring av bygg og ny sirkulær strategi

Et viktig element i grønn byutvikling er renovering. Å klare å gjenbruke bygg som allerede er der, må vi gjennomføre mer av i fremtiden.

– I en Stortingsmelding vi la frem i fjor, så kom det ganske tydelig frem at om et bygg virkelig skal være klimavennlig – så er det best å la det stå. For å bygge nytt vil alltid skape et netto negativt klimaregnskap. En slik strategi reduserer belastningen på miljøet og på råvarer. Bonusen er at man da i flere tilfeller også ivaretar kulturhistoriske verdier. Men det har historisk vært billigst og enklest å jevne alt med jorda. Det er en utfordring, og det må bli mer lønnsomt å ikke rive ned et bygg, sier Sveinung Rotevatn.

Akkurat nå arbeider regjeringen med en ny, nasjonal strategi for sirkulærøkonomi – en strategi han håper blir ferdig før sommerferien.

– I kunnskapsgrunnlaget for strategien ble nettopp bygg, anlegg og eiendom trukket fram som en av bransjene i Norge med størst potensial for å bli mer sirkulære, sier han.

Han forteller at EUs mål og strategier, slik som European Green Deal, er et viktig grunnlag for den nye, sirkulære strategien.

– Men European Green Deal er enorm, og vi må tilpasse strategien til norske forhold. Mye av det vi har snakket om i dette intervjuet vil være aktuelt: Gjenbruk og å designe bygg for gjenbruk. Vi har til nå arbeidet mye med kildesortering og avfallspolitikk, men poenget med den strategien er å ta steget over til hele kretsløpet og livssyklusen til bygg og materialer.

Sønn av en bygningsingeniør: Søsknene er musikere

Sveinung Rotevatn er sønn av en bygningsingeniør, men selv har han mastergrad i rettsvitenskap fra UiB. Årsaken til at han ble interessert i politikk og meldte seg inn i Unge Venstre som 20-åring, var blant annet partiets miljøpolitikk.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– I oppveksten var jeg nok alltid ganske samfunnsinteressert, og valgte Venstre da jeg startet å studere på universitet. Mye fordi jeg følte det var et parti som brydde seg om miljøet. Dessuten var det et parti som bygget på et liberalt partisyn, det var viktig for meg. I tillegg er det et parti som jeg synes var balanserte på økonomisk politikk, sier Rotevatn.

34-åringen fra Nordfjordeid i Sogn- og Fjordane, er den eneste i søskenflokken på tre, som valgte jus og politikk. Broren Andreas og søsteren Marie er begge musikere. Andreas er frilans jazzmusiker og ble nettopp Spellemannsnominert, og Marie arbeider med musikk gjennom kulturskolen.

– Musikk er riktignok en viktig del av livet mitt. Jeg spilte mye da jeg var yngre, men ikke så mye nå lenger. Mine instrumenter er tverrfløyte og piano, og i fjor kjøpte jeg meg et brukt trekkspill i Kristiansand for å ta med på seiltur, sier han.

Moren, Siv, og faren, Svein, er henholdsvis fysioterapeut og bygningsingeniør. Sveinung Rotevatn sier at hovedgrunnen til at han ikke valgte verken fysioterapeut eller ingeniør, var at han ikke er en realfagsperson.

– Jeg ble tidlig eksponert for enkelte deler av byggfagene i oppveksten. Da vi fremkalte filmrullene fra ferieturene, hadde min far tatt enormt mange bilder av konstruksjoner. Faktisk gikk det mest i alle mulige typer dører. At han arbeidet med bygg hele livet, gjør nok at jeg har fått en del interesse og kunnskap om bygg, sier han.