Bård Sverre Solem, sivilarkitekt MNAL hos Eggen Arkitekter AS har jobbet mye med bærekraft, miljø og miljøvennlige byggematerialer, og anbefaler at det samarbeides på tvers av sektorer og fagområder for å oppnå resultater. Det er mange baller i luften. og mange har fokus på reduserte klimagassutslipp. Situasjonen er den at alle tiltak er like viktige, fordi de i sum vil kunne løse utfordringene våre, sier Solem.

Kort og langt

– Er det de kortsiktige eller de langsiktige effektene som er viktigst?

– Begge perspektiver er like viktige. Vi har hatt mye fokus på energibruk de senere årene som vil gi årlige gevinster og på sikt en betydelig redusert klimabelastning. Men samtidig trenger vi større fokus på dagens utslipp til f.eks. materialproduksjon ved nybygging og ombygging. Eksisterende bygningsmasse er en ressurs som bør utnyttes for å unngå produksjon av nye materialer. Samtidig må det utvikles nye produkter med lavere klimabelastning. Betong-, stål- og aluminiumsbransjen står for det desidert største utslippet til produksjon av byggematerialer i dag men de jobber iherdig for å nærme seg lavutslippssamfunnet med krav til lavere produksjonsutslipp. Trebransjen er kommet i siget og kan erstatte mye av de utslippsintensive materialene.

– Det er viktig at vi gjør flere ting samtidig: På den ene siden må vi se de store linjene, tenke overordnet og strategisk, og samtidig gå ned og fokusere på detaljene som f.eks. valget mellom gips- eller sponplater. Alt dette henger sammen i det store samspillet som naturen og miljøet er, og derfor blir det altså stadig viktigere å se det store bildet også.

Selvbedrag

– Betyr det at vi risikerer å lure oss selv, dersom vi har en overdreven fokus på detaljene?

– Ikke nødvendigvis. Men hvis vi utelater deler av perspektivet kan konklusjonene bli feil eller virkeligheten fordreid. Power House velger f.eks. å fokusere på energibalansen i sine miljøregnskap - som er et viktig perspektiv - men samtidig utelater de prosessutslippene til produksjon av materialer. For betong utgjør prosessutslippet 65% av den totale klimabelastningen og for stål og aluminium 85-90%. Dette utelates i energiregnskapet men er viktig å ta med i et miljøregnskap for å studere klimaeffekten. Treverk blir på sin side "straffet" fordi det representerer store mengder bundet energi som kunne blitt brukt til energiproduksjon framfor karbonlagring i bygg. Power House sitt fokus på energibalansen i bygg gir imidlertid viktige bidrag og kunnskap til utvikling av energigjerrige løsninger og klimagevinst på sikt.

– Det er viktig at vi gjør flere ting samtidig: På den ene siden må vi se de store linjene, tenke overordnet og strategisk, og samtidig gå ned og fokusere på detaljene, sier Bård Sverre Solem. Foto: Eggen Arkitekter AS

– Noen argumenterer for at man ved å bruke trematerialer, lagrer energi, og at det ikke er så positivt?

– Igjen handler det om å se det store bildet. Midlertidig karbonlagring i form av trematerialer i bygg er positivt inntil vi fører det tilbake til kretsløpet ved endt levetid. Da kan energien utvinnes. Vi trenger å utvikle gode og troverdige modeller for å se på alle sider av et bygg, slik at vi kan være sikre på at vi ikke narrer oss selv. Det er mange som ønsker å være bevisste i forhold til klimagass-avtrykkene vi har i våre fremtidige bygg, men vi trenger forenklede verktøy slik at alle i bransjen kan ta disse valgene.

Objektive tall

– Hva er det så vi trenger for å utvikle bedre systemer for å fange dette opp?

– Vi trenger først og fremst objektive tall som forteller den hele og fulle sannhet. Her kan sentrale myndigheter bidra. Vi trenger for eksempel ikke en Nasjonal transportplan som oppfyller Parisavtalen ved at el-bilene og batteriene produseres i utlandet samtidig som vi i Norge reduserer drivstofforbruket og klimabelastningen innen transportbransjen med 40%. Vi trenger heller ikke en Nasjonal transportplan som legger opp til 37% økning i investeringer i infrastruktur samtidig som industri, bygg- og anleggsbransjen skal redusere sine utslipp med 40% innen 2030. Dette henger ikke sammen! Sektortenking kan pynte på tallene, men gi uønskede resultater i det globale perspektivet.

Vi trenger først og fremst objektive tall som forteller den hele og fulle sannhet.

Et annet eksempel er elektrifisering av oljeplattformer basert på vindturbiner og rasering av urørt natur. I stedet for å produsere strøm på sokkelen av kortreist gass (eller framtidige havvindturbiner) skal det eksporteres strøm fra land basert på økt strømproduksjon ved vindparker. Dette bidrar til redusert utslipp i Norge og "verdens reneste olje- og gassproduksjon" men gassen blir imidlertid eksportert og brent i Tyskland eller Storbritannia uansett.

– Dermed er det felles handling globalt som gjelder?

– Ja, Vi bor på den samme kloden og er avhengige av hverandre. Det vil være bedre å benytte resirkulert armeringstål fra Mo i Rana framfor nysmeltet stål fra Kina selv om utslippene belaster det Norske klimagassregnskapet. Sannsynligvis må det ilegges en kraftig CO2-avgift på utslipp av klimagasser slik at produsenter og de som utvikler klimavennlige produkter får et konkurransefortrinn. Vi må vel erkjenne at økonomien styrer de fleste valgene. Vi må derfor iverksette økonomiske tiltak for å styre skuta i riktig retning. Derfor vil jeg slå et slag for å tenke helhetlig, slutter Solem.