Til tross for at CE-merking har vært et krav siden 2014, er det langt fra alle produsenter som har sertifiseringen på plass.

– Alle produsenter av bygningskonstruksjoner og komponenter for lastbærende stål- og aluminiumkonstruksjoner skal CE-merke sine produkter, sier Caroline Holme, revisjonsleder for Teknisk Kontrollorgan ved Kiwa Teknologisk Institutt Sertifisering as.

Tverli Aut. Sveiseservice AS er et av selskapene som har positiv erfaring med CE-merking. Selskapet leverer i disse dager rundt 8000 stålbjelker til Nasjonalmuseets nybygg som skal stå ferdig i 2019.

– Dette er en type oppdrag som vi aldri ville ha fått dersom vi ikke var sertifisert. For 70-80 % av de oppdragene vi gjør er det en forutsetning at vi kan levere CE-merkete produkter, sier daglig leder Trond Rune Egeli.

I tillegg til Nasjonalmuseet, har bedriften levert stålkonstruksjoner til blant annet Sentralen og Paleet i Oslo.

– Selv om det er et faktum at ikke alle bedrifter følger kravene, opplever vi at for de store entreprenørene er det helt uaktuelt å velge leverandører som ikke har sertifiseringen i orden. Jeg håper at kravene til CE-merking kan gjøre sitt til at de useriøse aktørene i bransjen blir færre, uttaler Egeli.

For å CE-merke produkter, må bedriftens produksjonskontrollsystem være sertifisert i henhold til NS-EN 1090-1-standarden.

– Det er ikke alle aktører innen byggebransjen som har hatt like stort fokus på CE-merking, men trenden er at det blir stadig mer bevissthet rundt dette. Særlig de store entreprenørselskapene er etter hvert påpasselige med å velge leverandører som er sertifisert, sier Holme.

CE-merking gir fordeler

I følge Caroline Holme bidrar CE-merking av byggevarer til å øke sikkerheten i bransjen,

– For entreprenørene er det en fordel at de raskt kan identifisere seriøse produsenter som tilbyr riktige materialer og har sertifisert personell til å utføre jobben. Med CE-merking blir produktene levert med ytelseserklæring og nødvendig dokumentasjon på arbeidet, legger Holme til.

«Selv om det er et faktum at ikke alle bedrifter følger kravene, opplever vi at for de store entreprenørene er det helt uaktuelt å velge leverandører som ikke har sertifiseringen i orden.»

- Trond Rune Egeli

For produsentene innebærer en sertifisering at bedriften må ha et fungerende kvalitetssystem og et produksjonskontrollsystem (FPC). Innføring av slike systemer fører til bedre oversikt, mer rasjonell drift og bedre økonomi.

Økonomiske og rettslige konsekvenser

Etter mange års arbeid med skadeanalyser har Holme erfart flere saker hvor store skader har oppstått fordi det er brukt dårlige og udokumenterte løsninger.

– Det blir på sikt billigere å bruke en leverandør med et sertifisert system i stedet for å se bort fra kravene og velge lettvinte løsninger som kan føre til ytterligere kostnader over tid, sier Holme.

Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk) følger opp når de får varsel om produsenter som ikke har dokumentasjon i orden, og kan kreve stopp i produksjonen, noe som vil gi forsinkelser i byggeprosessen.

Flere har ansvar

Produsenter av stål- og aluminiumskonstruksjoner har ansvar for å ha et sertifisert produksjonskontrollsystem og for å CE-merke produktene når de er lastbærende.

– Dette innebærer at det er produsentens ansvar å sjekke om konstruksjonen kunden ønsker er lastbærende og sikre seg det nødvendige underlaget for å vite hvilke krav som skal følges. Mens det er ansvaret til kjøperen, altså entreprenøren/byggherren, å velge bedrifter med godkjent produksjonskontrollsystem og gi nødvendig underlag til produsenten, enten til prosjektering eller ferdige tegninger når det bare er tilvirkning som skal utføres, avslutter Holme.