LES:Burde arkitekter fått bind for øynene oftere?

Wilhelms team jobber mye med helsebygg i hele Skandinavia, og er bevisste på helseeffekten av det akustiske miljøet.

Bedre lyd og lys ga bedre helse

Undersøkelser gjort mellom 2016 og 2019, ved Arkitemas nye somatiske sykehus og psykiatriske institusjoner i Region Syd i Danmark, viste noe oppsiktsvekkende: Akustiske tilpasninger og døgnrytmebelysning hadde stor effekt.

Foto: Arkitema

– På det meste hadde bruken av sovemedisiner til pasientene gått ned med 70 prosent. Akustiske tilpasninger gjorde vi etter romfunksjon, i tillegg til støydemping. Dessuten fikk vi på plass helsebyggene døgnrytmebelysning. Kombinert viste tiltakene seg å være positive for trivselen hos pasientene, og reduserte sykefraværet hos de ansatte, sier den danske arkitekten Wilhelm Berner-Nielsen, markedsdirektør og partner i Arkitema.

Ikke kun en visuell yrkesgruppe

Han sier at selv om arkitekter er veldig visuelle, så bruker arkitekter også alle de andre sansene i oppfattelsen av bygg og rom.

– Det skjer helt intuitivt. På arkitektskolene i Danmark kurses vi i å bygge akustikk, på lik linje med mange andre fagdisipliner. Akustikk inngår nesten alltid blant en eller flere oppgaver under studiene. Her blir den akustiske dimensjonen utforsket gjennom konkrete prosjekteksempler. Dessuten besøker vi ulike bygninger der akustikken har hatt en betydelig innvirkning på utformingen av utsiden eller interiøret, sier han.

Foto: BAS

Sivilarkitekt Cecilie Andersson, og prorektor ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS), sier det til en viss grad er sant det akustiker Tor Halmrast sier:

– Arkitekter bør nok bli flinkere til å høre byggene. Men jeg tror at norske arkitekters utfordring er selve rammen rundt mange byggeprosjekter. De ulike faggruppene får ofte ikke mulighet til å jobbe sammen tidlig nok. Det er mye bedre å forebygge enn å reparere, sier hun.

Musikk til studentene

Kurset «Akustiske rom» har alltid vært del av BAS, og bakes inn i undervisningen på ulike måter.

– De siste årene har vi arrangert Ocean Space, med blant annet lydopptak og støyproblematikk under vann som tema, sier Andersson.

Høyskolebygget var tidligere et fôrblanderi, og har derfor mange silokamrene med helt spesielle akustiske kvaliteter. Etterklangstiden er på over 7 sekunder.

– Noen vil kanskje si at vi har utfordrende akustiske forhold. Men musikere og komponister har jobbet med spesialkomponerte verk som utnytter disse forholdene. Det har også stor verdi for arkitektstudentene våre at de eksponeres for alle de ulike musikkprosjektene, sier hun.

TEK17 og god lyd

President i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og sivilarkitekt Adnan Harambasic, sier byggtekniske forskrifter kan komme i veien for riktig akustikk.

Foto: NAL

– Jeg er helt enig med Tor Halmrast i at arkitekter kan bli flinkere til å høre bygg: Ikke minst bruke lyd bevisst i arbeidet med å skape gode oppholdsrom. TEK17-forskriftene kan dessverre komme i veien for unike, akustiske opplevelser noen ganger, sier han.

Han sier at arkitekter i historisk perspektiv ofte brukte akustikken helt bevisst:

– Det er mindre av dette i dag. Et godt eksempel er kirker. Mange gamle kirkerom hadde en egen klang, og kunne sånn sett «høres». Nå er akustiske tilpasninger som oftest forbeholdt spesielle rom for konsert- og teaterutøvelsen. Men i arbeidet med studenter og ungdom, så har flere norske aktører brukt lyd og akustikk for å bevisstgjøre dem om denne dimensjonen ved arkitekturen, tilføyer Adnan.

LES:Burde arkitekter fått bind for øynene oftere?