For hver dag som går, blir samfunnet vi lever i, mer tilkoblet. Vi omgir oss med mer eller mindre smarte nettilkoblede dingser, som lar oss skru på robotstøvsugeren mens vi sitter på T-banen og sjekke batterikapasiteten på Teslaen fra sofaen. Samtidig vet vi at vi i snitt scroller 90 meter hver dag på dingsene våre.

Med alle disse tilkoblingspunktene og meterne med informasjon vi tar inn, er det enorme data i spill. Data er avgjørende for samfunnets kritiske infrastruktur, og vi omgir oss stort sett med ulike former for data 24/7.

For å håndtere disse enorme datamengdene trenger vi datasentre – de er avgjørende for at vår moderne infrastruktur skal fungere.

– Det er ikke til å komme utenom at det med denne veksten følger en betydelig utfordring: høyt energiforbruk. I 2022 brukte norske datasentre rundt 1 TWh, tilsvarende 0,8 prosent av Norges totale strømforbruk. Dette tallet forventes å stige til 5 TWh i 2030, som vil utgjøre 3,5 prosent av det totale strømforbruket. Så vi har å gjøre med det som omtales som en av verdens raskest voksende næringer.

Det forklarer Mathias Grannes, som er datasenteransvarlig i Coromatic AS, spesialister på kritisk samfunnsinfrastruktur. Han legger til:

– Det er klart at vi må gjøre noe med denne situasjonen og at det ikke kan fortsette i samme spor uten at det tas grep. Den gode nyheten er at det faktisk er gode sjanser for å ikke bare bremse energiforbruket, men også snu det til en stor fordel for samfunnet.

Gjenbruk av overskuddsvarme

Datasentre har potensialet til å bli energiressurser ved å gjenbruke overskuddsvarmen de produserer – faktisk kan de frigjøre nesten like mye strøm som de selv forbruker, ifølge Grannes. Han fremholder at med riktig teknologi kan nesten all den energien som forbrukes bli tilbakeført til samfunnet i form av varme.

– Denne varmen kan brukes til oppvarming av for eksempel næringsbygg og svømmehaller, eller til ulike industriprosesser som krever varme, illustrerer Grannes. Han lister opp flere ulike måter varmen kan gjenbrukes på:

– Den første og kanskje mest åpenbare metoden er nærvarme. Varmen fra datasentre er det vi kaller lavtemperert, men har likevel et stort potensial for å redusere både kostnad, forbruk og belastning på strømnettet. Om vi benytter denne overskuddsenergien kan vi heller frigjøre strøm til andre formål.

Ørret og kjølevann

En annen måte er å gjenbruke varmen til industrielle formål. For eksempel har både Sverige og England hatt suksess med å bruke denne varmen i matforedling og andre varmeintensive prosesser. For norske forhold er oppdrettsnæringen en høyaktuell kandidat.

– Hima Seafoods, som har bygget verdens største landanlegg for ørretoppdrett på Rjukan, bruker overskuddsvarmen til ørretoppdrett og får kaldt kjølevann i retur, forklarer Grannes.

På spørsmål om hva som faktisk skal til for å realisere dette potensialet, hevder han at det nok kreves betydelige investeringer i teknologi og infrastruktur.

– Varmepumper og varmevekslere er noen av nøkkelkomponentene som kan konvertere overskuddsvarme. Man kan også gjøre mye med lavtemperaturvarme som kan benyttes til nærliggende industrier, men dette krever at man prosjekterer for høyere temperaturer på kjøleanlegget. Utviklingen med nye AI-maskiner som nå installeres i datasentrene og kjører på høyere temperaturer er veldig positivt med tanke på gjenbruk av overskuddsvarmen. Da får vi høyere returtemperatur, noe som kan utvide forbruksområde for varmen. Det viktigste er at disse systemene designes med tanke på gjenbruk for å sikre optimal energiutnyttelse, sier han.

Vi har alle kortene på hånden

Uten innovasjon og reguleringer vil energiforbruket til datasentre bare øke. Dette vil kunne legge ytterligere press på kraftnettet og føre til behov for nye kraftutbygginger – med tilhørende miljømessige konsekvenser. Det positive er at det allerede legges ned betydelige investeringer i forskning og utvikling, både hos bransjen selv og i akademiske miljøer.

– Datasenterindustrien er i stor vekst, så det er nå vi har sjansen til å planlegge gjenbruk av overskuddsvarmen. Dette krever investeringer i teknologi og infrastruktur, men fordelene, både miljømessige og økonomiske, er betydelige, fastholder Grannes, og legger til at det offentlige også må bidra til å forsøke å samlokalisere datasentre med varmekrevende industri eller boligområder egnet for fjernvarme.

– Muligheten for en lys og grønn digital fremtid ligger der – men det gjelder for bransjen og det offentlige å gripe den, avslutter han.