– Lager vi glass av sand, soda og kalk, varmebehandler vi 1.200 kilo råmaterialer og får 1.000 kilo glass. Får vi tak i gammelt glass, kan vi relativt raskt smelte det om til nytt glass. I den primære prosessen alene sparer vi noe slikt som 30 prosent av energien. I tillegg blir CO2-utslippet ytterligere redusert i de videre prosessene, forteller technical specification manager Oskar Storm i glassprodusenten Saint-Gobain.

Storm er en ildsjel som aktivt jobber for i større grad gjenvinne gammelt glass til nytt glass. Saint-Gobain jobber derfor med blant andre Ragn-Sells og norske Ruteretur AS.

Norge kan gå foran

– Om 15 år deponerer vi ikke lenger bil- eller annet vindusglass. Ruteretur er et foregangsprosjekt i så måte. Norge kan kanskje bli det første landet i verden som gjenvinner alt slikt glass. Ruteretur har i 20 år gjenvunnet isolasjonsglass med PCB. Dere har altså allerede en infrastruktur på plass for slik gjenvinning, mener Storm.

Hos Regionens Hus i Gøteborg endret de valg av fasade fra en type dobbel fasade kalt hybridfasade, til solskjermingsglass og innvendig sotskjerming. Fasaden ble 30 prosent billigere og de sparte minst 30 prosent utslipp av CO2. Foto: Lasse Olsson/Saint Gobain

Hos Glass og fasadeforeningen er prosjektleder for glass Per Henning Graff enig:

– Det er viktig at vi unngå overforbruk av naturressursene, og arbeidet med å gjenvinne gammelt bygningsglass er svært viktig. Av det glasset som blir gjenvunnet i Norge i dag, går nærmere 100 prosent til Glava som en viktig bestanddel i glassull. Når det gjelder firmaer i Norge som produserer og bearbeider glass, så har samtlige en ordning for å levere kapp og avskjær til Glava, slik at dette kan gjenvinnes til glassull.

– Per i dag har vi ikke gode systemer for å returnere avskjær fra produsenter til floatverkene, der det kan bli nytt bygningsglass igjen. Så vi i Glass og Fasadeforeningen gir full støtte til Oskar, som jobber knallhardt med dette.

Ser mer funksjonalitet

I fremtiden vil glassfasader ikke bare i større grad være gjenvunnet. Det vil også komme med flere funksjoner enn hva som er tilfelle i dag, mener Graff.

– Vi jobber med mye spennende når det gjelder blant annet elektrokromatiske glass, altså glass med en lysgjennomgang som styres ved hjelp av elektronikk. Poenget er å skjerme for solvarme og innsyn. Vi kommer til å se langt mer energiproduksjon i fasadene fremover. Solcellene vil dessuten bli mer eller mindre transparente, og brukes i de deler av fasaden som vi også ønsker å se ut og inn gjennom.

– Dessverre er det også slik at beskyttelse og sikring er blitt viktigere. I moderne glass har vi muligheter til å oppfylle alle krav knyttet til sikkerhet. Glass med motstand mot brann har vært i bruk lenge, men jeg tror vi vil se slik glass komme i mer «arkitektvennlige» utgaver. Vi har i dag brannsikkert glass som vi kan bruke på helt andre måter enn hva vi kunne for ti år siden, sier Graff.

– Med tanke på prosjekter som Regjeringskvartalet, tror jeg også at vi vil se nye typer glass og kombinasjoner av glass. Dette er et fagområde hvor det naturlig nok hviler en viss grad av taushet. Det finnes allerede fantastiske produkter som gir veldig god beskyttelse mot skudd, eksplosjoner og innbrudd.

Kan erstatte sand

Stefan Karlsson hos Rise – tilsvarende Sintef i Norge – forsker innen glassteknologi, inkludert på tynnere og sterkere glass.

– Vi ser på muligheter for å herde glass kjemisk. Dette er en metode for herding av glass som så langt ikke har vært benyttet i forbindelse med bygg og fasader i større grad. Det er imidlertid brukt i mobiltelefoner og gir et veldig sterkt glass, forklarer Karlsson.

– Et annet trekk fremover vil være økt funksjonalitet i fasadeglass. Vi kan hente energi via solceller i glass, men det vil ta litt lenger tid før vi også kan lagre energien i fasaden. Intergrete solceller i fasader vil vi uansett absolutt se mye mer av fremover. Kanskje vil vi også fange mer solvarme i byggene på denne måten, allerede om ti år. Lagring av energi ligger nok litt lenger frem i tid.

– Om ti år vil vi kanskje også ha funnet metoder for å produsere glass, hvor vi bruker mindre sand. I fremtiden vil vi også produsere silisiumoksid syntetisk, dette gjøres allerede i dag for optiske fibre. Kanskje kan vi til og med dyrke planter som kan ta opp kisel organisk. Dette er noe som foreløpig kun foregår på et forskningsnivå. Den store utfordringen er å kunne gjøre noe slikt i en stor skala. Det trengs langt mer forskning, blant annet for å finne vekster som kan være effektive nok til å ta opp i seg kisel, sier Karlsson.

– En utfordring for glassindistrien er å gjøre produksjonen blåsefri. Det er alltid en utfordring å unngå bolbler i glasset. I dag bruker vi lutningmidler til det. Vi fjerner altså bobler med en kjemisk metode. Denne lutringen er ikke spesielt miljøvennlig. Vi trenger en annen metode for å oppnå samme effekt. Vi ser derfor på noe vi kaller mekanisk lutring. Vi bruker ultralyd, men det er på et veldig tidlig stadium. I teorien er det imidlertid noe som kan fungere og som kan gjøre glassproduksjon både mer miljøvennlig og energieffektiv.