Administrerende direktør Terje Bygland Nikolaisen er fra årsskiftet ny sjef for Sykehusbygg, og Fremtidens Byggenæring har snakket med ham etter de 100 første dagene.

– Og dette har overhodet ikke vært en skremmende reise, forsikrer han: Tvert om har han møtt massevis av spennende kompetanse og ressurssterke folk som han ser fram til å jobbe sammen med i årene som kommer. Den første tiden har gått med til å møte folk, «forstå» samfunnsoppgaven og sette seg inn i prosjektporteføljen, forteller han. Men hverdagen er full av beslutningstaking, og det er han også godt i gang med. 

Skiftet beite

– Du var jo toppsjef i rådgivningsfirmaet COWI før du ble leder av Sykehusbygg. Hvorfor dette bransje-byttet, og hvorfor kom det nå?

– La meg svare på det siste spørsmålet først: Hvorfor akkurat nå? Svaret på det, er vel i grunnen at jeg nylig har bikket 50 år, og har gått opp med meg selv at dersom jeg skulle finne på noe annet i mitt yrkesliv enn det jeg har jobbet med i de seinere årene, så var tidspunktet for å initiere endring akkurat nå. Så da denne muligheten bød seg, var jeg ganske sikker på at dette var noe som ville passe meget bra for meg, og så langt har jeg fått solide tilbakemeldinger, og ikke minst gjort iakttagelser som viser at jeg hadde rett. Her har jeg kommet til et sted jeg kommer til å trives svært bra, og da kan jeg også komme inn på den første delen av spørsmålet, nemlig hvorfor akkurat dette skiftet: Jeg har som sagt arbeidet med utgangspunkt i rådgivende ingeniør-markedet i en årrekke, så å ta skrittet til «andre siden av bordet» virket veldig spennende. Og så langt har jeg også fått bekreftet dette.

– «Det lykkelige valg», med andre ord?

– Tja, det å endre beite er vel neppe noe man bør holde på med for ofte, men jeg opplever selv at jeg gjorde et gjennomtenkt og bevisst valg, og har som sagt fått dette bekreftet så langt. Nå er jeg forberedt på å bidra med alle krefter til å utvikle den organisasjonen jeg er satt til å lede. Dette skjer ikke uten en viss porsjon med ydmykhet, fordi jeg vet meget godt at Sykehusbygg er en organisasjon av selvgående og selvstendige medarbeidere.

– Enkelte vil kanskje mene at det er en utfordring mer enn en velsignelse?

– Jeg ser på medarbeiderne som vår fremste ressurs, og har det som det klare utgangspunkt. Men vi skal også være klar over at dette er en organisasjon som har vokst meget raskt, og som derfor også har behov for tilførsel av struktur og standardisert samhandling, sier han ettertenksomt.

Kone og barn

– Hva er din sosiale status?

– Jeg er gift, og har to barn på henholdsvis 13 og 17 år.

– Men likevel har du tid til fritidssysler?

– Å, jada. Jeg ser på meg selv som relativ aktiv og er glad i friluftsliv. Om vinteren er det gjerne langrenn og Telemarkskjøring som står på programmet, og har de siste årene med stor glede tatt opp igjen klatring som en yndet fritidsaktivitet både sommer og vinter. Det er viktig å ha et liv utenfor jobben også. Vi kunne ha snakket mye om det, men jeg opplever altså at slike aktiviteter er en styrke, spesielt når arbeidsdagene blir lange og mye av dagen går stillesittende i møterom og på kontoret, sier han ettertenksomt.

– Hvordan opplever du overgangen til den nye jobben din?

– Vel, jeg kom jo til en organisasjon som jeg kun kjente fra utsiden tidligere. Det betyr at man naturlig nok trenger noe tid til å bli godt kjent med historie, kultur, menneskene og prosjektene. Dette er jo også en virksomhet som har vokst betydelig siden opprettelsen i 2014 og har og skal løfte store og viktige samfunnsoppgaver. Men jeg synes selv at jeg har kommet et langt stykke på vei, og betrakter meg selv som operativ og vel i gang!

– Kommer du til å bli en aktiv leder også i forhold til eiere og politisk nivå?

– Når man har en jobb som min er det en naturlig følge at man gjør det man kan for å bidra til å skape et best mulig grunnlag for de instanser som skal fatte beslutninger som i neste hånd kommer til å påvirke Sykehusbygg sine rammebetingelser.

For det er ikke småtterier han og hans medarbeidere er satt til å forvalte av samfunnsressurser.

– Det er også ganske formidable oppgaver som står foran Sykehusbygg i årene som kommer, slår han fast.

Solid bredde

– Om du skulle oppsummere inntrykket ditt nå etter de første 100 dagene som toppsjef hos Sykehusbygg, hva ville det være?

– Jeg tror nesten det første jeg vil si om det, er at jeg har møtt en organisasjon med stor bredde i kompetanse og arbeidsfelt. Jeg er imponert over det jeg har møtt hos kolleger og medarbeidere i organisasjonen.

– Og det sier du, som har 25 år i byggebransjen, hvorav de siste 13 årene i COWI?

– Ja, jeg gjør det, så kan man vel kanskje si at jeg har god bakgrunn for å mene noe om akkurat dette, smiler han. Ikke at han på noen måte vil underkjenne den kompetansen han har opplevd og vært en del av tidligere, men her har han møtt en bredde og en variasjon i kompetansen som han opplever som unik.

– Kan du utdype det nærmere?

– Gjerne! Her har vi for eksempel en stor tetthet av leger, sykepleiere, logistikkspesialister og annet helsepersonell. Det gir oss dybde, vinklinger og synspunkter, men først og fremst kunnskap og forutsetninger man ikke finner i andre utbyggingsorganisasjoner. Dette er uvurderlig for oss i Sykehusbygg og selve grunnlaget for å kunne levere på samfunnsansvaret vårt. Med dette som bakteppe er det derfor av største betydning at vi har bred sykehuskompetanse å trekke på i tillegg til de rene ingeniørtekniske fagområdene. Hvorfor dette er viktig, sier nesten seg selv, men jeg har likevel lyst til å poengtere det, sier han med ettertrykk: Vi skal etablere og utvikle funksjonelle arealer og sykehus for fremtidens pleie av befolkningen. Det krever kunnskap, innlevelse og ikke minst evne til samarbeide på tvers av fagområder, profesjon og svært kompetente miljøer i helseforetakene. Det har jeg funnet hos staben her i Sykehusbygg, og det er jeg både imponert og glad for. At vi har alt dette tilgjengelig, gjør oss i bedre stand til å utføre vårt samfunnsoppdrag.

Omfattende

– Et samfunnsoppdrag som må kunne sies å være relativt omfattende?

– Det vil jeg mene at vi kan påstå. Det er jo slik at alle prosjekter innen vår sektor som har en kostnadsramme på over 500 millioner i utgangspunktet skal ledes av Sykehusbygg på vegne av helseforetaket. Vi står overfor en formidabel investering innen spesialisthelsetjenesten, for vi snakker om en samlet investering i størrelsesorden 10-14 milliarder kroner – hvert år –de kommende årene. Det er altså snakk om betydelige samfunnsressurser som skal realiseres, og det skal vi forvalte på best mulig måte. Det gjør vi best når vi samarbeider tett med sykehusene og helseforetakene, der vi kan bidra med strukturerte og gjennomarbeidet gjennomføringskompetanse som er utviklet over tid gjennom erfaringsoverføring og standardisering og gjenbruk av løsninger.

Forutsigbarhet

– Er det noe du kunne ønske deg annerledes fra de bevilgende myndigheters side?

– Jeg er ikke i en posisjon til å si at jeg ønsker meg at noe skulle vært annerledes. Det er staten, gjennom Helse- og omsorgsdepartementet som eier de regionale helseforetakene. Og det er staten gjennom de regionale helseforetakene eier helseforetakene. Det er altså eierne som beslutter og finansierer byggeprosjekter som vi er involvert i. Sett fra vår side er imidlertid forutsigbarhet med tanke på oppstart og gjennomføring av prosjektene sentralt for vår planlegging. Effektiv planlegging og gjennomføring fordrer ønsket om mest mulig kontinuitet i realiseringen uten unødig stopp og revurdering av tidligere beslutninger. Her har imidlertid også Sykehusbygg en viktig rolle. Høy kvalitet på faserapporter, analyser og øvrig beslutningsgrunnlag reduserer behov for stopp og nye alternativvurderinger som kan forsinke opprinnelig tidsplan.

– Betyr det at det kan tenkes at du vil engasjere deg i den politiske debatten?

– På ingen måte! Men jeg mener det er viktig å forstå den politiske prosessen og hvordan den påvirker våre rammebetingelser. Jeg mener også at vi i Sykehusbygg er i stand til å gjøre en enda bedre jobb dersom vi «ser» de politiske uenighetene som ofte «treffer» prosjektene vi jobber med, og ha dyp respekt for de lokale og regionale diskusjonene som følger både før og etter beslutninger om eksempelvis lokalisering av nye sykehus er tatt.

– Hvorfor ser du slik på det?

– Fordi jeg mener det er avgjørende at vi i Sykehusbygg er tydelig på vår rolle i helheten, og skiller profesjonelt mellom dét, og kraften og viktigheten av et engasjert lokalsamfunn.

Applauderte opprettelsen av Sykehusbygg

– Hvordan har utviklingen vært etter opprettelsen av Sykehusbygg?

– Det har skjedd mye i Sykehusbygg siden opprettelsen i 2014. Begrunnelsen for opprettelsen var behov for samordning av kompetanse og bemanning, aktiv erfaringsdeling mellom prosjekter og helseforetak og ikke minst et ønske om å standardisere prosesser, verktøy og løsninger. I tillegg stod, og står, spesialisttjenesten ovenfor store investeringer i nye sykehusbygg fremover. Jeg var en av mange som applauderte etableringen av Sykehusbygg, og mente at helseforetakene ville tjene på større grad av samarbeid på tvers, og over tid opptrå mer samordnet og forutsigbar som byggherrer og utbyggingsorganisasjon. Det mener jeg selvfølgelig fortsatt! Jeg mener også at vi har vist at begrunnelsen bak etableringen var både god og riktig, og arbeidet som blant annet er gjort gjennom standardiseringsarbeid av prosjektfaser, funksjoner, rom og gjennomføringsprosesser bærer frukter. Vi skal imidlertid videre.

– Ja, hvordan ser fremtiden til Sykehusbygg ut?

– Takk for spørsmålet, sier han med et smil. Sykehusbygg har vokst, i tråd med forventningene, siden 2014 og er nå involvert i prosjekter over hele landet. Fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. I særdeleshet rigger vi oss nå til å videreføre og realisere planene for store sykehusutbygginger på det sentrale øst-landet. Vi er selvfølgelig i tett dialog med eierne om videre utvikling av virksomheten og ikke minst hvordan vi over tid både utvider og forsterker samarbeidet mellom helseforetakene og Sykehusbygg for økt verdirealisering. Våre to hovedbein vil imidlertid stå fast: det viktige standardiseringsarbeidet, herunder erfaringsoverføring, og ledelse av de store utbyggingsprosjektene.

– Vil bransjen og omgivelse oppleve et annet Sykehusbygg under din ledelse?

– Vel, det gjenstår nå å se, da. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av å gjennomføre raske endringer for å bevise ny ledelse og lederkraft. Det jeg imidlertid er opptatt av, er å videreutvikle ett sterkt og aktuelt Sykehusbygg hvor landets beste kompetanse innen planlegging og realisering av nye sykehusbygg er samlet. Men vi skal også være en troverdig og god samarbeidspartner for helseforetakene og byggebransjen. Jeg er opptatt av at vi fremstår som forutsigbar i vårt møte med bransjen, med tydelige gjennomføringsmodeller, og samtidig være en foretrukken samarbeidspartner og utbygger for aktørene.

– Hvordan skal dere klare det da?

– Sykehusbygg skal alltid vurdere hvilken gjennomføringsmodell det enkelte prosjekt er best tjent med, hvor forhold som kompleksitet, beliggenhet, konkurransesituasjon og særskilt risiko er sentrale i vurderingen. Nær og tillitsfull dialog med markedet er da avgjørende. Vi vil fortsatt gjennomføre prosjekter både med tidlig involvering av entreprenører i samspillkontrakter og mer tradisjonelt med byggherrestyrte, oppdelte entrepriser. Vi skal alltid realisere det riktige prosjektet!

– Hvordan opplever du markedet og konkurransesituasjonen om dagen?

– Vårt interne marked er, ikke særlig overraskende, meget godt. Prosjektene og oppgavene er mange og porteføljen for Sykehusbygg økende. Jeg synes det er gledelig at aktiviteten er stor i alle våre 4 helseregioner. I den nordligste landsdelen er mange av prosjektene i en tidlig fase, mens vi eksempelvis i Stavanger nå for alvor går i gang med byggearbeidene på SUS2023 for Helse Stavanger. I Oslo og Drammen planlegges gigantutbygginger og vi har akkurat landet samspillkontrakt med entreprenør vedrørende nytt psykiatribygg i Kristiansand.

– Så er det jo også slik at aktiviteten i byggebransjen er generelt høy. Det er, som tidligere sagt, derfor viktig at Sykehusbygg er tett på markedet og «treffer markedet» med våre prosjekter, og slik sikrer både konkurranse og maksimal gevinst av investeringene. Vi ønsker å være innovativ i vår prosjektgjennomføring, og realisere gevinster som ny teknologi gir oss, for eksempel når det gjelder digitalisering, robotisering og økt industrialisering i byggeprosessen.

Vår største ressurs

– Hvor blir det av enkeltmennesket i Sykehusbygg i denne utviklingen?

– Et godt og viktig spørsmål! I en kunnskapsvirksomhet som Sykehusbygg er dyktige og motiverte medarbeidere vår desidert største verdi og ressurs. Jeg er opptatt av at dette skal gjennomsyre vår ledelse og bedriftskultur. Våre medarbeidere er høyt kompetente og selvstendige, men skal selvfølgelig også oppleve utvikling og styrken det er å jobbe i velfungerende team. Med det sagt,- Sykehusbygg har vokst raskt og vi har rekruttert mange nye siden 2014. Vi er nå ferdige med etableringsfasen og det er behov for å jobbe enda mer strukturert og samordnet med personal- og medarbeiderutvikling enn hva man kanskje kunne «ta seg råd til» i en tidlig etableringsfase.