Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad startet byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte.

Både Statsbygg og høyskolen selv har høye miljøambisjoner, og begge er med i Klimapartnere Hordaland.

– Vi tar med en del Digibygg-prinsipper, men det er ikke fullt ut et Digibygg, sier prosjektleder Per Jørgen Østensen i Statsbygg.

I tillegg til å få bygget sertifisert til BREEAM Excellent skal de ha 40% reduksjon av utslipp fra materialer i forhold til referansebygg, og energibruk i driftsfasen skal dekkes av bygget selv. Det gir noen utfordringer, blant annet for arkitektene.

– Det er krevende å få alt til å fungere sammen. Vi må ha blant annet ha ekstra vurderinger på materialbruk, sier sivilarkitekt Ivar Lunde, partner i L2 arkitekter.

Store besparelser

Statsbygg og Høyskolen har delt driftsansvar for byggene. I bygget som stod ferdig 2014 var også miljø i fokus. Etablering av energibrønner for varme- og kjøleanlegg har bidratt til et redusert energibehov på nærmere tre millioner kWt i året.

– Selvsagt er det noen brukertilvenninger. Man må lære seg hvordan solavskjerming fungerer, og vi har måttet flytte på noen sensorer for tilstedeværelseskontrollen som styrer lys og varme. Men det har gått seg fint til, sier Knut Erik Kismul, prosjektleder for Campus Bergen i Høgskulen på Vestlandet.

– Selv om nybygget har enda større miljøambisjoner, så er vi kjent med de teknologiske prinsippene. Vi forventer at brukeropplevelsen vil bli ganske lik den i Kronstad 2014, sier han.

Bygningskroppen blir veldig godt isolert, og anlegget vil sørge for nødvendig ventilasjon – men det blir mulig å åpne vinduene.

– Det har noe med komfort å gjøre. Det føles bedre mentalt når man har muligheten til å lufte, sier Lunde.

Høgskulen på Vestlandet

Brutto bygningsareal: 14 300 kvm. Totalentreprenør Kruse Smith Entreprenør, L2 arkitekter, rådgivende ingeniører Sweco, totalteknisk entreprenør Apply TB. Kostnadsramme: 532 millioner kroner

Klimapartnere Hordaland

Klimapartnere Hordaland ble lansert i 2014 som et prosjekt i regi av Norsk Klimastiftelse. Målet er at offentlige og private virksomheter i samarbeid skal redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i Hordaland

Godt dagslys

Selv om det er flere moderne bygninger på Campus, har man tatt vare på flere av NSBs gamle verkstedbygninger. Det eldste er Maskinverkstedet fra 1911 som huser kafeen. Biblioteket ligger i Snekkerverkstedet, der de originale vinduene er beholdt.

– Byggene er fine, men de skal også være anvendbare. Her har vi aktiviteter som studenthus, bibliotek, kantine og idrettshall. Alle undervisningsrom ligger i nye bygg, forteller Kismul.

Nybygget som nå kommer, danner en tredje side av Kronstad-plassen, den fjerde vender ut mot Bybanen.

– Vi har søkt å skape en helhet for Campus Kronstad. Jeg tror det nye bygget vil harmonere godt med eksiterende bygningsmasse, sier Lunde.

Et sentralt atrium får grønn beplantning. Overbygg i glass stenger regnet ute og slipper lyset inn.

«Også fremover tror jeg det innen akademia vil være verdifullt å kunne møtes for å lære og å diskutere.»

- Åse Birgitte Skjærli

– Smale bygningskropper og valg av materialer gjør at det slippes mye lys inn i byggene, sier Lunde.

– Vi er også opptatt av at det skal være godt dagslys i rommene, og dagslys er helsebringende, sier han.

Lavutslipps byggeplass

Energikravet ZEB-0-eq er ambisiøst. Fornybar energiproduksjon skal kompensere for alt klimagassutslipp fra drift av bygningene, minus utslipp knyttet til pc-er og annet brukerutstyr. For å løse dette kravet må netto energibehov minimeres innenfor alle områder.

– Deler av energibehovet dekkes inn med lokal produsert energi. Det vil bli foretatt en utvidelse av eksisterende brønnpark og det monteres solceller på taket, sier Åse Birgitte Skjærli, prosjektleder II i Statsbygg.

Det vil blant annet bli benyttet adiabatisk kjøling, en prosess som skjer uten noen form for utveksling av varme (eller masse) med omgivelsene. Ved å tilføre luften fuktighet oppnår man en temperatursenking ved samme energiinnhold i luften.

– Sammen med brukerne finner vi ut hvordan digitalisering kan legge til rette for en bedre utnyttelse av bygget, sier Østensen.

Statsbygg ville helst ha nullutslipp også i byggefasen, men ikke alle aktørene har kommet langt nok til at de klarer det.

h2>«Vi er også veldig opptatt av at det skal være godt lys i UV-rommene, og dagslys er helsebringende.»

- Ivar Lunde

– Vi har en dialog med aktørene for å få til lavutslipps byggeplass. Utførende entreprenør må strekke seg for å møte premissene, sier Skjærli.

– Energibrønner på anlegget kan brukes for byggtørk, alternativt kan det benyttes fjernvarme. Det etterspørres bruk av biodiesel i anleggsmaskinene og solceller til byggestrøm, forteller hun.

Det blir automasjon og digital FDV-dokumentasjon i byggefasen. Prosjektet skal ha kildesortering av avfall på byggeplass, og målsetningen er en sorteringsgrad på over 90 %.

Bygger for fremtiden

Tomten er greit regulert, men de må ta hensyn til arbeid med Bybanen rett ved.

– Den nye linjen vil krysse den eksisterende på Kronstad, så studentene får stasjon på begge linjene. Det er bra for dem – og det er bra for miljøregnskapet. Vi bygger for fremtiden, bygget skal kunne stå i 150 år, sier Østensen.

– UV metodikken vil være i endring, men også fremover tror jeg det innen akademia vil være verdifullt å kunne møtes for å lære og å diskutere, sier Skjærli.

At det foregår byggearbeider på området forstyrrer noe, men for enkelte kan det bli en berikelse.

– Byggefasen vil selvsagt by på utfordringer, det er ikke bare enkelt med en rigg tett på. Men på Institutt for byggfag synes de nok det er kjekt å ha en byggeplass så nærme. De får de se praktisk arbeid på nært hold, sier Kismul.