– Det letteste er å kjøpe nytt, så det handler mye om å gidde. Løsningene er der. Særlig når det gjelder det tekniske, har de prosjekterende rådgiverne og entreprenørene allerede konkrete løsninger. Vi som konsulenter og rådgivere må imidlertid være flinke til å påvirke byggherrer og utbyggere til å tørre å stille de riktige kravene.

Metier leverer prosjektledelse, primært for byggherre og utbyggere. De leder byggeprosjekter fra A til Å, med enkelte unntak.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi jobber med Entra på St. Olavs plass 5, hvor et eldre bygg fra 1969 ikke lenger er lukket og utdatert. Nå er det blitt et moderne, særegent og mye mer utadrettet kontorbygg. I tillegg er det skapt flotte næringslokaler på gateplan, med kafé, restaurant og utested. Entra ville transformere bygget, og Metier har stått for prosjektledelsen fra tidligfase til ferdigstillelse.

Prosjektet sertifiseres etter BREEAM Very good, i tillegg til at det skal sertifiseres etter BREEAM In-Use Excellent for driftsfasen.

Personavhengig

Miljøvennlige prosjekter er avhengige av at riktige personer er involvert. På toppen – altså hos byggherre – er det viktigste utgangspunktet at beslutningstakeren stiller miljøkrav tidlig; uansett om byggherren gjør det selv eller får hjelp, forteller Krøvel.

– I tillegg trenger vi rådgivende ingeniører, arkitekter, entreprenører og konsulenter som trekker i samme retning, og som ønsker å finne så grønne løsninger som mulig.

– De offentlige kravene er egentlig bare et minimum. Utover det må det være vilje hos de som bygger. Det er svært mye slik vilje der ute.

Selv om mange fortsatt er redde for hvordan miljøvennlige tiltak påvirker prosjektkostnaden, mener prosjektlederen at vi er kommet så langt at det er en viss angst der ute for ikke å gjøre de riktige valgene - i et miljøperspektiv:

– Mange aktører er svært opptatt av å vise at de henger med i tiden, og det er ventet av moderne bygg at de er tuftet på gode, grønne løsninger.

Bygg minst mulig nytt

Det aller enkleste grepet for å gjøre bygg mer miljøvennlige er å redusere arealbruk. Dette er også det viktigste, ifølge prosjektlederen.

– Den kvadratmeteren som ikke bygges, er den mest miljøvennlige av dem alle. I dag er det blitt mye viktigere å ikke bygge flere nye kvadratmetere enn hva vi trenger.

– I neste runde må vi spørre oss om det er behov for å bygge nytt. Kan det være mulig å løse utfordringene i de arealene vi allerede har, eller i et eksisterende bygg? Det kan også være gode, grønne løsninger.

For at prosjektet skal være bærekraftig er det viktig å planlegge for hele byggets livsløp, mener Krøvel.

– Det gjelder både når vi skal vurdere hvilke tiltak og investeringer som lønner seg over tid, men også for å sørge for at byggene har den kvaliteten og fleksibiliteten som skal til for å holde det attraktivt over tid.

– I tillegg har vi flerbruk. Det er noe jeg håper vi ser mer av. Blir vi flinkere til å bruke bygg til flere formål, blir det mer liv og aktivitet der. Klarer vi å gjøre bydelene med kontorbygg levende, til alle døgnets tider, så skaper vi ikke bare et mye hyggeligere byrom å leve i, men også en større økonomisk gevinst for utbyggerne. Delte leiekostnader er fornuftig, både økonomisk og med tanke på arealbruk.

– Delte kontorplasser er også en god løsning, der det kan gjøres. Det er i mange tilfeller ikke nødvendig å bygge kontorer med tanke på at alle skal være der samtidig, hvis erfaringen tilsier at det kun er halvparten av de ansatte som befinner seg der på samme tid. Denne type underdekning er blitt mer vanlig de siste årene.

En viktig rolle

Som prosjektleder er det dessuten viktig å ta innover seg ansvaret i den rollen, også når det gjelder å oppnå miljøvennlige byggeprosjekter, samt å sette et riktig ambisjonsnivå.

– Metier kommer ofte tidlig inn i prosjektene. Dette er noe vi også foretrekker, slik at vi kan bidra med å utforme krav for å lage konsepter som er bærekraftige. Det er i tidlig fase at vi kan plukke de lavthengende fruktene, som for eksempel med tanke på konservativ bruk av areal eller rehabilitere i stedet for å bygge nytt.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Noen byggherrer er svært profesjonelle, og har allerede kompetanse i virksomheten. Andre bruker i større grad ekstern kompetanse, fra Metier eller andre rådgivere.

– Som prosjektleder ønsker jeg også å påvirke sluttbrukere. Vi ser at nøkkelpersonene, og deres drivkraft, er avgjørende for å lykkes med miljøvennlige prosjekter. Det gjør at Metier også er opptatt av at de vi rekrutterer har det riktige tankesettet - der de er pådrivere når det gjelder forslag, råd og løsninger for hvordan vi kan gjøre et byggeprosjekt best mulig, også i et miljøperspektiv.

Ivrer for ombruk

– Vi er også opptatt av mer ombruk. I tillegg til at dette er kommet sterkere på dagsorden i næringen, er det i år kommet et nytt krav i revidert byggteknisk forskrift, som handler om at byggene skal bygges for fremtidig ombruk, i tillegg til at det skal kartlegges om det er bygningselementer som er egnet for ombruk i byggeprosjekter, i stedet for gjenvinning eller deponering.

Ved Høgskolen i Volda gjennomfører Statsbygg i samarbeid med høgskolen en ombygging og rehabilitering av et eksisterende bygg, hvor Krøvel er leid inn som prosjektleder på vegne av byggherre.

– Der skaffet vi oss tidlig en oversikt over alt som kan brukes på nytt. Helt konkret bruker vi om igjen en del dører, møbler, ventilasjonskanaler, bindingsverk i yttervegger, fasadeplater, skillevegger og glassvegger innendørs.

– Et mål vi har lykkes godt med i dette prosjektet er at de materialene vi ikke bruker selv, i vårt eget prosjekt, blir tilgjengelig for andre. I forbindelse med prosjektet i Volda har vi levert materialer til øvrige prosjekter på campus, og andre prosjekter i omegn. Vi har blant annet gitt bort nærmere 80 vinduer til det private markedet.