– Mangelen på kompetanse om det totale livsløpet, er hovedproblemet i dag: Kunnskap om hvordan effekten av bygget bidrar til verdiskaping for eier og bruker. For det er stor forskjell på byggeprosessen; fra ide til ferdig bygg, og den totale livsløpsprosessen. Effekten av bygget, fremkommer ikke før etter noen år, sier Svein Bjørberg, FoU-leder i Multiconsult og professor emeritus ved NTNUs fakultet for arkitektur og design og fakultet for ingeniørvitenskap.

Han minner om Stortingsmelding 28 fra 2011-2012, «Gode bygg for eit betre samfunn». Den påpeker viktigheten av livsløpsplanlegging i planlegging og byggeprosessen.

– Gode bygg bidrar til et bedre samfunn. Men da må verdikjede-begrepet omfatte alt fra idé til gjenbruk, og en sirkulær livsløpsøkonomi. Virkelig gode bygg skal vare over tid, og da må de tas vare på. Det vil si at de må forvaltes godt slik at det blir en bærekraftig balanse mellom økonomi, miljø og det sosiale for brukerne, sier Bjørberg.

Svein Bjørberg forteller at bygget må fungere for: 1) Den enkelte arbeidstakers arbeidsplass, 2) Organisasjonen i bygget, med riktig arealfordeling og god logistikk, 3) Bygningsforvalterne; de som har ansvar for Facility Management (FDVUS) og 4) Besøkende.

– Bygget skal fungere for alle disse gruppene, ikke kun med en gang bygget står ferdig, men over tid - med et lavest mulig ressursforbruk. Begrep som «tilpasningsdyktig» blir et viktig begrep, det handler om hvordan vi skrur bygget sammen, sier han.

Mer kunnskap om forvaltning av bygg over tid

Nettopp derfor argumenterer Bjørberg for mye sterkere satsing på å øke kompetansen innen livsløpsplanlegging for bygg. Da vil det kreves mye mer variert og oppdatert kunnskap innen spesielt arkitektur- og teknologifagene.

– Arkitektur og teknologi må samkjøres bedre, inkludert innspill fra FM-kompetansen. Gjennom livsløpet vil det alltid bli et behov for vedlikehold, utskiftninger og ombygginger, sier han.

For å oppnå «lavest mulig ressursbruk» må kompetansen dessuten økes om hvordan oppnå lange intervaller for vedlikehold.

– Materialvalg, detaljer og utførelse beskytter mot nedbrytning av bygget. Blir et av punktene dårlig forvaltet, så blir det raskt behov for vedlikehold. Er derimot alt ivaretatt, så blir også lange intervaller mellom behov for utskifting. Riktig forvaltning av bygget krever også kunnskap om påkjenninger. Minimalisering av ombyggingsbehov oppnås med tilpasningsdyktighet. Dette er kompetanseområder vi må få inn i de ulike byggfagene, sier Bjørberg.

Miljøgevinstene ligger ikke i nybygg

Han er helt klar på at klimautfordringene, og forpliktelsene Norge har med ulike klimaavtaler, ikke løses gjennom nybygg alene. Det største potensialet ligger i de rundt 400 millioner kvadratmeter med eksisterende bygningsmasse.

– Mer kompetanse om denne bygningsmassen og dens potensial for et langt liv videre, krever fagkompetanse om byggemetoder, ombyggingsteknikker for transformasjon av bygninger og tettsteder, men også konsekvenser av tiltak for blant annet bygningsfysikken. Varmere, våtere og vildere, som er hovedordene i klimaendringen, krever at vi bygger mer kompetanse innen fagområdene om hvordan vi skal møte dette, sier han.

Demografisk utvikling blir viktigere i den strategiske planleggingen for areal- og infrastrukturbehov: Det må utvikles tettsteder og fortetting, spesielt ved knutepunkter.

– Tette områder med boliger, kontorer og butikker, offentlig transport, utvendige felles vrimle- og gåområder og sosiale treffsteder. For å opprettholde trivsel her, så trengs noe mer enn vanlig områdeforvaltning for tettbygde strøk (FM). Det må utvikles tettsteds-FM (Urban-FM). Til nå har vi utdannet prosjektledere og byggeledere. Men innen fagområdet FM og Urban-FM er det et stort behov for mer kompetanse, sier han.

En kartlegging av kompetansemangelen kan være nyttig, mener han - for omfanget er vanskelig å presist tallfeste. Likevel kan et tettere samarbeid mellom akademia og BAE-næringen være en viktig del av løsningen.

– Undervisning, spesielt innenfor ombygging, transformasjon og forvaltning (FM), bør bli mer og mer prosjektbasert og koblet opp mot anvendt forskning, sier han, og trekker frem at gjensidig hospitering mellom akademia og næringen vil være virkelig nyttig.

Et slikt samarbeid vil øke forståelsen av behov og muligheter for prosjektbasert undervisning.

– Derfor er det også viktig at akademia i områder med sterk utvikling, har disse fagområdene med i sin undervisningsplan, sier han.