– I Veidekkes strategi er det tre grunnpilarer: menneskene, kunden og bærekraft. Vi ønsker å være en av aktørene som er lengst fremme på bærekraft. Nytt hovedkontor gir naturligvis mulighet til å vise seg frem på det området, sier direktør Anders W. Haugen i Veidekke.

Veidekke har rundt 400 arbeidsplasser tilknyttet hovedkontoret og har behov for 8 000 kvadrat. Våren 2022 ble det bestemt at bygging av nytt hovedkontor skulle starte på Ulven i Oslo. Bygget skal stå klart i 2024. Eierandelene på bygget er 50-50 Veidekke-OBOS Eiendom. Hovedkontoret bygges av Team Veidekke, som består av Veidekke Entreprenør AS, Bravida Norge, LPO Arkitekter, Multiconsult, Dr.techn. Olav Olsen og Landskaperiet.

Ingen tvil

Ambisjonen om 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg er i tråd med Veidekkes uttalte mål for 2030. Det nye hovedkontoret har fokus på sirkularitet, ombruk og gjenbruk, i tillegg til at det bygges etter BREEAM-NOR Excellent-standarden. Det følger også betingelsene for grønne bygg i EU-taksonomien.

Prosjektleder i Team Veidekke, Espen Stordal, sier at det er både vanskelig og dyrt å oppnå 50 prosent klimagassreduksjon. Men det er ingen tvil om at de skal sette alle kluter til for å nå målet.

– Om ikke dette prosjektet, der Veidekke har eierandeler, er entreprenør og leietaker, skal nå målet, vil det være rart. Med det nye hovedkontoret skal Veidekke vise hva Veidekke kan. Når Veidekke flytter inn i 2024, skal de kunne slå seg på brystet og si «vi nådde målene!», sier Stordal.

Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Hvilke klimatiltak fordyrer prosjektet?

– Direkte utslipp fra byggeperioden utgjør 5-6 prosent, og tiltak knyttet til å få ned dette tallet har ikke så store kostnader. Utslipp fra byggematerialene utgjør mest på klimaregnskapet. Produkter og materialer med lite volum – som få etterspør – har større kostnader enn storkvantummaterialer. Grønne lån gir til en viss grad billigere finansiering. Men det veier ikke opp for 10-30 prosent økt byggekostnad ved å bygge med 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg.

Først i verden

Betongen i prosjektet er noe av det som virkelig skiller seg ut.

– Dette er første gang i verden at knust betong fra et riveprosjekt erstatter 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen, sier Stordal.

Den gamle betongen foredles til nytt tilslag, og de bruker den mest miljøriktige betongen på markedet, CEM III/B. kombinert med oppspent armering, som gir slankere konstruksjoner, reduseres klimagassutslippene med 31 prosent i forhold til referansebygg. Deponier spares samtidig for store mengder betong, og de unngår å ta ut masse nytt fjell. Men også dette koster. Det er billigere å kjøpe vanlig betong.

Det er stor grad av ombruk i prosjektet. Innvendige glassvegger, dører, resepsjonsdisk fra et annet Veidekke-prosjekt og flere andre elementer skal brukes.

– Målet er at alt av innvendige glass- og kontorvegger er ombruk. Noe av det vi tar i bruk er bare ti år gammelt, sier Stordal.

Uten tilført energi, vil ikke 50 prosent-målet være oppnåelig. Solceller på tre av veggfasadene og på taket er avgjørende.

– Vi har tilknytningsplikt for fjernvarme i Oslo. Det vil ikke ha positive utslag på klimaregnskapet, fordi det blir regnet som tilført energi. Bygget må produsere energi selv for å nå 50-prosent-målet. Dette løses med solceller. I Oslo er dette det eneste som kan tilføre så mye energi som vi behøver. Det blir med andre ord fasadeintegrerte solceller, og fasaden vil fremstå nymotens og fin. Solceller gir også en viktig signaleffekt til alle som ser bygget, sier Stordal.

– Banebrytende

Direktør for utvikling, prosjekt og drift i OBOS Eiendom, Geir Graff-Kallevåg, uttaler at de kjøpte cirka 300 mål på Ulven i 2017, men siktemål på å bygge en ny, grønn bydel bestående av om lag 1.650 boliger og 200.000 kvadratmeter næringsareal. Til nå er 800 boliger ferdigstilt, de 180 neste er i produksjon. Veidekkes nye hovedkontor ligger i et kvartal med 270 boliger og felles parkeringsanlegg under bakken.

– Det som har vært viktig i transformasjonen på Ulven er å bygge gode bo- og byområder basert på grønne kvaliteter. Miljøambisjonene er med oss hele tiden, sier Graff-Kallevåg.

Han forteller at de har jobbet mye med klimaambisjonene. Først med å sette dem, så med å konkretisere hvilke løsninger som kan gi det ønskede resultatet.

– Lavkarbonbetong uten jomfruelige masser er en spennende og banebrytende del av prosjektet. I tillegg blir det solceller på taket og på tre av fasadene på bygget.

– Hvordan samsvarer solcellefasadene med det estetiske?

– Det er en krevende tematikk, som vi har diskutert mye med Plan- og bygningsetaten. Vi ønsker mest mulig energiproduksjon, men det krever mørke solceller. Vi har funnet løsninger der vi brekker opp det mørke med farger i fasaden. Arkitekten har løst dette veldig bra, sier Graff-Kallevåg.

Malmfuru

I samarbeid med Løvenskiold har Veidekke og OBOS valgt det Graff-Kallevåg kaller et «krydder» i prosjektet: 150 år gammel malmfuru fra Nordmarka er hogd ned, og ligger til tørk på et sagbruk. Trærne skal finkappes og monteres i fasaden.

– Vi valgte dette for å peke ut en retning når det kommer til bærekraft. Vi bruker kortreiste, naturlige materialer som binder CO₂. Malmfuru kan stå ubehandlet, man slipper å tilføre maling, kjemikalier og beis. At leverandør, entreprenør og byggherre har samarbeidet om et slikt tiltak gir en viktig signaleffekt om at fremtidens innovasjon og bærekraft krever samarbeid, sier Graff-Kallevåg.

Fleksibilitet i planløsningene, elastisitet, arealeffektivitet og gode dagslysforhold har stått sentralt. Også parkeringsplassene legger til rette for merbruk.

– Parkeringsplassene er plassert i samme eierselskap, og skal sambrukes av næring og nabolag slik at man øker bruken gjennom døgnet og optimaliserer plassutnyttelsen, sier han.