Plan- og bygningslovens § 12-7 gir kommunene adgang til å kreve i hvilken rekkefølge utbygging skal skje i et område. Bestemmelsen lyder: «I en reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner ...»

– Denne dommen knytter seg til en krevende juridisk sak så det er viktig å få satt seg godt inn i den. Jeg tror samtidig det er greit allerede nå å påpeke at Høyesterett har tolket hvordan reglene om rekkefølgebestemmelse skal anvendes, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i NKF: – For mange kommuner er reglene om rekkefølge-bestemmelser svært viktig for å sikre at nye planområder blir utviklet på en god måte. I dette ligger ikke minst fordeling av kostnader blant annet for å få på plass kritisk infrastruktur. Og da snakker vi ikke bare om vei, vann, strøm, men også barnehager, skoler og liknende. At utbyggere må være med å bære noe av denne byrden, er rimelig all den tid utbyggerne sitter igjen med fortjenesten når området er bygd ut og solgt.

– Det vil ofte være diskusjon om omfang av rekkefølgekrav, men normalt kommer utbyggere og kommunene til en forståelse. Samtidig kan vi ikke legge skjul på at for kommuner med mindre ressurser kan det oppleves krevende for en enkelt saksbehandler å møte store profesjonelle utbyggere som protesterer, sier NKF-direktøren: – Vi ser frem til kommentarene fra Kommunaldepartementet på denne dommen. Så får vi også se på behov for målrettet dialog med utbyggere fremover for å sikre felles forståelse som bidrar til konstruktiv utbygging i bygd og by over hele landet.