Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Revisjon av Energimerkeforskriften er endelig ute på høring. Energimerket har blitt viktigere enn før fordi EUs taksonomi for eksisterende bygg henviser til den, og fordi stadig flere banker bruker energimerket som et kriterium for grønne lån. Vi ser også at mange leietakere stiller krav til en gitt energikarakter når de skal ha nye kontorlokaler.

Innretning av energimerkeforskriften kan derfor ha stor økonomisk betydning for byggeiere.

Grønn Byggallianse har engasjert seg i utforming av energimerkeordningen over lang tid og vi har laget utkast til et høringsnotat som vi ber medlemmer om innspill på. Vi er utålmodige etter å få en revidert energimerkeordning på plass. Det tar lang tid å planlegge, prosjektere og bygge et bygg, og byggeiere og finansinstitusjoner trenger forutsigbarhet for hvordan de skal tilpasse seg kommende endringer. Det kan være behov for å harmonisere energimerkeordningen med pågående revisjoner av NS 3031 og energikrav i byggteknisk forskrift (TEK) og dermed en utsettelse av implementeringen, men det er kritisk hvis revisjonen av energimerkeforskriften ikke trer i kraft i 2025.

Våre viktigste innspill til høringen er:

• Grønn Byggallianse støtter at det innføres primærenergifaktorer, så norske aktører skal kunne bruke energimerket til å svare ut kriteriene til grønn finansiering i tråd med EUs taksonomi. I dag er det krevende å oppnå energikarakter A for eksisterende bygg med fjernvarme. Det kan i verste fall føre til ønske om å rive og bygge nytt fordi byggeier gjerne vil ha en A. Vi støtter derfor en endring som gjør det lettere for bygg med fjernvarme å oppnå A. Vi støtter primærenergifaktorene som er foreslått, 0,8 for fjernvarme og -kjøling og 0,9 for bioenergi og mener at foreslåtte faktorer er et godt kompromiss mellom å bruke ordningen til å motivere til energieffektivisering og til å avlaste kraftsystemet. Vi mener ikke at primærenergifaktorene skal settes lavere, fordi det da vil bli for enkelt for bygg å oppnå god energikarakter uten å måtte gjennomføre energieffektivisering på bygget.

• Grønn Byggallianse mener at den nye grenseverdien for energikarakter A gir for liten premiering av veldig energieffektive bygg og plusshus, selv uten primærenergifaktor. Vi vil da trenge A+ og A++ for at energieffektive bygg skal ha noe å strekke seg etter. Departementet begrunner den reviderte skalaen med at norske forskriftskrav nærmer seg en grense der ytterligere innskjerping ikke er formålstjenlig. Vi er enig når det gjelder innskjerping av krav til bygningskropp og netto energibehov, som byggteknisk forskrift knytter forskriftskravet til. Men energimerket baserer seg på beregnet levert energi, der det fortsatt er rom for reduksjon gjennom egenproduksjon av energi. Hvis man i tillegg kan kreditere reelt levert energibehov, vil det være ytterligere potensiale for innskjerping. Da kan man få kreditert energieffektivt utstyr og energieffektiv drift av bygget. Dagens forskrift sier at byggeier kan få endret energimerke når det gjennomføres vesentlige bygningsendringer eller gjøres endringer i tekniske systemer. For yrkesbygg i drift skal målt energibruk for de tre siste årene oppgis, men et lavere målt energibehov påvirker ikke energimerkeberegningen. Vi oppfordrer departementet til å vurdere mulighet for å la målt energi påvirke energikarakteren.

• Grønn Byggallianse mener at egenprodusert solenergi til eksport bør krediteres. For å nå det vedtatte nasjonale målet om 8 TWh solkraftproduksjon i året, må en vesentlig andel produseres på bygninger. Det oppnår vi ikke uten at byggeiere får noen gulrøtter for å installere solceller. Vi mener derfor at overskuddsstrøm bør vurderes som en del av bygningens energiytelse i energiforskriften. Det vil øke interessen hos byggeiere til å produsere solstrøm. En for stor vekting kan hindre insentiv for energieffektivisering, så vi foreslår en forsiktig vekting av solenergi til eksport, f.eks. 0,3.

Vi håper medlemmer engasjerer seg i vårt høringssvar og bidrar med innspill. Vi har satt høringsfrist til oss 26. september. Målet er en energimerkeforskrift som motiverer til energieffektivisering og til produksjon av fornybar utslippsfri energi, men som ikke er innrettet slik at byggeier ser seg nødt til å rive et bygg for å oppnå energikarakter A som stadig flere etterspør.