Selv om den spektakulære arkitekturen i seg selv vil gjøre bygget til et landemerke i hovedstaden, er det likevel byggeprosjektets skyhøye klima- og miljøambisjoner som virkelig utpeker seg.

– Vertikal Nydalen er egentlig et resultat av et samarbeid mellom et forskningsprosjekt på naturlig ventilasjon og en utvikler med ambisjoner, sier senior arkitekt Anne Cecilie Haug i Snøhetta.

Illustrasjon: Snøhetta

Hun sikter til Avantor AS som er byggherren i det ambisiøse prosjektet.

– Bygget skal optimalisere bruken av naturlige luftstrømmer til ventilasjonsbruk, samtidig som det skal være et ikon på en svært sentral tomt i Nydalen. Det skal også følge kriteriene for å være et FutureBuilt prosjekt, altså et bærekraftig prosjekt med et lavt CO2 fotavtrykk.

Haug forteller videre at bygget vil skille seg fra de andre byggene i Nydalen på flere måter.

– For det første vil bygget bli høyere enn de andre byggene i Nydalen. Det vil dessuten ha skrå yttervegger og være et av få bygg med trekledning. Innvendig vil bygget skille seg ut med sine spesielle energiløsninger og rause takhøyder, sier hun.

Ekstremt ambisiøse klimamål

Prosjektleder Geir Thoresen i Avantor forteller at det har vært et tett samarbeid med noen av de beste rådgiverne i bransjen helt siden 2015, før de endelig kunne sette spaden i jorden i fjor sommer.

– Vi fikk regulering i juni 2020 og rammetillatelse i 2021. Så startet vi byggingen umiddelbart. Nå er vi omtrent halvveis, sier han og legger til at de følger fremdriftsplanen som er satt opp. Bygget vil etter planen stå ferdig rundt juli 2023.

På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene i prosjektet, svarer han uten å nøle.

– Det er et prosjekt med ekstremt ambisiøse mål når det gjelder bærekraft med naturlig klimatisering som bærende miljøprosjekt for bygget. Det er ikke gjort på denne måten i Norge før, noe som medfører en rekke andre utfordringer, sier han.

Illustrasjon: Snøhetta

– Vi har hatt god bruk for rådgivere, og har vært helt avhengige av å ha med de beste i bransjen. Det har vært en tverrfaglig prioritering helt fra 2015 for å få dette til. Konseptet bak naturlig klimatisering har vært testet ut, både med beregninger, laboratorietester og i felt.

Thoresen forklarer videre at det har vært utfordringer knyttet til akustikk, da luker i veggen skal åpne seg og slippe inn og ut luft. Dermed blir man eksponert for utendørsstøy. Dette blir imidlertid løst med akustikkdempende tiltak som ikke vil hindre luftstrømmene.

Innvendig må også luftstrømmene kunne flomme inn i lokalet uten at det hindres av nødvendige akustiske elementer for innvendig demping. Derfor er det utviklet helt særskilte elementer i himling.

Varmegjengivning har også vært en utfordring, og det er derfor utviklet en egen varmepumpeteknologi. Stikkord er vannbåren varme med en spesiell fordeling.

Langt lavere CO2 forbruk enn tradisjonelle bygg

Det nye bygget i Nydalen vil faktisk ha rundt 50 % lavere CO2 forbruk sammenlignet med tradisjonelle bygg.

– Det er solceller som driver varmepumpa, og vi bruker ingen kjøpt energi til oppvarming, kjøling eller ventilasjon, sier han.

Her er det med andre ord ingen ventilasjonskanaler eller ventilasjonsanlegg.

– Vanlige ventilasjonsanlegg har høye kostnader. Det kreves også en rekke sammensatte fag for å få det til å fungere. Vi håper derfor at naturlig klimatisering er noe som kan videreføres også i kommende byggeprosjekter. Noen må ta sjansen hvis man skal komme videre, sier Thoresen.

Han legger til at det også har vært viktig for Avantor å skape et godt byrom.

– Det har vært en kaotisk parkeringsplass. Nå lager vi et torg som er basert på de myke trafikanters premisser, med gode byrom, beplantning og servering. På gateplan blir det et stort tilskudd til Nydalen, som vi mener er veldig viktig å få på plass.

Nye banebrytende løsninger

Det er Skanska som står for selve byggingen av Vertikal Nydalen, som blir et kombinasjonsbygg med restaurant på gatenivå, kontorlokaler og 41 leiligheter fra 45 til 142 kvadratmeter.

Illustrasjon: Snøhetta

Prosjektleder Cato Setsaa i Skanska sier at det brukes produksjonsmetoder og løsninger som de har liten eller ingen erfaring med fra før, og som dermed er spennende utfordringer.

– For å gi mest mulig slanke konstruksjoner som medfører god takhøyde i rommene og et lavt CO2 avtrykk, bruker vi etterspente plasstøpte dekker. Noe som medfører begrensninger for hva som kan legges av tekniske føringer støpt inn i dekket. Det innebærer at tekniske føringer må planlegges ned i minste detalj i prosjekteringen, forklarer han.

Setsaa trekker også frem den naturlige ventilasjonen, hvor luft både inn og ut av arealene i bygget kommer fra automatisk styrte luker i fasaden som er plassert i et nøye gjennomtenkt mønster.

– Lukene virker i samspill og er styrt av faktorer som vindretning, temperatur og CO2 innhold i inneluften. En ny og banebrytende løsning som sparer energi til ventilasjon, sier han.

Videre forteller han at utfordringene med at hull i fasaden som skal slippe en viss mengde luft inn og ut, samtidig som konstruksjonen skal dempe et visst antall desibel fra utendørsstøy har vært både interessant og krevende.

– Det er to motstridende funksjonskrav som skal tilfredsstilles.

Grundige tester av fasadeelementer

De skrå fasadene på Vertikal Nydalen, som i tillegg har mye utsparinger, har også bydd på litt hodebry.

– En skrå fasade med helning utover må i prinsippet behandles som et tak i forhold til bygningsfysikk, forklarer Setsaa.

– Den skal tåle regn som et tak og samtidig tilfredsstille brannpremisser. Dette var upløyd mark for oss, og det er ingen preaksepterte løsninger å støtte seg til. Derfor valgte vi å involvere to seniorer fra SINTEF  som sparringspartnere i utformingen av alle kritiske detaljer i fasadene.

Innspillene fra SINTEF i Trondheim har ifølge Setsaa vært gull verdt i prosessen frem til en komplett fasadeløsning som de trodde på.

– Vi bygde et testelement av et relevant utsnitt av fasaden som ble testet i SINTEF sin såkalte RAWI-boks for regn- og vindpåkjenning. Vi måtte korrigere elementet tre ganger underveis før fasaden bestod testen, avslutter prosjektleder Cato Setsaa i Skanska..