Protan er et tradisjonsrikt familiekonsern som ble startet for 85 år siden. De begynte med redningsvester, men under krigen begynte de i stedet å impregnere blendingsgardiner, og utviklet til ventilasjonsrør, gulvbelegg og takbelegg. I dag produserer de i hovedsak termoplastiske takbelegg og membraner, ventilasjonssystemer til gruver og tunneler og lager- og industrihaller, flombeskyttelse, oppdrettsløsninger for fisk, oljebager, oljelenser med mer.

Til sammen 894 ansatte er fordelt på produksjonslokaler i Norge, Polen og Tyrkia og flere salgskontorer, alt styrt fra hovedsetet i Lier, Drammen. Der er Line Brødremoen Brevig bærekraftansvarlig. I disse dager jubler hun litt ekstra for jobben sin. Protan har nemlig lansert resirkuleringskonseptet PROcycle.

– Det er ganske stort! Det er en annerledes måte å tenke på. Vi har høstet gode ord og hylles internt, sier Brevig.

Takbelegg i retur

Brevig peker på at en av de prekære utfordringene i bransjen er den store mengden avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bygg- og anleggsbransjen stod for 3,2 millioner tonn avfall i 2022.

– Det utgjør 26 prosent av alt avfall i Norge. Vi er en del av denne bransjen, og føler stort ansvar for å gjøre noe med situasjonen, sier Brevig.
PROcycle går ut på at Protan henter avkapp og overskuddsmateriale fra takbelegg hos kundene, og frakter det tilbake til egen produksjon i Lier. Der bearbeides og kvernes materialene før de tas inn igjen i produksjonen av nye takbelegg.

– Slik blir det sirkulær bruk, mindre avfall på byggeplass og bedre bruk av ressursene, sier Brevig.

Konseptet er ikke en utgift eller inntekt, men et nullprosjekt, motivert av Protans visjon Futureproofing waterproofing. Kundene betaler ikke for hentingen.

– Vi har et ansvar der vi leverer våre produkter. Disse bærekraftforpliktelsene henger sammen med visjonen vår som selskap, men også forpliktelser vi har ut fra et bærekraftperspektiv.

– Hvor kom ideen fra?

– Vi måtte se hvor vi kunne bidra og påvirke. Da var det naturlig å se hvor vi satte størst fotavtrykk for oss og våre kunder, sier Brevig.

Stort potensiale

Protan produserer 18–20 millioner kvadratmeter takbelegg hvert år. Per i dag brukes 5–8 prosent resirkulert materiale i produksjon, men potensialet er mye større, særlig etter at Protan gikk ut med garanti for at takbelegg som leveres ut vil kunne hentes tilbake til resirkulering igjen etter endt levetid.
I tillegg til materiale fra kunder som har blitt med i programmet, bruker Protan avfall fra egen produksjon inn i resirkuleringsprosessen. De har også et samarbeid med marine selskap om innlevering av store, kasserte fendere. Når gamle materialer brukes på nytt, forhindrer man uttak av nye råmaterialer. Takbelegg er laget av blant annet pvc og polyestertekstil.

– Det er positivt for miljøet med mindre uttak av ikke-fornybare ressurser, sier Brevig.

Mål om å vokse

Brevig peker på at de er helt avhengige av godt samarbeid med kundene for å finne gode løsninger. Konseptet ble lansert 19. august, men Protan har jobbet med det i flere år, en stor del av tiden i tett kontakt med Lett-Tak, som er god og trofast kunde.

– De har i flere år samlet opp avkapp og levert til oss. Suksessfaktoren er god dialog og samarbeid slik at premissene for innleveringen fungerer. Det er kun det vi har produsert som skal gå tilbake til oss igjen, slik at resirkuleringen går smidig inn til oss prosessmessig, sier Brevig.
Målet på sikt er at alle kunder vil bruke PROcycle-løsningen. I første omgang tilbys konseptet i Skandinavia, men de jobber med utvidelse til å gjelde for flere land.

Årelangt samarbeid

Lett-Tak Systemer AS har samarbeidet med Protan om resirkulering av Protan takbelegg fra fabrikk siden rundt år 2000 og har godt innarbeidede rutiner for resirkuleringen, ifølge produksjonssjef/innkjøpssjef i Lett-Tak, Thor-Inge Karlsen.

– Fordelen med PROcycle er at vi reduserer mengden restavfall. Det gir struktur på sorteringen og bidrar til gode rutiner for gjenbruk og ombruk. Dette er viktige verdier i organisasjonen vår, og viktig å ha i orden i anbudsfase. Det er også en fordel med tanke på omdømme. Det er kun fordeler når vi har gode rutiner og opplæring på plass. På denne måten kan vi bidra til en mer bærekraftig bransje, sier Karlsen.

Det er ikke bare miljøet som har godt av resirkuleringen. Karlsen understreker at god logistikk og samarbeid har gjort det mulig å redusere utgifter på sortering.