Trelastbyen ved munningen av Namsen får et nytt stort kultur- og skolebygg som skal sprøyte nytt liv inn i byens sentrum. Samtidig skal bruk av tre som byggemateriale vise til tradisjonen med tømmerfløting på elven, og til sagbruket like ved som fortsatt er en hjørnesteinsbedrift.

– Oppdragsgiver Namsos kommune og Trøndelag fylkeskommune, skal samle mange funksjoner som skal gi mening og muligheter til hverandre internt i bygget. Samtidig skal det gi økt synergi med resten av bysentrum og hele Namdalsregionen, sier Harald Aas i Henning Larsen arkitekter som sammen med Rambøll og danske Rolvung og Brøndsted arkitekter, har utarbeidet forslaget til «Fellesprosjektet» i Namsos.

Samler institusjoner i sentrum

Bygget på vel 25 400 kvadratmeter fylles ved at Olav Duun videregående skole flyttes til sentrum. Elevene blir samboere med kulturskole, kino, konsertsal, bibliotek, museum, fritidsklubb og kommunalt innbyggertorg.

Namsos har drøyt 15 000 innbyggere. Sentrum kjennetegnes av lave bygg i kvartalsstruktur, gjenoppbygget etter krigens bombing. Den nyere delen øst for sentrum, er bygget på bilens premisser med kjøpesentra og kontorbygg.

Fellesprosjektet skal bygges på en ubebygget tomt der kvartalsstrukturen møter den bilbaserte byen. Premisset er at kvartalsstrukturen skal videreføres i Fellesprosjektet. For å få til det, bygges fire bygg i to etasjer i hvert hjørne av tomta. De kobles sammen i et tre-etasjers fellesbygg i midten. Sett i fugleperspektiv minner Fellesprosjektets form om en liggende frosk med fire utstrakte føtter. Det innebyggede fellesrommet i midten får glasstak slik at dagslyset slippes dypt inn i bygget.

– Vi samler fuksjoner som skaper liv på bakkeplan, mens generelle undervisningsområder plasseres mer tilbaketrukket i toppetasjen, sier Aas.

Arkitekten synes prosjektet er spennende. Det er ikke ofte han får skape et minisamfunn, nesten som en innendørs by, med så mange funksjoner samlet under samme tak.

– Dette blir et stykke nybrottsarbeid. Vi har lett etter eksempler på tilsvarende prosjekt i Norge, men ikke funnet noe direkte sammenlignbart, sier Aas.

Skal speile trelastbyen

Fellesprosjektet er fortsatt i planleggingsfasen. Ifølge Ferry Smits, rådgiver for energi og miljø i Rambøll, skal det eksisterende forslaget bearbeides videre av brukerne.

Illustrasjon: Henning Larsen Arkitekter

– Den prosessen starter over nyttår. Høsten 2024 skal vi jobbe fram et omforent grunnlag for en samspillentreprise. Jeg antar det vil ta tre–fire år før vi er kommet i mål med fellesprosjektet, sier Smits.

Tanken er å bygge mest mulig i massivtre for å symbolisere byens historiske bånd til trelastindustrien, men også fordi tre er bra for klimaregnskapet. Samtidig bidrar det til bedre inneklima. Men tre passer ikke like godt overalt.

– Vi vet ikke hvor vi ender til slutt, men den foreløpige planen er å ha en kombinasjon av betong og tre, forteller Sveinung Sexe i Rambøll med hovedansvar for konstruksjon.

Tanken er å ha trekonstruksjon i store deler av bygget. Det er mest aktuelt der det ikke er strenge krav til lyddemping, som i klasserom, museum, bibliotek og verksted.

Men både konsertsal og kino stiller strengere krav til lyddemping enn det vegger i massivtre kan gi. Derfor vil slike rom, samt underetasjen i midten av bygget, støpes i betong.

– Jeg regner med at vi vil bruke lavkarbonbetong klasse A, sier Sexe.

Hvorvidt det blir aktuelt med ekstremvarianter av lavkarbonbetong, som trenger lengre tid på å herde, tør ikke Sexe si noe om nå.

– Det må avveies opp mot entreprenøren. Byggetid og kostnad blir del av argumentasjonen, sier han.

Brann ingen hindring

Tre er brennbart, men ifølge brannrådgiver Dag Denstad i Rambøll, kan treet ha sine fordeler ved branntilløp. Treverkets egenskaper er godt dokumentert i forhold til innbrenningshastighet, og hvor lang tid en bærekonstruksjon av tre vil stå.

– Tre er et forutsigbart og trygt materiale når du kjenner utfordringene og bruker det rett, sier Denstad.

Utfordringene oppstår når det er eksponert treverk både i vegg og tak. For eksempel kan en brann eskalere fort dersom trevegg møter trehimling i innvendige hjørner.

– Når det gjelder treverk, ligger djevelen begravet i detaljene, sier brannrådgiveren.

Eventuelle smådjevler til tross, Denstad er positiv til å benytte innvendige treoverflater.

– Undersøkelser viser at treoverflater har positiv effekt på hvordan mennesker opplever omgivelsene. Det appellerer til syn og berøring, og gir følelsen av god luft med lun atmosfære. Dersom brannrådgiveren kan bidra til at det blir trygt å velge tre som byggemateriale, med merverdien det kan gi for trivsel og helse, har vi oppnådd noe. Frykten for brann må ikke bli en hemsko, sier Denstad.

Effektiv energi

Ambisjonen er å kutte så mye CO₂ at bygget ender opp som et nullutslippsbygg. Utenom satsing på tre og lavkarbonbetong, betyr det også godt termisk skille.

– Vi legger til grunn at det blir passivhuskrav for bygningskroppen, sier Ferry Smits.

Bygget skal varmes med lokal fjernvarme.

– 95 prosent baseres på forbrenning av flis fra sagbruket i nabolaget, sier Smits.

Når det gjelder strøm, legges det opp til at en stor del av byggets behov, i hvert fall i sommerhalvåret, skal dekkes av cirka 3500 kvadratmeter med solcellepanel.

– Solcellene kan produsere rundt 550 000 kilowattime per år. Samtidig beregnes årlig levert energi til Fellesprosjektet til 850 000 kilowattime, før egen produksjon, sier Smits.

Energibehovet skal reduseres ved å velge løsninger for desentraliserte ventilasjonsanlegg som forkorter føringsveiene og effektiviserer kanalføringene.

– Slik får vi ned energiforbruket til ventilasjon, spesielt energi til å drive viftene, sier han.

Antakelig ombruk og gjenbruk

Ifølge Smits er det for tidlig å velge løsninger for ombruk og gjenbruk av materialer, men han regner med at det settes på dagsordenen.

– I tidligere prosjekt for Trøndelag fylkeskommune har ambisjonen vært opptil ti prosent med om- og gjenbruk, men det er ikke definert for Fellesprosjektet ennå, sier han.