Stål er et fleksibelt og bærekraftig byggemateriale, mye brukt til renovering av bygg og påbygg på eksisterende bygg, da det er lett i forhold til styrke. Hvis vi allerede i konstruksjonsfasen tar hensyn til effektiv montering og demontering, kan materialene enkelt brukes om igjen. Øker vi ombruket vesentlig i forhold til det vi gjør i dag, minker behovet for å ta ut naturresurser til ny produksjon.

Ombruk og resirkulering

– Det er viktig å tenke sirkulær økonomi, resirkulering av materialene og ombruk. Der har stål en stor fordel, fordi det kan smeltes om til nytt stål, eventuelt til sterkere stål og kan skrus sammen til nye konstruksjoner. Det finnes ingen grenser for hvor mange ganger dette kan gjøres, sier Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk Stålforbund.

Han understreker at stål er det materialet i dag som er best egnet. Egne systemer, metallretur, samler metaller og leverer dem tilbake til stålverk. Et av de største skrapbaserte stålverkene i Norden er Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, det gamle Jernverket.

– Der gjenvinnes det hvert år over 750 000 tonn armeringsstål som får nytt liv som armeringsstål til det nordiske bygg- og anleggsmarkedet. Det tilsvarer mer enn to Eiffeltårn i uken og er et veldig godt eksempel på resirkulering, understreker Myhre.

Ombruk av maritimt stål

Statsbygg og Nordic Circles har startet et pilotprosjekt for ombruk av stål fra gamle skip og boreplattformer til nytt byggemateriale. Poenget er å hente ut maritimt stål for å redusere klimaavtrykket i en bransje med stor utslipp. Ved Nordic Circles i Bergen er man i ferd med å skape en ny sirkulær og kortreist verdikjede med stål fra gamle skips og borerigger.

Prosjektet går ut på å bryte den utslippskrevende runddansen med å frakte stål fra opphoggingsverft verden rundt over lange avstander til Asia for energikrevende omsmelting med store utslipp. Det er mye godt stål i gamle skip og borerigger som kan utnyttes som kortreist byggemateriale her i Norge. Dette kalles oppsirkulering, fordi stålet bearbeides i langt mindre grad og med et lavere klimautslipp, før det blir til nye produkter som for eksempel stålbjelker, såkalte grønne bjelker.

Ombruk i Vesterålen

Et annet pilotprosjekt på ombruk av stål er GaiaVesterålen-museet i Sortland kommune som skal bygges av gjenbruksmaterialer fra utrangerte containere fra fiskerinæringen og betong fra den gamle brannstasjonen og det gamle slakteriet på Sortland som skal rives.

Arkitekter er i gang med å kartlegge materialer som kan bli til et nytt bygg samtidig som det blir sett på ulike tomtealternativer.

Målet er et klimanøytralt museum både bygg og drift som bygges av materialer med en gjenvinningsgrad på 95 prosent. Prosjektet har fått 13 millioner kroner fra et EU-forskningsprosjekt på sirkulære byggeprosesser.

GaiaVesterålen-museet skal fortelle om livet i Vesterålen, naturen og havet og ha et forskningssenter om klima, miljø og bærekraftige lokalsamfunn.

Fossilfritt stål

Fossilfritt stål er snart på full fart inn i som materiale til bygninger, fasader og broer. Det som er levert hittil er i mindre skala, men planen er at fossilfritt stål overtar markedet etter hvert.

SSAB (stålverkene) og LKAB (gruveselskapet) samarbeider med Vattenfall om prosjektet HYBRIT – Hydrogen Breakthrough Ironmaking Technology. Det går ut på å utvikle en bærekraftig og fossilfri produksjonsprosess for jern og stål ved å erstatte kull og koks med hydrogen.

– Før brukte man koks og kull som ga CO2-utslipp. Nå tilfører man hydrogen som binder seg til oksygenet, og avfallet blir da H2O, rent vann. Derfor blir det null utslipp og stålet blir hundre prosent fossilfritt. Det er ikke lenge til vi får den første kommersielle produksjonen av fossilfritt stål fra SSAB. Det kan skje om bare halvannet år, i 2026, mener Kjetil Myhre.

Opprinnelig var målet til SSAB for overgang til fossilfri stålproduksjon ved alle produksjonsstedene i Norden i 2045, men nå ser det ut til at det kan gå raskere fordi planen er blitt fremskyndet. Nå snakkes det om at det kan skje allerede i 2030.