– Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse kan by på utfordringer. I gamle, ærverdige bygg er ikke alle kvadratmeter benyttet. Da kan vi boltre oss. Slik er det imidlertid ikke alltid. For å tilfredsstille dagens standard, er teknikken som skal inn temmelig mye mer omfattende enn hva det ofte er lagt opp til i slike bygg, forteller sivilingeniør VVS i Sweco, Oskar Stadaas Sjøgren.

Oskar har blant annet jobbet med Universitetsgata 7-9. Sweco har bidratt med prosjektering av både rør og ventilasjon, samt elektro, vann og avløp. Entra er byggherre, i prosjektet mange kaller Tullinkvartalet. Satsingen inkluderer også nybygget Domus Juridica - Juridisk fakultet for UiO i Kristian Augusts gate 15-17, samt ombruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 (KA13).

Foto: Sweco

– Entra ønsker å være fremoverlent. De vil at Universitetsgata 7-9 skal være bærekraftig, med sertifiseringen Breeam Excellent. Det er blitt et flott kontorbygg, med en næringsbit i første og noe av andre etasje. Det er sykkelparkering i kjelleren, restauranter i første etasje og kontorer oppover, i et kvartal som det nå skal bli mye mer liv i. Det er gøy å være med på å løfte frem et slikt sentralt byområde, tilstår Stadaas Sjøgren.

Vanskelig ventilasjon

– Swecos oppgave har vært å sørge for at det har vært nok luft i bygget, at det har vært tilstrekkelig med varme og kjøling, at luftutskiftingen er god. Vi planlegger for sluttbruker, og tar derfor blant annet høyde for variasjon når det kommer til hvordan rommet brukes, hvem og hvor mange som bruker det, og hvor i bygget det er.

– I dag øker pådraget ved bruk. Ventilasjonen står altså ikke på full rulle i tomme rom. Dessuten snakker systemene sammen. For å sikre en energivennlig løsning er ventilasjonen behovsstyrt, og dette fører til at vi ikke bruker unødvendig energi i rom som ikke brukes. Denne reguleringen er kompleks, og det er ikke alltid like enkelt å bygge opp et solid system som sikrer riktig regulering.

– Heldigvis samarbeider vi med dyktige folk på automasjon som sørger for at systemene snakker godt sammen. Dette er også en nøkkelfaktor for å få et godt inneklima. Det er ikke særlig lurt å benytte snarveier. Dårlige løsninger kan både skape misnøye blant brukere, og høyere driftskostnader.

I nabobygget Kristian Augusts gate 13 har prosjektansvarlig arkitekt i Mad, Noora Khezri, gjort seg opp noen tanker om dagens krav til ventilasjon:

Foto: Kyrre Sundal/Mad arkitekter

– I dag er kravene til ventilasjon alt for høye. Skal vi ta ønsket om å redusere CO2-utslipp på alvor, må vi begrense oss litt. Et godt inneklima er viktig, men de krever enorme ventilasjonssystemer. De er ressurskrevende, og regelverket utelukker alternative løsninger – som større grad av naturlig ventilasjon. Vi må tenke nytt om dette.

Mye fint i feilbestillinger

Entra omtaler Kristian Augusts gate 13 som Norges mest ambisiøse ombruksbygg. I prosjektet har Entra jaktet på materialer fra rivningsklare bygg. KA13 er et kontorbygg fra 1950-tallet, og sto ferdig rehabilitert denne våren. Ombruksgraden er på nærmere 80 prosent. I mars 2021 ble KA13 tildelt prisen DOGA Hedersmerket.

– Hovedoppgaven var å tenke sirkulærøkonomi. I bakgården bygger vi også et tilbygg i åtte etasjer, og det aller meste er gjenbrukte materialer. Materialene kommer fra ulike steder, blant annet 21 hulldekker fra Regjeringskvartalet. Drøyt 70 prosent av stål og konstruksjon er ombrukt, og kommer fra andre prosjekter i Oslo. Fasader, vinduer, himling, rekkverk og mye annet er også plukket fra andre bygg, sier Khezri.

– Vi har fått fatt i mye fint. Noe er rene feilbestillinger, andre ting blir vraket på grunn av feilprosjektering. Dette er helt nye elementer. Blant annet har vi helt nye vinduer i tilbygget, som kommer fra et boligprosjekt i Kværnerbyen. Vinduene manglet åpningsbare felt, som er et krav i boligbygging. Men kravene er ikke helt de samme i kontorbygg. Det var mange vinduer som skulle kasseres, men vi fikk dem gjennom ombruksspesialisten Resirqel. Dette er vinduer av god kvalitet, laget i 2016.

– Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med ombruk. Slike prosjekter kommer med mange begrensninger og overraskelser. Det blir et helt annet nivå av fleksibilitet og improvisasjoner, sammenlignet med et nybygg. Det oppstår mye som ikke er planlagt, og så må vi bare ta utfordringene. Det blir en annen prosess, som også krever mye og tettere samarbeid med andre fag. Dessuten er elementene og de ombrukte materialene med på å definere designet og prosjektet. Prosjektet blir til underveis, for vi vet ofte ikke hva vi får fatt i på forhånd. Dermed lar det seg ikke gjøre å planlegge alt ned til minste detalj.

Foto: Mad arkitekter

Trenger nytt regelverk

– Fremover må vi bruke mye mer på nytt, og vi må begrense nybyggingen. Dette synes jeg i liten grad speiles i TEK17. Nå har det kommet forslag om endring av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk på høring, som har som mål å forenkle omsetning av brukt materiale. Blir det enklere å omsette og bruke materialer på nytt, blir det også enklere å tenke sirkulært.

– Vi ønsker oss et regelverk som i større grad støtter naturlig ventilasjon, som oppfordrer til ombruk og begrenser riving av eksisterende bygg. Det bør også inn et krav om at det i større grad må legges til rette for at materialer og elementer kan brukes igjen.

– Entra som byggherre har imponert meg. De har hele tiden hatt et ønske om å flytte grenser innen ombruk og tilhørende nytenkning, og sammen med leietaker Spaces og mange andre aktører har de klart å realisere prosjektet. De har også etter beste evne oppmuntret alle fag til å tenke nytt og miljøvennlig.

– I KA13 er det mange ting som er gjort for første gang. Entra har med det tatt et beundringsverdig ansvar. De har som byggherre tatt rollen som bjellesau på alvor. Det har en positiv effekt. Nå kan det virke som at det pågår en revolusjon i byggenæringen. Det er det veldig spennende å få være en del av.