Sirkulærøkonomi, ressursgjenvinning og ombruk er blant de nye buzz-ordene i byggenæringen. Næringen kalles 40/40/40 - næringen fordi den globalt står for 40 % av energibruken, 40 % av ressursbruken og 40 % av avfallet, og disse prosentene må reduseres kraftig ifølge Parisavtalen fra 2015. I dag jobber flere aktører i den norske byggenæringen for å øke sirkulariteten i næringen ved blant annet å øke ombruks- og gjenvinningsraten, og blant disse er et nylig inngått samarbeid mellom rådgiverne i COWI og Madaster Norge, der hensikten er å implementere ombruk og bruk av produkter med lavt C02 utslipp i både design- og driftsfasene for bygninger og infrastruktur.

Madaster er en digital materialbank som er utviklet med støtte fra EU - prosjektet ‘Horizon 2020’ i Nederland og ble lansert i 2017. Materialbanken kobler data og bidrar til at aktørene i byggenæringen får oversikt over hvilke produkter og materialer som faktisk finnes i bygget.

– I Madaster ønsker vi å bidra til utvikling av et digitalt økosystem der alle aktører i næringen kobles sammen og der informasjon hentes inn på like formater, sier Leif Nordhus, Daglig leder i Madaster Norge AS.

– Vi benytter BIM - data og API - koblinger til andre datakilder som inneholder aktuell produktinformasjon som for eksempel LCA som er livsløpsvurderinger, EPD som sier noe om miljøpåvirkninger og PDT som sier noe om hvordan informasjon skal struktureres på produktnivå. Denne informasjonen bør være lik fra land til land, og produktansvaret ligger hos produsentene. Alle må gjøre ‘sin del’ og dette medfører en møysommelig jobb hos mange aktører i byggenæringen. Materialbanken er et knutepunkt som tilgjengeliggjør informasjonen til de andre aktørene i verdikjeden.

Informasjon skal ligge i BIM

Den digitale materialbanken kobler data og bidrar til at aktørene i byggenæringen kan få oversikt over de produktene og materialene som faktisk finnes i forskjellige bygg.

Erik Ringstad. Foto: COWI

– I nybygg har man i dag normalt oppdaterte BIM - filer, disse lastes opp i materialbanken og kobles til produktinformasjon fra norske databaser som Efo-basen (elektroforeningen) og NOBB-basen, Norsk byggevaredatabase, forteller Nordhus.

– Når en har gjort dette kan en få ut materialpass, altså full oversikt over produkter og materialer som finnes i bygget. Samtidig kan en beregne byggets sirkularitetsindeks, byggets CO2-avtrykk og ha oversikt om eventuelle giftstoffer i materialene. Finansiell restverdi beregnes ved rehabilitering, oppgradering eller ved levetidens opphør, som kan være et godt verktøy for eiendomsbesittere. Madaster er koblet med API-er til Resirqel og Rehub som er kartleggings- logistikk og markedsplasser for ombruksmateriell. Jeg drømmer om at når et bygg skal rives om for eksempel 5 år så kan byggeier selge ombruksmaterialene på forhånd, og dette ser ut til å være mulig med det systemet vi nå bygger opp her i landet.

Åpne standarder i ombrukskartlegging

Ressursmangel er en snarlig forekommende realitet på mange områder i dagens byggenæring. For eksempel er det sandmangel i Midtøsten, og det var også sandmangel til betong på Vestlandet i Norge i 2020

– Derfor er det også viktig at vi i fremtiden klarer å ombruke og gjenvinne mest mulig av de materialene vi bruker i bygg, sier Nordhus.

– I litt eldre bygg må det kartlegges hva som kan ombrukes, dette er ombruksrådgiveren perfekt for. Robotisert scanning er under full utvikling, der en robot skanner bygget og kartlegger materialer. At slike løsninger bruker kjente standarder for bruk videre i verdikjeden er svært viktig.

Sirkulærøkonomi gir merverdi

Målet med den digitale materialbanken Madaster er blant annet å skape et mer velfungerende marked for ombruk og gjenvinning, og øke ombruksvolumet i bygninger.

– Vårt mål for dette samarbeidet er å skape merverdi for kundene våre, sier Erik Rigstad, Utviklingssjef i COWI.

– Fordi verdiskapning for kundene er vårt hovedfokus vil vi bruke den digitale plattformen til å gi bedre råd og bygge opp mer erfaringer om hvordan ting fungerer sirkulærøkonomisk.

Alle aktører må involveres

Tanken bak samarbeidet er at Madaster gjør det mulig å bygge et marked for brukte byggematerialer. Så snart man har dette på en åpen og delbar plattform vil det oppstå større villighet til å bruke dette i nye prosjekter.

– For å få optimalisert dette må mange aktører være involvert, som byggherrer, arkitekter, rådgivere og databaseeiere, sier Rigstad.

– Ikke minst må byggevarebransjen involveres, hvorfor må de bare levere nye materialer? De kan bygge opp en virksomhet som ombruksleverandør som omfatter salg, logistikk, lager og distribusjon.

Design for ombruk

COWI er også opptatt av at sirkulærøkonomisk tankegang preger designfasen når nye bygg planlegges i fremtiden.

– Man må tenke sirkulært når man designer bygg, slik at man designer slik at man kan benytte seg av ombruksmaterialer når bygget settes opp. Samtidig må man designe slik at de materialene man bruker i et bygg kan ombrukes når bygget har gjort sin oppgave. Skal man få til dette må man ha utviklet digitale hjelpemidler slik at man har informasjon som kan puttes inn i nye bygg og inn i BIMen, avslutter Rigstad.