– Jeg tenker det er positivt for byggevareprodusentene at det de gjør er helt konkret. Byggenæringen er fragmentert og mange aktører er fortsatt mellomledd. Med økt automatisering av varer og tjenester så må flere begynne å skape helt håndfaste, verdiøkende produkter. For det er vanskelig å bli borte, om man skaper noe av verdi, sier Jøns Sjøgren til Fremtidens Byggenæring.

Mer datakraft og økt digitalisering, vil kreve enda mer nøyaktige og strukturerte data.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– På sikt vil mange manuelle oppgaver som i dag løses av mennesker, bli erstattet av teknologi og sannsynligvis kunstig intelligens. Både rådgivende og utførende ledd vil bli mindre mennesketungt, tilføyer han.

Hvordan omstille seg uten grønnvasking?

Jøns Sjøgren er overbevist om at mye kan gjøres for en grønnere bransje, også ved å redusere svinn og avfall på byggeplass. I tillegg til å prosjektere bedre.

– Norske vareprodusenter må kanskje i fremtiden tilpasse seg ved å produsere i mindre volum, produsere bedre tilpassede produkter, bruke mindre ressurser, og ta seg bedre betalt, sier han.

Han foreslår at det kan være gunstig å synliggjøre enda mer fremover, hva bransjen gjør for miljøet, sirkulær økonomi og bærekraft.

– Da er kanskje et klimabarometer aktuelt? Det skjer mye spennende hos våre medlemsbedrifter, og mange av dem har hårete mål. Vi vil gjerne hjelpe dem for å bli flinkest i klassen, sier han.

Det er bra for byggevareprodusentene at de fortsatt sitter på nøkkelkunnskapen om produktenes egenskaper. Likevel så krever klimautfordringene en kraftig omstilling av hele BAE-bransjen.

– Siste klimarapport fra FN setter nok en støkk i de fleste. Her må mye gjøres, og det tror jeg alle bedrifter har forstått, sier Jøns.

Men utfordringen ligger i å vite hvordan omstillingen helt konkret skal gjøres, mener han: Hvordan kan klimautfordringene egentlig løses, og hvordan skal man måle hva som er riktig prosedyre?

– En basis for å nå klimamålene er derfor nasjonale og internasjonale fellesstandarder og mer digitalisering av næringen i alle ledd. Om vi ikke tar et tak sammen, blir den grønne omstillingen mer en grønnvasking enn en reell endring som alle kan måles likt på, sier han.

Jøns Sjøgrens store frykt er at nye klimakrav fra EU vil gjøre at det svulmer opp med konsulenter som skal håndtere det store byråkratiet. Han mener at fine diplomer og stempler lett kan skygge for gode, miljøvennlige bygg.

– Bare se på Sverige, der de nå har opp mot 8-10 ulike miljømerker allerede. Disse krever mye ressurser og oppfølging, sier han.

Norge er flinke på automatisering og effektivisering

Som del av et sterkt konkurranseutsatt marked, tevler norske byggevareprodusenter alltid med billigere importvarer.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Derfor må vi hele tiden sørge for å møte kundenes behov og levere de beste produktene til dem, sier han.

Til tross for konkurransen: Det er ikke alltid slik at produkter som er produsert i utlandet (selv om de er har CE-merke) kan brukes etter tekniske forskrifter i Norge. Akkurat her ligger en gylden mulighet til å hevde seg i konkurransen om kundene, påpeker han.

– I Norge har vi en mye høyere grad av automatisering og effektivisering, fordi lønnskostnadene har vært tradisjonelt høyere her. Norske byggevarer ligger i tillegg i toppsjiktet på kvalitet, sier Jøns.

Fordi bedriftene hele tiden må konkurrere med utlandet, og samtidig holde kostnadene nede, har de vært nødt til å investere mye penger i ny, og ofte kostbar produksjonsteknologi, minner han om.

– Derfor er det viktig at norske byggevareprodusenter er lønnsomme for å sikre fremtidige investeringer og norske arbeidsplasser, sier han.

Ønsker høyere krav og flere tilsyn

Byggevareindustrien vil gjerne at myndighetene begynner å heve lista og at det stilles entydige krav, forklarer Jøns Sjøgren.

– Vi vet at det importeres byggevarer som ikke nødvendigvis tilfredsstiller kravene i Norge, særlig gjennom utenlandske entreprenører, sier han.

Derfor vil foreningen at gjerne at det gjennomføres flere dokumenttilsyn i regi DiBK.

– Men også byggeplasstilsyn i kommunene, for å avdekke produkter som ikke tilfredsstiller dokumentasjonskrav og tekniske krav, sier Sjøgren.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Jøns Sjøgren sier at hans interesseorganisasjon har en visjon om en sterk, norsk byggevareindustri uavhengig av materialene de produserer.

– Vår forening skal fronte byggevareindustriens fellesinteresser. Mye av oppgaven vår er å påvirke rammebetingelser og bedre industriens og medlemmenes konkurransekraft, sier han.

Sjøgren legger til at Byggevareindustriens forening ønsker et seriøst byggevaremarked, med effektive og rettferdige konkurransevilkår.

– Dette også fordi vi jobber for et positivt omdømme for norsk byggevareindustri, sier han.

Noen fagområder er hovedprioriteten for medlemsbedrifter. Det er klima, miljø, bærekraft og sirkulær økonomi.

– Dessuten er det hvordan vi kan øke myndighetskrav, og hvordan vi klarer å industrialisere og effektivisere gjennom digitalisering, sier han.

Stor aktivitet og etterspørsel: Selv under pandemien

Til tross for strenge smittevernregler har norsk byggenæring heldigvis klart å holde aktiviteten oppe gjennom pandemien.

– Det betyr at det er relativt høy etterspørsel etter byggevarer og fortsatt gode tider. Året 2020 ble derfor et bra år for mange byggevareprodusenter, med god hjelp fra et godt forbrukermarked, sier han.

Han tenker år årsaken mest sannsynlig er at mange benyttet anledningen til å pusse opp hjemme, når de måtte holde seg mye innendørs, og heller ikke kunne reise på ferie.

– Både oppussing innendørs, eller bygging av platting utendørs, innskyter Jøns Sjøgren.

En annen konsekvens av pandemien har derimot vært en prisøkning på mange råvarer, sier Sjøgren. Prisen på armeringsstål, ulike mineraler og kjemikalier har skutt i været.

– Dette skyldes blant annet høy etterspørsel i Kina og økte transportkostnader. Disse økte kostnadene er ikke alltid like enkelt å ta ut i økte priser til kundene, så det vil nok bli reduserte marginer for mange av Byggevareindustriens medlemmer, sier Jøns Sjøgren.

Disse økte kostnadene på grunn av pandemien, vil nok etter hvert medføre høyere pris for sluttkundene, tror Jøns.

– Vi registrerer at Boligprodusentene uttaler at vanlig hytte eller enebolig raskt kan koste opp mot 300.000 kroner mer enn tidligere bare på grunn av økte trelastpriser. Derfor er vi spent på hvordan økte byggekostnader vil kunne påvirke etterspørselen og markedet fremover.

Synes det er spennende å bygge Norge

54-åringen er utdannet siviløkonom fra BI, men allerede under studietiden leverte han sin diplomoppgave for Trehusindustriens Landsforening.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Oppgaven fra 1991, tok for seg konsekvenser for norske trehusprodusenter ved et mulig EF-medlemskap, forteller han.

I 1993 begynte han i Byggeindustriens Landsforening, som er forløperen til dagens BNL. Jøns har opp gjennom årene holdt seg innenfor BAE-bransjen, og arbeidet i ulike bransjeforeninger innen byggenæringen; slik som Treindustrien, Takentreprenørerens Forening og Boligprodusentene.

– Byggenæringen er en spennende næring, og den viktigste fastlandsnæringen i Norge, selv om den kanskje ikke er så synlig. Det er jo litt paradoksalt, siden alle ser aktivitet på bygg i hverdagen – hver eneste dag. Næringen består av mange flinke folk, og jeg synes det er et spennende samfunnsoppdrag å bygge Norge, sier han.

At endring og modernisering har gått litt tregere i bygg- og anleggsbransjen, tror han kan skyldes at mange har hatt det for godt. De har rett og slett ikke vært tvunget til å endre adferd.

– Andre bransjer har derimot vært nødt til å endre seg hurtigere for å møte krav og holde seg i live, sier Jøns.

Felles digitale verktøy, PDT og standardisering

Han tror forretningsprosessene blir endret for BAE-bransjen i fremtiden, og i enda større grad vil den bli kundedrevet.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Men å for å realisere alle visjonene, så må vi skape flere felles digitale verktøy som kan brukes av alle i bransjen. Det innebærer noen felles kjøreregler og noen felles standarder på utvekslingsformater. Innenfor byggevaresegmentet så må vi prøve å bli enige om hvordan vi skal definere egenskapene til byggevareproduktene, sier han.

Med hensyn til CO2-kalkulasjon, så vil Jøns Sjøgren at det skapes klare regler, slik at ulike produkter som tre og betong kan sammenlignes.

– En del produsenter er opptatt av at betong kan ha like miljøvennlige egenskaper som tre om det produseres og brukes riktig, sier han.

PDT (Product Data Template) Norge ble stiftet i mars i 2021; etablert av 6 vareprodusenter og DiBK. Jøns Sjøgren opplyser om at allerede i høst skal det jobbes med å utvikle flere standarder, og flere piloter skal igangsettes.

– Byggevareindustriens forening tok initiativet til å skape en felles plattform for varedata gjennom PDT Norge. Det er fordi vi står i en varedata-spagat. Vi må skape en digital felleskomponent for å nå et grønnere byggeri, med maskinlesbare produkter og bedre sporbarhet, sier han.

PDT Norge skal tilgjengeliggjøre produktdatamaler som vareprodusentene kan legge sine verdier inn i.

– Slik at arkitekter og entreprenører også kan lete her. Vi må skape ensartede definisjoner basert på internasjonale standarder, sier Jøns Sjøgren.

Tror mer på materialgjenvinning enn ombruk

Han tror materialgjenvinning har mye større potensiale enn ombruk på byggevarefronten.

– På noen typer murstein og store betongelementer, vil ombruk være realistisk, men ikke på gipsplater, isolasjon og trelast, sier Jøns.

For gamle byggevarer kan gjenvinnes i nye byggevarer med stor suksess.

– I dag er for eksempel rundt 20 prosent av gipsplatene som Norgips produserer, basert på gamle gipsplater. De er samlet inn fra rivningsavfall. Materialgjenvinning kan økes kraftig fremover, tenker jeg, sier han.

Jøns Sjøgren forteller at han likevel deler bekymringen til mange av sine europeiske kolleger: Hva vil skje om det stilles lovkrav til en viss prosentgrad av ombruk av materialer i nybygg?

– Da må gamle bygg rives for å få gamle materialer tilgjengelige – til bruk i nye bygg, sier han.