Siden 1984 har Norsk Celluloseisolasjon AS levert isolasjon laget av returpapir til norske bygg. Nå har selskapet nytt navn og ny leverandør, og står klar til å ta en større del av isolasjonsmarkedet.

I tre tiår konkurrerte Norsk Celluloseisolasjon om oppmerksomheten på det norske markedet med produktet Isofiber laget av resirkulerte aviser.

– I april 2015 ble det gjennomført en total rekonstruksjon av firmaet, som byttet navn til CBI Norge. Administrasjonen ble endret og hovedkontoret ble flyttet fra Hønefoss til Bryne, forteller daglig leder Ove Sør-Reime.

Den pensjonerte gründeren Arne Krumsvik er fortsatt med som konsulent i selskapet. Siden 2014 produseres isolasjonen på den nye Isocell-fabrikken i Tibro i Sverige, og CBI har enerett på import til Norge.

– Før den tid ble det produsert i Norge under navnet Isofiber. I 2014 ble brandingen endret til Isocell, som er et enda bedre produkt enn Isofiber. Det har bedre brannklasse, bedre branndokumentasjon og bedre lambdaverdi, forteller Sør-Reime.

Holder på fukten

Han mener en av de største fordelene er at isolasjonen, som blåses inn i vegger, tak og loft, er organisk.

– Hvis du søler vann på en avis, trekkes det inn og sprer seg over et stort område. Kommer du tilbake dagen etterpå, er den tørr. Tømmer du vannet på en glassplate, ligger vannet der fortsatt dagen derpå. Du har de samme egenskapene i cellulosefiberen, som tar opp og avgir fukt ved behov. Og fukt vil du alltid finne i en konstruksjon, uavhengig av lekkasjer eller ikke.

Ved å hindre fukten i å danne dråper som drenerer nedover og setter seg i treverket, bidrar isolasjonen til å holde treverket tørt og fritt for sopp, mugg og råte.

– Selvfølgelig er det også en stor fordel med miljøgevinsten. Isolasjonen er laget av 90 prosent returavis og ti prosent mineralske salter. Den har et negativt karbonfotavtrykk, fordi det er gjenbruk av tre som binder Co2 i sin levetid. Isolasjonen i seg selv kan også gjenbrukes ved at man suger den ut av veggen og blåser den inn igjen. Vi har også trefiber i vårt sortiment, men fronter cellulosen mest, fordi den er noe bedre i forhold til bruk og egenskaper.

Ifølge Sør-Reime er varmelagringskapasiteten og den lave luftgjennomgangen et annet argument for celluloseisolasjon. Han sammenlikner det med varm kaffe i et glass eller i en trekopp, der sistnevnte ikke vil lede varmen slik at du brenner deg men heller magasinere den, mens glasset avgir varme med én gang. Veggen tar opp varmen og magasinerer den, slik at temperaturen i huset ikke stiger så fort på varme dager og avkjølingen går saktere når ute-temperaturen synker. Beregninger viser ofte faseskift som er det dobbelte av det en får ved bruk av andre isolasjonsmaterialer.

– Det samme gjelder når du varmer opp huset på innsiden. Før murte man opp store peiser som ble varmet opp for å holde på varmen. Sånn fungerer veggen også, og du får mer stabilitet i inneklima og temperatur.

Skadedyr

Isolasjonen er motstandsdyktig mot skadedyr.

– Mus klarer ikke å tygge ned fibrene i Isocell og kan ikke lage ganger og bol. Hvis de lager bol, tørker ungene ut på grunn av saltene.

Selve isolasjonsjobben er ifølge Sør-Reime ryddig og effektiv.

– Vi kommer med vår bil, blåser inn isolasjonen, rydder og reiser igjen. Det er ikke spill og ikke kapp, bare litt plastavfall som blir resirkulert. Det hele er veldig smidig, også i forhold til tekniske installasjoner. Vi blåser store områder på kort tid, andre fag får mer spillerom når de kan begynne raskt og det er hundre prosent fyllingsgrad rundt installasjonene. Det er heller ingen mottak og internlogistikk av isolasjonspakker på byggeplass, mange glemmer å regne inn dette når de skal se på den totale besparelsen ved det å blåseisolere.

Kjennskapen til celluloseisolasjon er liten, men de vi snakker med er utrolig interessert

Han legger ikke skjul på at det har vært skepsis knyttet til celluloseisolasjonens brannegenskaper. Nå er det gjennomført nye branntester for å ta knekken på myten om at den er brannfarlig.

– De som utfører branntestene står og måper, forteller han.

I et av forsøkene ble det brukt 20 cm isolasjon, med en varmeeksponering på 950 til over 1 000 grader på den ene siden av veggen. Temperaturen ble bare 4-5 grader høyere på den andre siden etter 60 min, kravet sier max temperatur på 180 grader mens middelverdien ikke skal overstige 140 grader på 60 min. Årsaken til de gode brannegenskapene er at isolasjonen inneholder ti prosent mineralske salter, som binder opp vann, og den nevnte varmelagringskapasiteten.

– Ved brann avgir saltet vann og kjøler ned veggen. Det blir litt på samme måte som med gipsplater, som nesten alltid blir benyttet for å nå brannkravene i et bygg. Her vil man få dobbelt opp ved bruk av cellulose.

Kunnskap

Selve jobben utføres av frittstående isolatører rundt i landet. En av utfordringene da cellulosefiberen først kom på markedet, var at ikke alle hadde like god kunnskap om utførelsen, slik at isolasjonen sank sammen etter en stund.

– Nå har vi dokumenterte tabeller med antall kilo per kubikk. Så lenge man følger anvisningen, har vi livstidsgaranti, sier Sør-Reime, som understreker at det er viktig at isolatørene vet hva de gjør. Vi har en sertifiseringsrunde med isolatørene. Det er et todagers kurs med tilhørende opplæring i teori og praksis. Og så må de ha utstyr som er brukbart.

Tidligere var Norsk Celluloseisolasjon også aktiv på utførersiden.

– Etter omleggingen av selskapet, selger vi ikke lenger jobboppdrag. Nå selger vi produktet til andre bedrifter og bistår dem i markedet på alle tenkelige måter. Vi har ofte møte med prosjekterende på vegne av våre kunder. I dag har vi rundt 20 bedrifter som er regelmessige kjøpere av isolasjon. Vi er fortsatt små i volum, men det er et stort potensiale for å bli større, sier Sør-Reime, som mener at produktet rett og slett ikke har vært markedsført godt nok.

– Vi ønsker å ta tak i dette, og få løftet frem de gode egenskapene. Arkitektene er et veldig viktig ledd, så vi prøver å legge en plan for å fokusere på dem. Kjennskapen til celluloseisolasjon er liten, men de vi snakker med er utrolig interessert. Det er spesielt dette med miljøbevisstheten som mange legger vekt på.

Ifølge Sør-Reime er isolasjonen godt egnet til å takle utfordringer knyttet til nye energikrav, og kan blant annet brukes i passivhus. CBI anbefaler at man bruker dampbrems i stedet for dampsperre.

– Vi anbefaler at man bruker noe som puster inn i huset, og ikke en barriere hvor alt stopper opp, men det er ikke noe problem å bruke celluloseisolasjonen mot plast. Cellulosen har like gode egenskaper selv om det er bak plast, men man får ikke utnyttet alle egenskapene til det fulle.

De som utfører branntestene står og måper

Isolasjonen kan brukes i alle typer bygg med hulrom i vegg eller loft.

– Før var det kjent som et etterisoleringsmateriale, men det er vel så godt egnet for nybygg, sier han.

Riksantikvaren bruker CBI når vernede og verneverdige bygninger skal isoleres. Celluloseisolasjonen er blant annet brukt til å isolere utfordrende kirketak, tårnet på domkirken i Oslo og Bell-gården fra 1760-tallet på Bryggen i Bergen.

Fuktsperre

Daglig leder Svein Bredesen i Bygg Iso-Term AS har jobbet med celluloseisolasjon i Midt-Norge i overkant av 25 år.

– Vi begynte fordi det var et interessant produkt, og etter hvert som vi brukte det og fikk mer kjennskap til det, ble vi mer og mer overbevist.

Han har også opplevd en del skepsis, blant annet til ikke å bruke fuktsperre.

– I de senere årene har det løsnet mer og mer. Men det er enda mye å gå på. Det er jo enkelte som ikke har kjennskap til celluloseisolasjon, mens mineralulla vet alle om. Folk er usikre, og går for det som er kjent.

Bygg Iso-Term har mange rehabiliteringsprosjekter hvor de bruker Isocell til etterisolering. I tillegg blir det stadig vanligere i nybygg.

– Det er både eneboliger og industribygg, og vi har hatt en skole som ble bygget med passivhusstandard. Celluloseisolasjon egner seg veldig bra til passivhus. Du får ikke det samme konveksjonstapet, og fukten transporteres ut av konstruksjonen på en naturlig måte.