Bygninger og uteområder du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.

– Både Stovnertårnet, St. Olavs Hospital og Vindmøllebakken bofellesskap er svært sterke eksempler på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra arkitektbransjen. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.

Frem til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.

– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Inkluderende boliger

Forrige gang prisen ble delt ut, i 2020, gikk bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger til topps i arkitekturkategorien til Innovasjonsprisen for universell utforming.

– Dette er en stor glede for oss. Til sist handler det jo om høyest mulig kvalitet på boopplevelsen, og med Vindmøllebakken har vi latt universell utforming og samhandling med beboerne komme i første rekke, sa Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith Entreprenører, i forbindelse med utdelingen. Bak Vindmøllebakken står også arkitektkontoret Helen & Hard og Solon Eiendom

Vindmøllebakken fikk ros for å representere noe nytt i et homogent boligmarked. I utviklingsprosessen fikk beboerne anledning til å medvirke i flere faser. Arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å utvikle boligene. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.

Norges lengste tårn

Samme år vant nyreiste Stovnertårnet kategorien for landskapsarkitektur.

– Tårnet er blitt godt mottatt og brukes av mange i nærmiljøet. Kommunen jobber daglig med universell utforming, og det er svært hyggelig å vinne denne kategoriprisen. At vi i tillegg er nominert til hovedprisen sammen med de andre kategorivinnerne er en ære som få er forunt, sa prosjektleder Truls Korsæth i Bymiljøetaten i forbindelse med utdelingen.

Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden.

Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir sine besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.

Fjorden for alle

I 2017 vant det da flunkende nye garderobeanlegget på Malmøya i Oslo en sterk seier i arkitekturklassen.

Solvik har i flere tiår vært et yndet campingsted for personer med funksjonsnedsettelser. Stedets badeplass blir også besøkt av mange av byens innbyggere i sommermånedene. Etter hvert ble fasilitetene både trange og trekkfulle, og dermed dårlig tilpasset for de med funksjonsnedsettelser. Heller ikke funksjonsfriske syntes det var særlig hyggelig å bruke det gamle, utdaterte anlegget.

Flux Arkitekter tegnet det nye garderobeanlegget på oppdrag fra Oslo kommune, og i dialog med Solviks Venner og Blindeforbundet.

– Dette nye anlegget gjør det mulig for en større gruppe å ta del i den fantastiske opplevelsen det er å være på Solvik friluftsområde og badeplass. Anlegget gagner beboerne på campingplassen, dagsbesøkende fra områdets mange institusjoner og privatpersoner som kommer for å oppleve roen og den flotte naturen, sa sivilarkitekt Atle Woldseth i Flux Arkitekter i forbindelse med prisoverrekkelsen.

Det nye anlegget har lett tilgang via automatiske skyvedører, og terrenget er skånsomt tilpasset for å unngå behovet for ramper og terskler.

Fra grå stubbe til oase

I mange år var Akersgata og Fredensborgveien bundet sammen av en anonym trapp og en stusselig, grå parkeringsplass. Den daværende eieren, Høegh Eiendom, bestemte seg for å skape et attraktivt byrom ut av den triste og forlatte stubben. For dette arbeidet mottok de kategoriseier innen landskapsarkitektur tilbake i 2011, første gang Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut.

Høydeforskjellen på plassen er på hele sju meter. Å gjøre dette om til et åpent og tilgjengelig parkanlegg var en formidabel utfordring. Landskapsarkitektene i Østengen & Bergo ble satt på saken. En slynget gangvei ble anlagt gjennom plassen – den ble en forutsetning for den identiteten og karakteren som Schandorffs plass skulle få, i tillegg til at den åpnet det bratte byrommet for barnevogner, syklister og rullestolbrukere.

Underveis er det rikelig med hvileplasser, møteplasser og grøntarealer. Håndløpere og rekkverk gjør turen langs den svingete gangveien tryggere, og hele veien fungerer kanter og fasader som naturlige ledelinjer. Fargevalgene gir kontraster som gjør det enklere for svaksynte å orientere seg, underlaget er laget av sklisikre materialer og beplantningen er allergivennlig.

Da Schandorffs plass sto ferdig donerte Høegh Eiendom plassen til Oslo kommune.

Sykehuset som ble en bydel

St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.

I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.

I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.

Jannicke Hølen påpeker at prosjektet var nyskapende også i hvordan det integrerte den universelle designen i landskapsplanen, blant annet ved å jobbe grundig med en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv.

Gammel fabrikk ble universell barnehage

Går det egentlig an å skape en inkluderende og moderne barnehage ut av et forlatt fabrikklokale fra 1920-tallet? Det korte svaret er ja! Da Oslo kommune og Bydel Sagene ønsket å bygge en stor barnehage i en bevaringsverdig tidligere margarinfabrikk, fikk de hjelp av Nav A.S Arkitekter.

Resultatet ble en barnehage som er et godt eksempel på hvordan eldre bygningsmasse kan romme universelt utformede løsninger. Margarinfabrikken barnehage vant kategorien for arkitektur i 2011.

Alt fra trapper, bad og garderober til bord, stoler, hyller og vinduer er bygget lavt slik at de kan brukes av barn. Lokalene er lyse og oversiktlige, med gjennomgående sikt fra den ene enden av bygget til den andre. Farge og grafikk brukes for å skille mellom avdelingene.

At noen dusin småbarn ikke akkurat går stille i dørene er det også tatt hensyn til. Gulvene er utstyrt med gummibelegg, veggene i bygningskjernen er dekket med akustisk panel og takene i alle rommene har akustiske plater. Dette gir en svært effektiv støyskjerming.

En rekke andre universelle tiltak er også på plass: De fleste sonene i bygningen er tilgjengelig også med rullestol, takbjelkene har gul pleksiglassbeskyttelse, heisen har tale og alle branndører er sikret slik at ingen kan havne i klem.

Løfter frem de beste av de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte frem de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.

– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.

Det er gratis å sende inn søknader til Innovasjonsprisen for universell utforming. Prisen deles ut innenfor totalt 10 design- og arkitekturkategorier. Vinnerne av disse kategoriene konkurrerer om hovedprisen.