– Vi har jo håpet på at det etter hvert skulle utvikles «vanlige» varmeisolasjonsmaterialer med betydelig bedre isolasjonsegenskaper, slik at klimaskillende konstruksjoner kunne slankes noe, sier Trond Bøhlerengen, seniorforsker ved SINTEF Community.

Nybygg eser ut

Nye bygg, som tilfredsstiller dagens forskriftskrav til energibruk, er godt isolerte mot varmetap. Men det oppnås som regel ved å isolere med tradisjonelle isolasjonsmaterialer, som glassull, steinull eller trefiber. Når kravene til energibruk i et bygg blir strengere, samtidig som disse tradisjonelle isolasjonsmaterialene i all hovedsak har de samme isolasjonsegenskapene som før forskriftskravene til energiforbruk ble skjerpet, får det konsekvenser for bygningenes utseende.

– Det innebærer at de stadig strengere isolasjonskravene fører til at tykkelsen på de ulike bygningsdelene på vanlige bygg, eser ut, forklarer Bøhlerengen.

Det er derfor SINTEF ønsker seg utvikling av mer effektive isolasjonsmaterialer, slik at byggene som reises i dag, eller de eldre byggene som skal rehabiliteres, kan slankes noe.

Selv om det allerede finnes superisolerende materialer, som for eksempel vakuumisolasjonsplater (VIP-isolasjon), er dette materialer som er kostbare og lite anvendbare for vanlige bygg. Selv om isolasjonsevnen kan være 5-10 ganger bedre enn for «vanlig» isolasjon, kan de til gjengjeld ikke utsettes for fuktighet, eller kuttes eller perforeres på byggeplassen, uten at det går ut over isolasjonsegenskapene.

Til tross for dette kan slike superisolerende isolasjonsmaterialer være aktuelle å bruke på enkelte bygningsdeler. Det kan for eksempel brukes som isolasjon på terrasser over underliggende oppvarmede rom. Eller det kan bygges inn i spesialkomponenter som dørblader. Det forutsetter imidlertid at det superisolerende materialet kan bygges tørt inn uten risiko for senere skader.

Dyrt, men (stort sett) enkelt å etterisolere ute

Ifølge Inger Grethe England, senioringeniør hos Direktoratet for byggkvalitet, vil hva som er den beste løsningen for å etterisolere et eksisterende bygg, variere fra bygg til bygg.

– Den største utfordringen er kostnadene. Det er kostbart å etterisolere eksisterende bygg, sier hun.

Selv om det kan være dyrt å foreta en utvendig etterisolering av vegger og tak på et eksisterende bygg, er det i prinsippet enkelt å oppgradere bygget opp mot kravnivåene som stilles til nybygg.

– Utfordringen kommer der det er restriksjoner på hva man kan foreta seg av utvendige oppgraderingstiltak, eller på bygninger med kompliserte former, sier Bøhlerengen.

Et eksempel han trekker frem er verneverdige bygg.

– Fredede eller vernede bygninger innebærer begrensninger for hva man kan foreta av utvendige tiltak, sier han.

Mer komplisert å etterisolere inne

Skal man etterisolere innendørs, øker risikoen for å få fuktskader på de ytre delene av den opprinnelige konstruksjon. Før man setter i gang med en innvendig etterisolering, må man derfor sørge for at det har blitt gjennomført tilstandskontroll som nødvendig grunnlag for fuktteknisk vurdering.

– Det kan godt være slik at innvendig etterisolering bare kan tillates i svært begrenset grad. Da må man også vurdere andre tiltak, sier Bøhlerengen.

Det som gjenstår som effektive tiltak for å redusere varmetapet i bygget, kan for eksempel være å skifte ut eller utbedre gamle vinduer og dører. Da gjerne i kombinasjon med å installere et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.

Tenk gjenbruk

Skal man jobbe for at isolering av bygg skal være mer bærekraftig enn i dag, trenger man ikke vente på at det skal utvikles nye, mer effektive og mer anvendelige isolasjonsmaterialer. Først bør man ta i bruk kunnskapen som allerede finnes. Det må danne grunnlag for å vurdere hvordan materialer og konstruksjoner skal settes sammen på riktig måte.

– Vi har allerede mye god informasjon, for eksempel i Byggforskserien, sier Bøhlerengen som selv bidrar med å utarbeide slike anvisninger.

Når et bygg skal rehabiliteres og etterisoleres, er det heller ikke nødvendigvis slik at man trenger å kaste all den gamle isolasjonen og bytte den ut med ny.

– Man kan ofte gjenbruke den isolasjonen som opprinnelig var i bygget, forutsatt at den ikke er skadet, sier Bøhlerengen.

For bærekraft gjelder mer enn det rent miljømessige. Man må også tenke økonomisk bærekraft. For blir det for dyrt, blir det ikke gjort.

– Isolering av et bygg er en avveining mellom hvor energieffektivt bygget skal være, og hvor mye materialer som skal brukes. Mer materialer betyr større klimagassutslipp og mer bruk av ressurser, poengterer Inger Grethe England fra Direktoratet for byggkvalitet.