– Vi må gjøre en innsats for å optimalisere byens økologi – vårt eget habitat.Ser vi på byen som et økosystem, kan vi tenke oss en ny, klimatilpasset urban økologi, med rikere naturmangfold, renere luft, betydelig karbonfangst, stor helsegevinst, større opplevelsesverdi og med et fokus som er helt annerledes enn det man har vært vant til: –Et blågrønt paradigmeskifte.

Aasne Haug og Rune Skeie i Asplan Viak er opptatt av å bidra til mer spennende og ikke minst økologisk bærekraftige boløsninger i fremtiden, og mener at både boliger, kontorer og annet vil kunne dra fordeler av denne tenkemåten. Rune Skeie er noe så sjeldent som en spesialist innenfor byøkologi, og mener at man kan finne sambruksløsninger som stemmer godt over ens med moderne byggeteknikker og metoder:

Oversikt

– Det gjelder å se hele prosessen som en helhet, fra mulighetsanalyser til ferdig utbygget område. Da må vi ta hensyn til de naturlige forutsetningene, og spisse de byøkologiske sidene ved prosjektet. Vi må se på landskapet, transporten, byutviklingen og altså de sosiale og økologiske sidene ved prosjektet. Viktigheten av den blågrønne strukturen i et område kan ikke komme i skyggen av andre faktorer, understreker de to.

– Dette er kanskje greit når det gjelder det vi kan kalle «jomfruelig mark», men kanskje ikke så enkelt i eksisterende byarealer?

– Vi jobber faktisk nesten alltid innenfor eksisterende bysituasjoner, og med ganske så tette flater. Men der man før har valgt å legger bekker i rør og magasinere vannet under bakken, vil vi i fremtiden se åpne attraktive overvannsløsninger som hever nærmiljøkvalitetene.

Vega Scene

– Hva er spesielt med den?

– Der bygges Norges første blågrønne tak som skal håndtere fremtidens 20 års flom, og vi skal også forsøke å gjenskape nasjonal verdifull natur tilsvarende den vi finner på Hovedøya i Oslofjorden. Eiendomsutvikler Urbanium inviterer bredt, og sammen med blant annet Bergknapp og Protan skal vi skape et flott prosjekt. Vi samarbeider også med NIBIO på Ås, og har også søkt samarbeide med internasjonalt anerkjent ekspertise. Det skal forskes, og vi håper på å få til et bredt sammensatt internasjonalt forskerteam på dette. Blant annet skal vi ha vekstområder der forskerne forsøker å få såkalte rødlistede planter til å gro. Det er altså planter som står på listen over utrydningstruede arter, takene kan altså bidra til å redde disse artene. Det er viktig å understreke at det kun er forskere som kan få tillatelse til å bruke rødlistearter. Så kan man kanskje tenke seg at dette tas litt videre, og at vi forsøker å tiltrekke oss sjeldne fugler. Det blir også lagt opp til live video-overføring derfra.

«Spennende løsninger tiltrekker seg flere mennesker, og dersom vi samtidig har greid å bidra til å gjenopprette en skrantende byøkologi, er mye vunnet for oss alle.»

– Så her er det duket for ekstremt slow-TV?

Latter fra begge løfter stemningen enda et hakk:

– Det er stor entusiasme både hos oss og andre vi er i dialog med om dette, så vi ser for oss at det skal bli riktig så spennende. Vi har også flere andre prosjekter i kikkerten som kan bygges med lignende fokus, men det får bli en annen skål, smiler de.

God prosjektøkonomi

– På denne måten tar vi sikte på å bygge opp igjen byøkologien bit for bit. Så er det klart at man må ta en rekke andre hensyn også, for vi må for eksempel sørge for at det ligger god prosjektøkonomi i dette. Men saken er at vi allerede har sett muligheter for å spare penger i dette, spesielt for dem som er opptatt av å bygge miljøvennlig og bærekraftig, og det er faktisk de fleste i dag. I stor grad handler det egentlig om å optimalisere landskapet slik at flere behov løses på samme areal. Om man ser på BREEAM-regelverket, kan man oppnå svært høy score på å ha en slik utnyttelse av taket som vi her legger opp til. Vi bruker altså stedegen vegetasjon, og bygger opp igjen en by som i alle fall når det gjelder takene vil se helt annerledes ut enn før, og med modeller for å håndtere overvann som er helt nytt. Man sparer byggene for de store magasinene man enten måtte ha bygget på bakken eller gravet ned, som jo også har skjedd i stor grad. Det vi foreslår her, er vi sikre på at er en langt bedre løsning totalt sett. Og det er jo helhetsbildet man bør gjøre sine endelige vurderinger ut fra, sier de to oppfordrende.

Flerfunksjonalitet

– Dersom man skal finne gode løsninger for å bygge ut Oslo og andre byer videre, rehabilitere eller hva man nå ellers skal, så er det takene som er hemmeligheten?

– Nei, det er byøkologien som bør gi svaret, kommer det kjapt. Man må se på flerbruksmulighetene, for allerede i dag er det jo slik at tomter tett opp mot grøntarealer er mer verd enn andre, ikke sant?

– Så handler dette også om å videreutvikle de blå og grønne områdene, slik at vi ivaretar det mangfoldet som naturlig finnes på slike steder. Igjen handler altså dette om å gjøre noen gode og sikre beregninger allerede når man ser på mulighetsstudiene, og så gjennom hele beslutnings- og byggeprosessen være opptatt av å ivareta byøkologien, og aller helst bygge slik at man gjenoppretter noe av det som er gått tapt. Dersom vi greier å få til det, vil byområdene øke i attraktivitet, ganske enkelt fordi det vil komme til å være bedre å bo der. Spennende løsninger tiltrekker seg flere mennesker, og dersom vi samtidig har greid å bidra til å gjenopprette en skrantende byøkologi, er mye vunnet for oss alle, sier de to til slutt.