– Som min kollega sa: «Det er ikke alle som skal til Operaen eller Rådhuset, men alle Oslos innbyggere ender en eller annen gang opp på legevakten». Så det er et viktig bygg, og vi har tatt dette ansvaret veldig seriøst.

Det forteller Anders Doser, seniorarkitekt hos Nordic Office of Architecture.

Sammen med Oslobygg og prosjektleder, Advansia, står arkitektfirmaet bak Oslos nye storbylegevakt, bygget på den gamle tomten til Aker Sykehus.

Utmerket samhandling er bare én av årsakene til at prosjektet stort sett har gått helt etter planen, mener han. 

Miljøsertifiseres BREEAM Excellent

Både prosjekteringsgruppen og entreprenør må berømmes for god gjennomføring, skryter Tor Hoel, prosjektdirektør infrastruktur og industri i Advansia.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har kontrahert, prosjektert og gjennomført byggeprosessen med nye metoder, og det er alltid lærerikt. Vi har gode, forutsigbare og konstruktive prosesser med virksomhetene som skal bruke bygget, og tett samarbeid med Oslobygg, forteller han.

Byggteamet har fulgt opp Oslobygg sin miljøstrategi, i tillegg til Oslomodellen, samt hatt god fremdrifts- og kostnadskontroll.

På denne måten har de ivaretatt alle tre bærekraftsdimensjonene, ifølge Hoel.

Hovedfokuset har lagt på bærekraftige løsninger, og alt er planlagt ned til minste detalj.

Solide materialer gjenbrukt for å belaste miljøet minst mulig.

Det nye legevaktbygget miljøsertifiseres BREEAM Excellent, og ved å bruke allerede utvunnet belegningsstein fra andre prosjekter, har det ikke vært nødvending å utvinne ekstra stein.

Blant annet er granittstein fra Vika terrasse gjenbrukt i adkomsttorget, og i mottaksområdet er stein fra det nye Nasjonalmuseet, som ellers ville blitt kastet, støpt sammen til et robust gulv.

– Fasaden består av kvalitetsstein som varer i 100-150 år, sier Doser.

– Vi har også brukt hulldekke-elementer fra det gamle regjeringskvartalet på sykkelparkeringen.

For å unngå nye brakker til prosjektadministrasjonen, pusset teamet opp og gjenbrukte et eksisterende bygg rett ved byggeplassen.

– Vi har en fossilfri byggeplass, og vi samarbeider med NGI for å dokumentere effekten av det blå-grønne taket på legevakten, opplyser Hoel.

Digital strategi

Ved oppstart utarbeidet prosjektteamet også en strategi for digital samhandling mellom konsulenter, byggherrer og arkitekter.

– Vi hadde en veldig bra kommunikasjonsflyt gjennom mange gode, digitale verktøy, for å finne løsninger og utnytte tiden effektivt. De var også veldig nyttige da mange måtte være på hjemmekontor under pandemien, sier Doser.

Blant annet brukte teamet et program som heter StreamBIM.

Dette benyttes for å få BIM-modellene – digital modellering av et bygg, ut på byggeplassen ved hjelp av nettbrett og smarttelefoner, men også til kommunikasjon, forberedelser av møter, referater og kontroller.

Så da Norge ble stengt 12. mars, 2020, gjorde innovative, allerede etablerte digitale plattformer, og en løsningsorientert prosjektkultur, at arbeidet dermed kunne fortsette gjennom pandemien uten ekstra kostnader og forsinkelser.

LEAN-metodikk

Advansia og Oslobygg har satt gode rammer for prosjektet, skryter Doser.

Prosjektledelsen var innovative og brukte LEAN-metodikk – som er basert på bedre flyt, mer innsyn i hverandres prosesser, og respekt for hverandres prosesser, opplyser seniorarkitekten.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har hatt riktige folk i nøkkelposisjoner, og det gjenspeiles i alt vi har gjort av bærekraftige løsninger, sier han.

– Denne bærekraftige måten å jobbe på har gjort at samarbeidet har gått på skinner, legger Doser til.

Et vedvarende problem i flere norske byggeprosjekter er derimot lav tillit mellom partene og dårlig samhandling, ifølge Hoel.

Prosjektlederen mener at dette er typiske årsaker til konflikter mellom partene, utydelighet, uforutsigbarhet, dårlige løsninger, feil og unødig tidsbruk:

Dette har de tatt konsekvensen av og gjort noe med.

– Samhandling og utvikling av gode, relasjonelle ferdigheter hos alle i prosjektet har hele veien vært gjeldende, understreker Hoel.

– Rom for forbedring

Men arbeidet har ikke vært helt fritt for utfordringer.

– Vi har gjort oss noen erfaringer med LEAN-prosjektering og taktplanlegging hvor det er rom for forbedring, sier Hoel.

Når man gjennomfører et prosjekt av denne størrelsen er det alltid ting å lære, vedgår han.

Det er elementer i konkurransegrunnlaget og i kontraktene som skal forbedres til neste prosjekt, opplyser lederen videre.

– I tillegg vil vi nok i kommende prosjekt stramme opp prosessene i sluttfasen, sier han.

Samtidig presiserer Hoel at de underveis har hatt en aktiv usikkerhetshåndtering, god risikostyring og unngått de største konsekvensene.

Og Doser mener at måten arbeidet med Oslos nye legevakt er blitt gjennomført på har lagt listen meget høyt for kommende prosjekter.

– I visse prosjekter kan ambisjoner og opplevelsen av prosessen variere, men jeg tror at i vårt tilfelle er alle parter like stolte og fornøyde med hvordan prosessen har vært. Vi har levert i tide, til riktig kvalitet og pris, sier han.

Trygghet og trivsel

Den nye legevakten skal være i operativ prøvedrift i slutten av 2023. Konkret dato er satt, men ikke offentligjort.

Både Doser og Hoel tror og håper at legevakten vil fungere som forutsatt, og betjene Oslos befolkning effektivt og godt de kommende årene.

– Vårt viktigste fokus har hele tiden vært at dette bygget skal være av så god kvalitet som mulig, der man blir godt tatt imot, understreker Doser.

Fargevalg på veggene, formen på rommene og akustikk-dempende elementer er grundig gjennomtenkt og utarbeidet.

Alt for å skape en rolig og komfortabel atmosfære for pasienter og ansatte som befinner seg i hektiske og utfordrende situasjoner.

– Her skal pasienter og ansatte føle trygghet, forsikrer Doser og legger til:

– Dette bygget skal være for alle Oslos innbyggere.