Det er helt uforståelig at norske myndigheter overlater utviklingen av BIM-standarder i byggenæringen til privat sektor alene. Hadde Staten tatt en aktiv rolle i dette arbeidet ville vi fått enorme samfunnsbesparelser i penger, forbruk av ressurser, klimagassutslipp, arbeidsplasser og fremtidige eksportsuksesser. Dette sier daglig leder Jorulv Rangnes i Jotne EPM Technolog, som mener holdningen myndighetene viser er samfunnssløseri.

- Hvorfor tar ikke norske myndigheter de enkle grepene som skal til som både lovgiver og kunde? spør Jorulv Rangnes som har vært en sentral aktør i ulike sektorer innen utvikling av produkter for intelligent datahåndtering. Han mener at Staten som største byggherre i Norge, går glipp av enorme besparelser både målt i penger og forbruk av ressurser, samt unødvendig produksjon av klimagasser. Like viktig er det at man går glipp av muligheter med fremtidige eksportsuksesser. Norske teknologiselskaper kjøpes i dag opp av utenlandske selskaper før de blir verdifulle, og arbeidsplasser og skatteinntekter flyttes til utlandet.

Med henvisning til resultater fra Altinn, burde også en myndighetsportal kunne brukes for å bekjempe kriminalitet. Med forenklet, men utvidet rapportering blir det komplisert å skjule spor. Samme portal vil også kunne benyttes for å dokumentere byggefeil og sørge for at nye utgivelser av TEK blir mer målrettet og effektiv.

Digitalisering er identifisert som et avgjørende virkemiddel for å oppnå̊ de nødvendige klima- og miljøgevinstene

Han mener at hvis myndighetene hadde vært mer aktive i det digitale standardiseringsarbeidet i denne næringen ville man eksempelvis kunne bidratt til å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen bare på reduksjon av svinnet innen sektoren. Utgangspunktet til Rangnes, som har lang industriell erfaring, er at regjeringen selv har ambisjon om å styrke digitaliseringen og redusere klimagassutslipp, områder som han mener må sees i sammenheng.

- Sett i lys av at byggenæringen er en av Norges største, og sektoren som har desidert sterkest negativ påvirkning på klimaet og som har et stor etterslep innen digitaliseringen og digital standardisering, mener jeg at myndigheten må øke innsatsen innen denne sektoren, i langt større grad enn de gjør, hvis de skal oppfylle egne mål på begge disse områdene. Behovene og gevinstene ved bruk av digitale løsninger er veldokumentert, sier han.

- Digitalisering er identifisert som et avgjørende virkemiddel for å oppnå̊ de nødvendige klima- og miljøgevinstene, ved nye måter å jobbe på; med digitalisering, industrialisering, robotisering og automatisering. Digitalisering vil bidra til reduksjon av den globale ressursbruken, forteller Rangnes.

Rangnes viser til at norsk offentlig sektor er den største aktøren i BAE-næringen (bygg, anlegg og eiendom). Den totale omsetningen i bygge- og anleggssektoren var i 2016 på 437,3 milliarder kroner. Totalt stod det offentlige innkjøp for drøyt 404 milliarder samme år, tilsvarende 15 prosent av 2014 BNP. Stat, fylke og kommune er samlet sett de største aktørene innen bygg- og anleggsnæringen. Staten selv er involvert i om lag 50 prosent av alle aktivitetene innen byggenæringen. Globalt sett står bygg- og anleggsnæringen for 40 prosent av jordens ressurser, 40 prosent av energiforbruket og 40 prosent av svinn.

Etterlyser rammevilkår

Han mener av den grunn at norske myndighetene derfor begår en stor unnlatelsessynd ved å overlate digitaliseringen til kun den private sektoren alene å styre utviklingen. Nå etterlyser han spesielt at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) kommer på banen, som er myndighetenes verktøy som med bedre innretning og budsjetter kunne jobbe på vegne av alle byggende departementer.

Jeg er redd norske myndigheter ikke har forstått at den digitale utviklingen ikke vil skape kunnskapsarbeidsplasser i Norge, hvis ikke det offentlig bidrar

- Konsekvensene med kun privat dugnadsarbeid er en utvikling der de involverte aktørene arbeider mot hverandre, noe som bidrar til å senke produktivitetsutviklingen for hele næringen og byggherrene.

- Man snakker om digitalisering, men hvordan er det mulig å digitalisere BEA-næringen uten åpne standarder og BIM, spør Rangnes, som viser til hva som skjedde med utviklingen av smarttelefonen.

- Norske dugnadsaktører utviklet NSM/GSM standarden som etter mange år fikk oss ut av uføret med ”three and four band phones”. Deretter slapp amerikanerne GPS standarden. Sammen har disse to standarden erobret verdensmarkedet for digitalisering og er plattform for verdens raskest voksende selskaper. Hvor står Norge og de norske gründerne som hadde visjonen, som manglet rammevilkår og gjennomføringsevne, undrer Rangnes.

Rangnes viser til at all annen industri har økt kvalitet og produktivitet ved bruk av integrerte IT- systemer.

Brøt kostnadsspiralen på sokkelen

- Jeg var selv aktiv ingeniør da norsk sokkel gikk over fra 2D til 3D. Dette var selvsagte et valg aktørene innen olje- og gassektoren tok, og det kostet penger. Men det brøt en stadig økende kostnadsspiral. Det mange ikke tenker på er at utviklingen i denne sektoren medførte industrialisering, og at byggeprosesser ble flyttet fra kostbare og risikofylte byggeplasser til optimale verkstedhaller. Dette medførte også at mindre aktører, som for eksempel Jotne Industrier, fikk forespørsler som tidligere kun gikk til de store verftene. Ergo økte konkurranseevnen ved at flere aktører ble invitert inn og kunne ha kontrakter direkte med oljeselskapene, sier Rangnes, som forteller at denne utviklingen ikke i tilstrekkelig grad har skjedd innen bygg- og anleggssektoren.

Bekymret for utenlands oppkjøp

Rangnes er bekymret for at hele det norske BIM-miljøet vil bli oppkjøpt før BIM kommer i gang, hvis ikke myndighetene vil bidra.

- Jeg er redd norske myndigheter ikke har forstått at den digitale utviklingen ikke vil skape kunnskapsarbeidsplasser i Norge, hvis ikke det offentlig bidrar. Fra mitt ståsted ser det ut til at norske myndigheter er mer interessert i eksportavtale for sjømat med Kina, slik at norsk laks kan eksporteres til kinesere – en nasjon som er blitt rike på å konkurrere ut norske arbeidsplasser. Det er ikke slik vi skal møte fremtiden; selge norske råvarer til det er tomt, sier han retorisk.

Man snakker om digitalisering, men hvordan er det mulig å digitalisere BEA-næringen uten åpne standarder og BIM

- Slik det er nå blir bedrifter kjøpt opp i utlandet når norske utviklere har gjort jobben. Vil vi ha det slik? Spør han.

Altinn er en suksess

Rangnes viser til Altinn som han mener har blitt en suksess fordi lovgiver er systemeier og har investert tilstrekkelig i en digital plattform. Han stiller spørsmål til hvor mange som hadde valgt å levere selvangivelse digitalt, dersom man måtte betale for å levere den inn og visste at det var et IT selskap fra Bulgaria som stod bak – med henvisning til den pågående IT-skandale ved Helse Sør-Øst.

Han mener at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) kunne gjort det samme med utviklingen av digitaliseringen og standardiseringer på vegne av BAE-næringen. I dag gjør man det bare halveis, man etablerer noen felleskomponenter i Altinn, men lar alle BIM data flyte på utsiden hos private aktører. Da går man glipp av store informasjonsverdier som kunne vært benyttet til beste for samfunnet.

Rangnes forteller at hvis ikke dette tas på alvor kan BIM bli et verktøy for kriminelle. Spørsmålet er hvordan man kan sikre at lovpålagt rapportering av BIM ikke kommer på avveie? sier han.

-En enkel løsningen mener jeg er at DIBK, sammen med Standard Norge, får mandat og tilstrekkelig finansiering til å ta på seg samme samfunnsrolle rolle som Finansdepartementet og Skattedirektoratet har fått til med Altinn, sier han.

Rangnes har som leder av Jotne EPM Technology vært en sentral aktør innen utvikling av produkter for intelligent datahåndtering, og har hatt leveranser til forsvar, luftfart, olje og gass, bygg, anlegg. Jotne er ledende innen utvikling av standardbaserte programvareprodukter.

Rangnes var en av initiativtakerne til reorganiseringen av medlemsorganisasjonen BuildingSmart Norge som har som sin viktigste oppgave å utvikle åpne BIM-standarder, både nasjonalt og internasjonalt.

Selskapet hans var det første som ble tildelt BuildingSmart sin modellserver-pris, lenge før BIM Level 3 ble introdusert i England av det britiske BIM-medlemsnettverket ”UK BIM Task Group”, som har som målsetting å styrke britisk offentlige sektors evne til å gjennomføre BIM.

Kinderegg-effekten

Rangnes retter sin bekymring til Regjeringen som han mener, på et sektorovergripende plan, må velge å satse enda sterkere på de grunnleggende forutsetningene som gjelder for digitaliseringen av 40/40-næringen. Ved dette vil de med den alene kunne innfri egne løfter innen både digitalisering og klimagassutslipp, noe som vil kunne gi store gevinster for nasjonen Norge, et resultat han omtaler som en Kinderegg-effekt.

- Gjennom å velge en slik strategi vil halvparten av gevinstene falle tilbake til Statens egen lomme, resten vil kunne gå til nye eksportarbeidsplasser samt at nasjonen får en konkurransedyktig og innovativ næring, sier Rangnes.