Helt fra startfasen av ble det besluttet at et skybasert BIM-samarbeidsverktøy (Bimsync) skulle brukes i mest mulig grad.

– All RIB-prosjektering har blitt gjennomført i BIM. Utveksling av prosjekteringsunderlaget til underleverandører har blitt gjort gjennom IFC-filer og utveksling av originalfiler. Underleverandører har i stor grad brukt Tekla Structures. Vi har nok vært veldig «strenge» med de andre aktørene, og krevd at Bimsync skal brukes for best mulig oversikt og effektivitet. Dessverre er det fremdeles slik at mange synes at det er mye enklere å sende en e-post, istedenfor å opprette en sak i et system. Men vi har veldig gode erfaringer med å knytte prosjektets system sammen med vårt eget saksbehandlingssystem; Mantis, fordi begge er nettbaserte. Her kan saker enkelt lenkes sammen, forteller sivilingeniør Andreas Zieritz hos NODE rådgivende ingeniører.

BIM skaper oversikt og sporbarhet

Firmaet har vært rådgivende ingeniører på byggteknikk, bygningsfysikk og geoteknikk (RIB, RIBfy og RIG). De har også levert komplette produksjonstegninger, inkludert kapptegninger for stålkonstruksjoner, prefabrikkerte søyler og bjelker. Zieritz understreker at et samarbeidsverktøy som dette gjør det spesielt enkelt å unngå feil og misforståelser.

Foto: NODE rådgivende ingeniører

– Især når spørsmål dukker opp i etterkant om hvorfor noen saker ble gjort på en eller annen måte, er slike systemer en stor fordel, sier han.

IFC-filer (Industry Foundation Classes) er et format for utveksling av bygningsinformasjonsmodellering (BIM), og har vært sentral i kommunikasjonen mellom alle involverte på byggeprosjektet. Filformatet ga oversikt og sporbarhet ned til hver minste detalj.

– Blant annet ble det laget egne IFC-filer som viste kun ferdigprosjekterte elementer. Filene ble da sammenlignet med 4D-modellene som entreprenøren Kruse Smith hadde laget. Vi produserte i tillegg egne IFC-filer som kun viste armering, og på Paradisalléen er all armering modellert i 3D, sier han.

Bruk av plattendekker var allerede avklart i prosjekteringen før byggestart. Dette skapte noen utfordrende, udefinerte grensesnitt.

– Samtidig var valg av plattendekker en forutsetning for gjennomføring av prosjektet. En sentral årsak til god fremdrift var bruk av prefabrikkerte baderomskabiner, som skulle løftes på plass før neste etasje ble produsert. Det var for liten avstand mellom toppen av baderomskabiner og underkanten av betongdekket, for å kunne jobbe med forskaling, sier han.

Urbant og grønt: Rett ved Bybanen

Arkitekt Marko Todovoric hos TAG Arkitekter, forteller boligprosjekter alltid vil være del av et større byutviklingsbilde: Derfor var det viktig at Paradisalléen hadde kvaliteter som kunne bidra positivt til omgivelsene rundt.

– Med etableringen av Bybanen har Paradis blitt et moderne bydelssenter som kombinerer det urbane med et grønt og fredelig boligområde. Det er mange flere hus som skal komme da dagens Paradiskryss vil gjennomgå store endringer. Oppgaven vår var å gjenkjenne de elementene som gjør at folk trives utenfor leiligheten sin, slik som steder der folk møtes og er sosiale, gode gangforbindelser og grønne områder. Samtidig måtte vi ivareta kvaliteter som allerede finnes i området, sier Todovoric.

Illustrasjon: NODE rådgivende ingeniører

TAG Arkitekter vektla et urbant kvartal, hvor ytre fasader med mørkt fasademateriale, danner gater med et stramt uttrykk. Inne i kvartalet er materialbruken mykere, med trefasader.

– Kvartalet har fått tre åpninger som alle forankrer byggeriet til omgivelsene. Mot bybanen i nordøst er det laget en åpning på gatenivå som inviterer inn til offentlige funksjoner, men som samtidig skjermer mot støy. I vest er det skapt enda en åpning for å slippe inn ettermiddagssol i gårdsrommet og på fasadene. Dette grepet gir leilighetene tilgjengelighet og utsyn mot vest. I syd er det en åpning helt ned til gatenivå, da det her ikke er kritisk med støy herfra. Åpningen skaper kontakt mellom det halvoffentlige gårdsrommet og gaten i syd, sier arkitekt Marko Todovoric.

Arkitektene måtte løse utfordringene med fortettingen langs bybanen, begrensninger i områdeplanen, samtidig som strenge støykrav ble tilstrekkelig imøtekommet.

– I utgangspunktet var det ikke lov å ha oppholdsrom mot støyside med gaten. Skrekkscenariet ville da ha vært en hel byfasade uten vinduer. Vi designet derfor en svalgangsløsning for å redusere støy. Dette definerte typologien og uttrykket, og ble førende videre i designet. Samtidig jobbet vi frem en fasade i tegl, som vi mener står seg veldig godt i omgivelsene. Selv om alle felles uteområder er plassert på lokk, fremstår de likevel som frodige og gode fellesområder, der oppbygging for busker, trær og fallnivåer for overvann er løst til tross for begrensninger, sier Todovoric.

Det har vært en forutsetning at parkeringskjeller i Paradisalléen er felles for flere byggeområder i planen.

– Derfor har parkering og næringsetasjene vært en omfattende del av prosjektet, sier han.

Fikk ikke godkjent innkjøringen av Statens Vegvesen

Paradisalléen er Kruse Smiths første store bolig- og næringsprosjekt som entreprenørfirmaet gjennomfører i Bergen. Torstein Oen, prosjektleder for Kruse Smith, forteller hovedutfordringen underveis blant annet var vanskeligheter med å få godkjent innkjøringen til Paradisalléen.

Illustrasjon: NODE rådgivende ingeniører

– God planlegging i BIM og bruk av ICE-møteteknikk, gjorde at prosjektet kunne overleveres til sluttfristen. Syncro 4D-planlegging var en av flere verktøy som hjalp oss med gjennomføring, og vårt egenutviklede prosjektstyringssystem IPG, hvor alle ser planen og målene digitalt. Logistikken var krevende grunnet enveis innkjøring til prosjekt, samt veldig begrenset plass til lagring og lossing. Her brukte vi et logistikkverktøy, slik at alle leveransene ble booket i forkant av levering. Jeg synes det er på sin plass å gratulere alle involverte med vel utført prosjekt, og takke byggherre for oppdraget, sier Oen.

Bygningsmassen er bygget etter TEK10, og ikke TEK17, men Paradisalléen har åpen renne og vannbehandling, og den indre gården har beplantning med trær. Tre av husene (A1, A2 og B) er utstyrt med blå tak, som begrenser avrenning i styrtregn. Bruk av mange prefabrikkerte løsninger har trolig bidratt til nærmere 90 prosent sorteringsgrad under bygging.

– Miljømessig er den største gevinsten at prosjektet ligger rett ved siden av Bybanestoppet på Paradis. Dessuten er parkeringskjelleren både konvensjonelt utformet, mens en annen del er forberedt til Multipark-løsninger, hvor 2 biler kan «stables» i høyden. Underetasjene er veldig høye, og egner seg ypperlig til volleyball eller badminton, sier Andreas Zieritz.

Kort om Paradisalléen:

• Utført som en totalentreprise med en kostnad på 302 millioner kroner. Byggestart i oktober 2018. De første beboerne flyttet inn i mai 2020.
• Bygningsmassen består av en kombinasjon av leiligheter og næringslokaler: 107 leiligheter med parkeringskjeller, og et næringsareal på 3500 kvadratmeter. Bygningen har enkel tilgang til bybanen. Byggherre er Vestenfjeldske Eiendom og Solon Eiendom.