Dette er en kronikk av Jon Helsingeng, Nordensjef  i Eaton. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både kjøpsvaner, produksjon av råvarer, forsyningskjeder og avfallshåndtering har formet forbrukersamfunnet. Det er i ferd med å endres ettersom vi lærer mer om hvordan denne tilnærmingen kan påvirke klimaet og klodens begrensede naturressurser. Nå er det viktigere enn noen gang at alle virksomheter tar grep for å drive mer bærekraftig.

I elektrobransjen opplever vi at kundene stiller stadig flere og mer detaljerte spørsmål om miljøpåvirkningen til produktene de kjøper.

At vi stilles til ansvar er uten tvil bra for kloden – men er det også bra for næringslivet?

Den helelektriske livsstilen

Elektrifisering betyr å bytte ut direkte bruk av fossile brensler som olje og gass med elektriske produkter. Da trenger vi kunder som investerer i elektriske kjøretøy, elektriske oppvarmingssystemer, og alt imellom. Elektrifiseringen er et helt sentralt grep i det grønne skiftet, der større deler av strømproduksjonen flyttes fra fossildrevne til fornybare kilder, og vi får mer lokalproduksjon fra for eksempel solceller på tak.

Både huseiere, næringsbyggeiere og eiendomsutviklere er nødt til å ta bevisste skritt i retning det grønne skiftet. Dette innebærer ikke minst hvordan den elektriske infrastrukturen i både nye og renoverte bygninger støtter ekstra belastninger og ulik strømflyt. En helelektrisk livsstil inkluderer ladere til elektriske kjøretøy, solomformere, varmepumper og systemer for energilagring i batterier – og de digitale systemene som binder dem sammen.

Dette er gode nyheter for elektrobransjen, så lenge sirkulær økonomien fortsatt vinner.

Drømmen om en grønn verdikjede

I sirkulær økonomiens verden kan produkter brukes igjen og igjen. De holdes i live så lenge som mulig gjennom reparasjon, resirkulering og gjenbruk. Men for å kunne utvikle, produsere og støtte oppunder produkter som tåler mer og kan omproduseres, må vi tenke nytt. Her blir blant annet produksjon i lukkede kretsløp ved hjelp av digitale teknikker som kan optimalisere materialforbruket stadig viktigere.

Resirkulering av produkter er imidlertid ikke nok, hele verdikjeden fra strategier for materialanskaffelse til prosesser for endt teknisk levetid må bli grønnere.

Vi må derfor ikke undervurdere omfanget av endringen det grønne skiftet krever.

Verdiskapning

Det skal godt gjøres å finne en bransje som slipper billig unna en implementering av sirkulær økonomiske strategier og prosesser. Innen elektrobransjen finnes det likevel en svært praktisk bonus som utløses på toppen av alle miljøgevinstene.

Den handler om råvarer. Mange av produktene som kreves i energiskiftet er relativt nye, og i mange tilfeller langt mer komplekse enn vi er vant til i dag. Noen er basert på svært verdifulle råvarematerialer som sjeldne metaller og mineraler. Det vil være i både samfunnets, næringslivets og forbrukernes interesse å utnytte dem og ta vare på disse knappe råvarematerialene så lenge som mulig. Dette passer som hånd i hanske i den sirkulær økonomiske agendaen.

Det er ingen tvil om at dette vil påvirke hele forsyningskjeden, i alt fra innkjøp til engroshandel og detaljhandel. Forbruket av de knappe naturressursene må naturligvis også kuttes.

Godt for planeten og næringslivet

Sirkulær økonomi er logisk for de fleste, men vi må gjøre ord til handling. Bærekraft og energiskiftet – drevet av regjeringers reguleringer og kjærkomne EU-reguleringer som Fit-for55 og RePowerEU, i tillegg til forbrukernes preferanser og ESG-investeringer i finansmarkedene – vil omforme vår verden og bedrifter på måter som vi først nå begynner å forstå.

Jeg mener at svaret på spørsmålet om energiskiftet er bra for kloden eller bra for næringslivet må være et rungende «ja, takk begge deler».