– Vi har allerede i flere år vært en pådriver for et bedre miljø, både i selve byggeprosessen og at byggene som sådan skal bidra til dette. Det er faktisk rotfestet i det mandatet vi har fått fra Stortinget, og det følger vi opp.

Administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg er krystallklar om selskapets forhold til nasjonale og internasjonale miljøkrav. Når det er sagt, forsøker han ikke å la det fremstå som enkelt. Tvert om innrømmer han at det krever innsats - hver eneste dag. Både av Statsbygg og dem som ønsker å være deres leverandører.

En del av jobben

– Det er en del av jobben å løfte byggebransjen på dette feltet, og å fremme økt kompetanse. Vi er opptatt av et samvirke mellom oss og leverandørene, og dessuten forsøker vi å få til en operasjonalisering av gode løsninger: Vi satser altså på å innarbeide det vi kan kalle «best practice» ett sted i fremtidige prosjekter. Slik skjer en kompetansedeling og en langsiktig kompetanseheving av hele byggebransjen, forklarer han.

– Hvordan foregår dette i praksis?

– Det er jo slik at når vi bygger og utvikler eiendommer og kanskje store områder, så har vi et fantastisk laboratorium, der vi kan tillate oss å eksperimentere litt. Dette må riktig nok ikke skli ut: Vår jobb er å tillate nok eksperimentering til at vi bidrar til utvikling i byggebransjen, og aller helst at vi ikke bare når, men kanskje til og med overgår både nasjonale og internasjonale miljøstandarder, håper Nikolaisen.

Han fremholder at det er viktig å tenke strategisk smart, og vise romslighet nok til at man tar inn over seg at ikke alle forsøk kan lykkes 100%:

– Legg likevel merke til at det ikke nødvendigvis handler om tekniske nyvinninger. Det kan være ganske kjent teknologi som vi setter inn i nye sammenhenger, og som derfor bidrar til et bedre klima fotavtrykk, slår han fast.

Standardisering

– Likevel kan det kanskje være slik at med all denne standardiseringen – tilpasning til miljøstandarder som en av dem – kan virke begrensende på utviklingen også?

– Det er for så vidt korrekt at standardisering kan virke konserverende, så det må vi være oppmerksomme på. Det betyr imidlertid bare at vi i Statsbygg også må utvikle vår egen kompetanse, slik at vi hele tiden kan sikre oss at vi er i front når vi legger strategier for utviklingen i bransjen. Jeg vil si at vi de siste 5 årene har gjort ganske store endringer i måten vi arbeider på: Vi har nemlig gått fra å være ganske detaljfokuserte til å se mer på funksjon, det vil si at vi er mer opptatt av hvordan løsningene våre fungerer i praksis. Så får vi ha den tilliten til våre underleverandører at de er gode på detaljene, sier han ettertenksomt. Statsbygg har allerede funnet at man kan kutte betydelig på detaljfokuset, og i stedet være opptatt av hvilke funksjoner kundene får.

– Får dere ofte negative tilbakemeldinger fra markedet i forhold til strenge miljøkrav?

– Nei, snarer tvert imot, vil jeg si: Det er et nærmest unisont krav fra markedet at offentlige bestillere stiller klare krav til sine leverandører. Utfordringen er heller at dette må gjøres på riktig måte, slik at det ikke blir rent ut sagt detaljstyring av det, men at vi bidrar til å styrke og utvikle byggebransjen og dens evne til å skape gode bygg til fordel for fremtidige brukere, understreker han.

Betaling

– Likevel er det et faktum at noen må betale for all denne utvikling og miljøtenking?

– Ja, det er i alle fall delvis riktig. La meg først si at vi naturlig nok tar inn over oss at vi må betale for kvalitet, og at vi er villige til å gjøre akkurat det. Vi skal vekk fra dagmulkter og straff og alt dette som har ridd oss alle som en mare tidligere, i grunnen. I stedet skal vi over til totalentrepriser med samhandling, der man i større grad kan fokusere på de løsninger som er riktige, ikke på detaljene om hvordan de blir løst, hvor raskt og så videre. Jeg må imidlertid også understreke at det er bare delvis riktig at nye og mer bærekraftige løsningen nødvendigvis må bli dyrere og mer omfattende enn tidligere løsninger. Ofte handler det som jeg nevnte ovenfor om å gjøre mer omfattende eller annerledes bruk av teknologi som allerede er tilgjengelig.

– Hvordan beregner man i grunnen alt dette?

– Det handler i grunnen mye om å ta inn over seg byggenes levetidskostnader. Vi skal ikke bare være på vakt mot kostnader ved oppføring, det blir feil. Vi må tenke gjennom hvilke kostnader bygget har i hele sitt levetid. Da blir regnestykket raskt annerledes, og man kan generelt si at desto mer bærekraftig vi bygger, desto bedre totaløkonomi får vi til i bygget. Derfor er det viktig å tenke mer langsiktig, mer bærekraftig og også ha et våkent øye for hva som er strategisk smart for fremtiden og for hele byggebransjen, mener Nikolaisen.

Myter for fall

– Dette betyr altså at det ikke lenger er riktig at det er dyrere å bygge miljøvennlig?

– Dette er en myte som lenge har stått for fall. En bærekraftig byggeplass og et bygg som bidrar til økt bærekraft i samfunnet er overhode ikke dyrere enn mindre bærekraftige løsninger. I Statsbygg har vi hatt en strategi fra 2015 til 2018, der vi måler en del prosjekter for å se blant annet på måloppnåelsen og en del andre faktorer ved prosjektene. Siden vi nå nærmer oss slutten på den perioden, har vi startet evalueringen, og kan allerede nå avsløre at vi har lykkes med å ta ned utslipp fra byggeplassene med 40-50 %. Dette gjelder imidlertid pilotprosjektene våre. Utfordringen er at vi ikke i tilstrekkelig grad har lykkes med å spre dette utover til alle bygg vi fører opp, eller for den sakens skyld hele byggebransjen. Det blir derfor et viktig satsingsområde fremover. Det er ikke nok bare å finne nye og gode løsninger. Man må også kvalitetssikre at de får stor nok utbredelse, slår han fast.

– Det betyr at det neppe blir svakere fokus på bærekraft og miljøstandarder i fremtiden?

– Nei, snarere tvert imot. Men det er klart at vi hele tiden er opptatt av å tenke strategisk og bredt: Når SSB for eksempel kommer med tall for utslipp fra bygg, fokuserer de på bygg som «står og går»: Vi er også opptatt av byggeperioden, med transport til byggeplass, materialer som brukes og ikke minst også selve byggeprosessen. Vi tror at det skal være mulig å redusere utslipp betydelig.

– Men det mangler per i dag utstyr som er godt nok?

– Ja, det er i alle fall delvis riktig. Likevel tror vi at dersom det skapes et sterkt nok behov, og dermed etterspørsel i markedet, så vil det komme produkter på banen som løser utfordringene. All erfaring tilsier jo at markedet virker på den måten, sier han til slutt.