Kronikk av Jon Syrtveit, konsernsjef i Kruse Smith.

Når vi sammenlikner med tall fra 2019 er antall flyreiser, målt i personkilometer, redusert med hele 60%. Tilsvarende er kjøring mellom kontorer, til kunder og annet i embetets medfør redusert med 40%. I sum har færre flyreiser og mindre bilkjøring redusert utslippene våre med 325 tonn CO2- ekvivalenter. Det tilsvarer forbrenning av 122 000 liter diesel.

Jon Syrtveit, konsernsjef i Kruse Smith. Foto: Victoria Nevland

Denne nedgangen skyldes ikke at vi i Kruse Smith har vært spesielt flinke, men at pandemien har tvunget oss til å tenke og handle annerledes. Endrede rammevilkår har hjulpet oss til å identifisere nye, og ofte bedre løsninger enn det vi hadde tidligere.

Jeg tror det er tilhører historien at man reiser timevis for å sitte i et rom sammen med andre og se på en PowerPoint-presentasjon. Jeg tror også vi at vi i fremtiden vil fortsette å hente ut effektiviseringsgevinsten av å gjennomføre mange møter på Teams. Når det er sagt, jeg ser frem til å få tilbake de fysiske møteplassene. Det har en stor verdi å møtes på kontoret, løse små problemer rundt kaffeautomaten og jobbe kreativt sammen med tavler og flip-over. Men vi kommer til å jobbe annerledes fremover. Vi vil ta med oss læring fra pandemien for å skape en forhåpentligvis forbedret arbeidshverdag for ansatte, selskap og klima.

Jeg tror rett og slett pandemien har maktet det mange holdningskampanjer har forsøkt –å skape varig endring i adferd.

Er dette en lærdom vi bør ta med oss videre? Bygg- og anleggsbransjen har store klimautfordringer. Som entreprenør kjenner til dem, og i mange sammenhenger også hva vi kan gjøre for å møte disse. En del tiltak kan vi iverksette selv, og det gjør vi. Men de store løftene krever at også byggherre har store klimaambisjoner.

I stadig flere byggeprosjekt erfarer vi at byggherrer etterspør miljøsertifiseringer, klimavennlig materialvalg og prosjektgjennomføring, sirkulære løsninger og andre bærekraftstiltak. Det kommer gjerne som en respons på etterspørsel i markedet, og viser med tydelighet hvordan markedskreftene kan tvinge frem nye løsninger.

Men viser erfaringene fra pandemien samtidig at det må sanksjoner og tvang til for å skape radikale endringer? Kanskje til en viss grad. Vi opplever ofte at anbud sendes ut med tydelig definerte klimakrav, men at det svikter på oppfølging og kontroll av disse i gjennomføringen. Det åpner opp for spekulative tilbud og useriøse aktører.

Økt innsats for å oppnå en mer bærekraftig bygg- og anleggsbransje forutsetter tydelige krav, riktig kompetanse og tett oppfølging fra byggherrene. Og ikke minst endringsvilje, kunnskap og engasjement fra vår side. Her kan og bør offentlige byggherrer gå foran og bane vei. Det offentlige står i en unik posisjon for å dytte bransjen fremover. Vi er klare for å bidra.

Erfaring fra Covid-19 pandemien viser oss at vi kan snu oss raskt og håndtere endringer og utfordringer på en effektiv måte om vi må. Koronapandemien traff oss fysisk og rammet oss direkte. Klimakrisen rammer oss kanskje ikke like personlig. Men den kan på sikt være langt mer alvorlig.

Erfaringene fra et år med pandemi viser at vi kan når vi må. Det gir meg håp for at vi også kan håndtere klimautfordringene. Men kanskje må vi kjenne rammebetingelsene og konsekvensene litt mer på kroppen?