– Fasaden skal ikke kun beskytte mot været og slippe dagslys inn. Den er byggets «ansikt utad». Det estetiske aspektet knytter seg mye opp mot tilhørighet og hensynet til omgivelsene, sier arkitekt og partner i det norske arkitektkontoret Mad, Kurt Singstad.

Når fagfolk og folk flest er enige

Han mener det er helt innafor å beskrive en fasade som estetisk, og derfor «pen».

– Estetikk handler om det visuelle, hva bygget uttrykker, om det passer inn, ser harmonisk ut, signaliserer soliditet og gjenkjennelse. Fasaden er objektivt sett pen når de fleste fagfolk og folk flest opplever den slik, sier han.

Han sier det er flott at estetikk blir debattert, og er enig i mye av kritikken mot nyere arkitektur.

– Men jeg er ofte uenig i løsningene og idealene som løftes frem. Arkitektene har en viktig rolle, og debatten gir kanskje spillerom for å skape flere gode og vakre fasader. Fasader og estetikk har vært nedprioritert, spesielt i leilighetsbyggeri, de senere årene. Her har arkitekten ofte blitt overkjørt av de reelle beslutningstakerne. Alt selges jo uansett, og fine fasader koster litt mer, sier Kurt.

Rotete taklandskap i over 50 år

Arkitekten er ganske klar på at et tak ikke nødvendigvis må ha flere funksjoner, enn å gi hensiktsmessig værbeskyttelse.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– I byboliger må taket ofte benyttes for å sikre nok uteoppholdsareal, noe som kun er mulig på flate tak, sier han.

Men å rote det fullstendig til estetisk på et tak – er også fullt mulig:

– Takene på mye næringsbebyggelse, har de siste 50 år blitt benyttet for å romme tekniske installasjoner. Resultatet har ofte blitt rotete eller stygge taklandskap, sier Kurt.

Likevel har han tro på at teknologiutviklingen vil gi flerfunksjonelle tak som faktisk også ser bra ut.

– Solceller vil nok i tiden som kommer dominere flere takflater, men de kan utformes mer diskrete etter hvert som teknologien modnes, sier han.

Trender og personlig smak

Dorina Dobnig, seniorarkitekt ved Faglig Ressurssenter hos Statsbygg, sier at fasader er viktige elementer for å skape attraktive bygningsmiljøer.

– Men «pent» er et vanskelig begrep. Hva som oppfattes som vakkert kan være veldig subjektivt og påvirkes av moter, trender og egen kultur. Vi kan ikke redusere debatten til et rent spørsmål om estetikk, men heller diskutere hvordan premissene for god arkitektur-, by- og boligkvalitet settes. Og om disse bør og kan styres av oppdragsgivere som setter rammene for arkitektene, sier hun.

Dorina mener vi bør være mer opptatt av å diskutere estetiske kvaliteter, fasadens rytme, inndeling og volum.

– Det bør være balanse mellom gjennomtenkt materialbruk, god detaljering, aldringskvaliteter og vedlikeholdsvennlighet. Men også et bevisst forhold til omgivelsene, for å danne en levende, spennende helhet med bybildet rundt seg, sier hun.

Hennes kollega; Barbro Grude Eikseth, seniorarkitekt ved

Avdeling for rådgivning og tidligfase, er enig: «Pen» er et ord som egentlig ikke sier så mye.

– Det er mer interessant å snakke om hvilke kvaliteter fasaden har, og hvordan den virker i sammenhengen den står i, sier hun.

Gjennomtenkt, stimulerende og varig

Grude Eikseth anerkjenner at selv for arkitekter er det vanskelig å definere hva som kjennetegner en fasade med både funksjon og estetikk.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Sammenhengen mellom enkeltelementer og helhet må være god. Fasaden bør ha varighet, en viss lesbarhet, gjennomtenkt materialbruk og detaljer som stimulerer sansene, som skaper nysgjerrighet og positiv interesse. Arkitekten har selvsagt en viktig rolle i å skape gode og menneskevennlige bygg og fasader, men kommer ingen vei uten en oppdragsgiver som ønsker kvalitet og som gir arkitekten handlingsrom, sier Barbro.

Mange tak kan produsere energi

Tak på nye og eldre bygg kan tilpasses for å være rustet for klimaendringer: Øke biodiversitet, utnytte solenergiproduksjon eller for takhager der mat kan dyrkes – og hvor folk kan hygge seg.

– Blåtak vil hjelpe mot overvannsproblematikken med å samle opp og kontrollert lede bort styrtregn. Grønne tak kan også absorbere overvann ved store nedbørsmengder over kort tid, binde svevestøv og CO2, er støydempende og kan redusere temperaturen i byområder, sier Dorina.

Statsbyggs prosjekt «Ja Tak», har kartlagt alle Statsbyggs rundt 2300 bygninger for å finne ut hvor mange som kan ha energiproduksjon på taket.

– Vi fant frem til at 250.000 kvadratmeter takareal er godt egnet til montering av solceller. Rundt halvparten av byggene til Statsbygg har derfor tak som kan brukes til energiproduksjon, sier Barbro.

Mye påvirker utseendet til et bygg

Camilla Moneta, arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL), sier at en fasade må appellere til oss, og her har arkitekter en viktig rolle:

– Vi må fornemme en omsorg i utformingen, og at de praktiske og tekniske behovene er godt løst. Vi må hegne om estetikk og kvalitet. Samtidig må alle krav til byggets funksjon og økonomi møtes. Debatten om pent og stygt har belyst at det er mye som påvirker utseendet til bygg, sier hun.

For å nå klimamålene ønsker EU at opp mot 84 prosent av eksisterende bygningsmasse renoveres. Hvordan gjør vi det samtidig som visuelle kvaliteter bevares? spør fagsjefen i NAL.

– Fremover vil bygg i større grad betraktes som energiprodusenter. Det påvirker både tak og fasadeutforming. Behovet for å bevare eller legge til rette for natur blir stadig viktigere, og grønne vekster på fasadene vil nok bli mer utbredt. Arkitektenes rolle er å forsøke å forene alt dette og skape bygg som varer og som menneskene trives med og i, sier hun.

Når taket gir tilbake

Er det alltid mulig og et mål å konstruere tak som kan fungere på flere måter? På Operaen i Oslo av Snøhetta tilbys takflaten allmennheten til fri benyttelse, nevner Camilla.

– Da gir bygget tilbake til byen det arealet det har beslaglagt. Også private takflater kan utformes for å skape møteplasser og rekreasjon. På Vega Scene har man plantet arter typisk for naturen rundt Oslofjorden, og vekstene og jordsmonnet bidrar til fordrøyning av vann, sier hun.

Planter på tak kan ha en viktig funksjon for å håndtere overvann i urbane strøk. Økern Portal har nyttevekster på taket, og her brukes takflater til lokal matproduksjon, og som et sted for fellesskap rundt dyrking.

– Oslo har nå startet arbeidet med en egen strategi for grønne tak og fasader. Bevisst beplantning vil til en viss grad også øke naturmangfold i byene. Det kan være gunstig for fugler og insekter. EUs strategi for biologisk mangfold for 2030, gir bytak en viktig ekstrarolle. Tak vil fremover brukes til energiproduksjon gjennom solcellepaneler, sier Camilla Moneta.

Må ikke slå omgivelsene i hjel

Hvordan fasaden forholder seg til omkringliggende bygg og byrom, er ofte viktigere enn en «pen» fasade. Det mener Jørund Bjørlykke, arkitekt ved White Arkitekters norske avdelingskontor.

– Gode fasader spiller på lag med omgivelsene, slik at de ulike byggene gjør hverandre bedre. Variasjon er bra. Noe av det som kanskje er mest problematisk med mange av nybygg i dag, er den utstrakte bruken av generiske, veldig like fasader. Fasader som bryter kan være interessant, dersom en kan lese det som en del av helhetskonseptet for bygget. Men fasaden må ikke slå omgivelsene i hjel, uten å gi noe tilbake, sier Jørund.

Dessuten skal en fasade ikke bare fungere på lang avstand.

– For det er også viktig å tenke på opplevelsen av å gå langs fasaden: Her spiller komposisjon, detaljer og taktilitet inn. En god fasade er ofte en fasade du stopper opp ved. Som du har lyst til å ta på, sier han.

Noen ganger må man si nei

Siden et bygg alltid må ha et tak, så er mulighetene mange for å tilføre et bygg flere kvaliteter. På en forholdsvis enkel måte:

– Mye av årsaken til at flere tak i dag konstrueres med flere funksjoner, henger ofte sammen med fortetting og behovet for felles utendørsarealer. Da kan tak gi en tilleggsverdi i form av utsikt som kanskje ikke alle har tilgang på i hverdagen, slik som ideelle solforhold som kanskje ikke er på bakkeplan. I mange boligprosjekter har det derfor blitt større bevissthet rundt sosialt felleskap og felles goder – noe en takterrasse for eksempel kan gi, sier Jørund.

Man må være bevisst hvor og hvordan takflatene eventuelt gjøres tilgjengelige: Slik at det ikke går på bekostning av bylivet på bakkeplan.

– Det er ikke alltid takterrassen blir brukt i så stor grad som tiltenkt, og flerfunksjoner kan bidra til å lage rotete arkitektur. Noen ganger må man si nei, og styre unna selv om det kan la seg gjøre, sier han.