Med totalt sju bassenger og en vannflate på 2 700 kvadratmeter, er det nye Tøyenbadet hovedstadens største badeanlegg. Alle bassengene er nå fylt med vann, og Oslos nye hovedbad gjør seg klar til å ta imot de første inviterte testbaderne i september-oktober.

– Jeg vet at det er mange som er ivrige etter å stupe uti, men før vi åpner opp for alle vil vi teste ut hvordan anlegget fungerer med publikum i bassengene. Spesielt inviterte skoleklasser i Osloskolen og idrettslag i tilknytning til Oslo idrettslag vil være blant de første som slipper til, forteller Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring.

Dersom testperioden går som planlagt denne høsten, vil Oslo kommune offisielt åpne det nye Tøyenbadet for publikum mot slutten av 2024. Utebadet åpner til utesesongen 2025.

Sammensatt, komplisert og unikt

Det nye Tøyenbadet er det største idrettsanlegget Oslo kommune har bygd etter Holmenkollen. Det nye badeanlegget består av både et innendørs badeanlegg, et utendørs badeanlegg og en fullverdig flerbrukshall.

– Det har vært et sammensatt, komplisert og unikt byggeprosjekt, som vi i tillegg har bygd i en krevende og uoversiktlig markedssituasjon for byggenæringen. Nå gleder vi oss over at alle i Oslo snart kan komme på besøk, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg.

– Badeanlegg er noe av det vanskeligste man kan bygge, og her har vi i tillegg plassert en flerbrukshall inni anlegget. Jeg er veldig fornøyd med at Oslo gir byens befolkning et så flott anlegg, sier Anita Leirvik North (H).

Variert badetilbud med økt kapasitet

Det nye anlegget har 2,5 ganger større vannflate enn det gamle Tøyenbadet, og er prosjektert med en kapasitet på mer enn dobbelt så mange besøkende som det gamle. Som et av landets største og beste badeanlegg, vil det gi et variert badetilbud til idretten, skole, helse, mosjon, lek og velvære.

– Det er blitt et fantastisk og fleksibelt anlegg, og byen får endelig sitt eneste innendørs 50-meters basseng tilbake. Badet vil bidra til økt bassengkapasitet i Oslo og bedre kvalitet i svømmeopplæringen for hovedstadens skoleelever. I tillegg sørger flerbrukshallen for en etterlengtet idrettsflate på Tøyen og den totale anleggsdekningen blir bedre i Oslo, sier Anita Leirvik North (H).

Takkonstruksjon i særklasse og vink til det gamle

Den innvendige takkonstruksjonen er utviklet spesielt for det nye Tøyenbadet. 34 boksdragere i massivtre samler alle bassengene under ett tak og utgjør et arkitektonisk hovedgrep i det nye badeanlegget. Dragerne er fire meter høye, veier opptil 40 tonn og spenner opptil 43 meter. I et stort, arkitektonisk puslespill er 3 000 ulike deler satt sammen med millimeterpresisjon og strenge toleransekrav.

– I tillegg til å være konstruktiv bæring med store spennvidder, fungerer også taket som et teknisk sjikt hvor rommene inne i boksdragerne gir plass til lyddempende plater, ventilasjon og belysning, samt tilkomst for drift og vedlikehold, forteller Eli Grimsby.

Den 11 meter høye glassfasaden er montert over en base i betong som er et arkitektonisk element videreført fra det gamle Tøyenbadet. I hovedinngangen er det montert et stort undervannsglass inn til stupebassenget som et vink til de runde glassvinduene i det tidligere badeanlegget. Og innimellom store, lyse flater og slipt betong dukker fargesterke røde og oransje toner opp, som små drypp av farger man finner igjen i nabobebyggelse, gatemiljø og taklandskap på Tøyen.

Selvforsynt med energi i stor grad

Det nye Tøyenbadet er bygd med fremtidsrettede løsninger, og er blitt et av de mest moderne og energieffektive badeanleggene i landet. Til tross for at Oslos nye hovedbad har 2,5 ganger større vannflate enn gamle Tøyenbadet og er prosjektert med en kapasitet på mer enn dobbelt så mange besøkende, er energibehovet betydelig redusert.

– Oslo kommune har ambisiøse klimamål, og byrådet ønsker å være en pådriver for mer miljøvennlige bygg. Badeanlegg er generelt energikrevende idrettsbygg og byrådet har derfor vært særlig opptatt av energibruken i det nye anlegget, sier Anita Leirvik North (H).

Energikonseptet, med 52 energibrønner som primær energikilde og solenergi som sekundær energikilde, bidrar til at anlegget er selvforsynt med en vesentlig del av energibehovet. I tillegg bruker det nye anlegget varmevekslere til å hente ut restenergien i dusjvann og kondensvann fra ventilasjonsanleggene. Denne overskuddsvarmen ledes inn på varmeanlegget som tilskudd til energien det nye Tøyenbadet får fra brønnparken. På dager hvor anlegget ikke klarer å levere tilstrekkelig energi til seg selv, vil det bli benytter fjernvarme som sekundær energikilde.

– Samtidig er anlegget bygd med passivhusstandard, og de tekniske systemene har behovsstyring som regulerer bruken av energi etter hvor stor personbelastningen og behovet i anlegget er. På den måten bruker det nye Tøyenbadet bare den energien anlegget må og sparer når det kan, forteller Eli Grimsby.

Multitasking på toppen av taket

Taket på det nye Tøyenbadet har flere funksjoner enn å holde bygget tett. Badeanlegget er bygd med et grønt tak som fordrøyer overvann, bidrar til biologisk mangfold og produserer solenergi. Det er plantet sedum med bare norske arter og sådd blomstereng på rundt 3 500 kvadratmeter takflate. Insekter og bier har allerede funnet seg til rette på taket, som vil være grønt hele året med frodig blomstring spesielt i juli måned. Et solcelleanlegg på nærmere 1 000 kvadratmeter skal tilføre anlegget i underkant av 160 000 kWh/år.

I tillegg vil det nye anlegget gjenbruke regnvann til etterfylling av bassengene. Regnvannet filtreres først gjennom det grønne taket, tas opp i innvendig taknedløp og fullrenses sammen med spylevann i et eget renseanlegg. Gjenbruk av renset regnvann og spylevann vil dekke rundt 70 prosent av behovet for å etterfylle bassengene. Det gir betydelig reduksjon i bruk av vann fra offentlig nett.