Per Jæger, som er administrerende direktør hos Boligprodusentene, er tydelig i sin tale – i motsetning til det han mener politikerne er. Og han ønsker seg både at politikerne blir mer tydelige, og at de samtidig viser at de er i stand til å følge opp sine egne strategier.

Knutepunkt

– Hva sikter du rent konkret til da?

– Jeg snakker om den såkalte knutepunktstrategien, nemlig at man skal ta sikte på å bygge sterkere i sentrale strøk. Dette er vel og bra, dersom man hadde vært i stand til å følge opp dette fra politisk hold. Men dette skjer dessverre i alt for liten grad. På noen områder virker det på meg som om de er redde for å bruke den vedtatte strategien. Dette gjelder spesielt i sentrale strøk. Mens man til gjengjeld bruker strategien der det er mer grisgrendt. Dette betyr i praksis at det ikke blir bygget noen av stedene – eller i alle fall alt for lite, slår Jæger fast.

– Hva kommer dette av tror du?

– Nei, det er denne litt rare sammenblandingen av strategier: Når strategien sier at man ikke skal bygge særlig mye i distriktene, følger man dette. Mens når den samme strategien legger opp til en økt boligbygging i sentrene, så følger man det ikke opp. Dette får som konsekvens at man får en langt lavere boligbygging enn man naturlig burde hatt – og som det er behov for.

Lang tid

– Dermed er det bare for politikerne å endre sin praksis?

– Problemet er jo at det er i ferd med å bli for sent. Vi vet at det tar fra frem til ti år fra man begynner å arbeide med et tomteområde og til folk kan flytte inn der. Utfordringene vi nå ser på, er at behovet for nye boliger vil øke i sentrale strøk de nærmeste tre til fem årene. Dermed er knutepunktstrategien ganske god, om man da altså hadde fulgt den. Når man ikke gjør det, får vi en underdekning på boligbygging som skaper et økt prispress: Altså at de boligene som tross alt er tilgjengelige, blir priset høyere enn de ville vært, dersom man hadde fulgt opp den nevnte strategien, og dermed sørget for at det var nok boliger tilgjengelig. Dette er en manglende konsekvenstenking som jeg ikke forstår meg helt på, sier Jæger ettertenksomt.

– Kan du nevne et slikt område?

– Ja, for eksempel ser vi dette klart i bydel Gamle Oslo. Her burde man ha kommet mye lengre med sin planlegging av nye boliger. Man skulle tro at det ville ha preget samfunnsdebatten betydelig at vi kan peke på flere slike områder. Men det gjør det av en eller annen grunn ikke. Jeg mener at vi er nødt til å begynne å diskutere dette, for det virker som vi er i ferd med å få en slags holdning om at det er mulig man bør bygge flere boliger – men ikke i min bakgård. Slike holdninger vil uten tvil kunne føre til et økt prispress som følge av boligproblemene som oppstår.

Distriktene

– Kan ikke folk bosette seg i distriktene, og slik sett unngå de økte boligprisene?

– Ser man på bygging av infrastruktur, legges det jo i alle fall delvis opp til dette i tiden som kommer. Men vi ser liten flytting fra stor byer og ut i distriktene. Flyttestrømmen går i stedet motsatt vei. Og isteden for en økt boligbygging som følge av bygging av stasjoner på Sollihøgda eller Åsland – slik man kanskje kunne ha tenkt seg hadde vært logisk, så bygges det ikke stasjoner på de nevnte stedene. Dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne ha pekt på når det gjelder den manglende konsekvenstenkningen jeg er i opposisjon til, understreker Jæger.

– Hva må gjøres etter din mening?

– Vel, vi må i alle fall begynne å diskutere dette. Problemstillingene om en viss overordnet tenking på dette feltet – en tenking som tar mål av seg til å løse de oppgavene som ligger foran oss på boligsektoren i de nærmeste 10-15 årene, må på dagsorden. I dagens situasjon, der vi altså i alle fall delvis har vedtatte strategier som ikke følges opp, og som i alle fall til en viss grad strider mot hverandre, er vi i ferd med å legge grunnlaget for en kombinasjon av boligmangel og derpå følgende prisvekst som ikke er ønskelig. Jeg er rimelig sikker på at dersom man spør politikerne om dette, vil alle som en være enige med meg på det punktet. Dermed står det bare igjen å få gjort noe med det, sier en offensiv Per Jæger hos Boligprodusentene AS.