– Betong har i miljøperspektiv fått et ufortjent dårlig rykte. Det skyldes blant annet mangel på kunnskap utenfor bransjen, samt at vi i næringen kanskje ikke forteller nok om alt det vi gjør innen forskning og utvikling (FoU). Karbonfangst-prosjektet til Heidelberg på Brevik vil i løpet av neste år gi en halvering av utslippene der, i forhold til tradisjonell sementproduksjon. Det er sementen som er CO2-verstingen. Det betyr at Heidelberg i praksis kan tilby nullutslipp på betongen, hvis vi tar inn regnestykket at i et 50- eller 100-års livsløp absorberer betong CO2 fra atmosfæren med inntil 80 prosent av utslippene.

– Får vi redusert utslippene ved produksjon av sement så betydelig, vil det sammen med tiltak som kortreist stein, vaskede gravemasser og gjenbruk av knust betong, gi oss null i utslipp. Produksjonen blir miljøvennlig, mener Norekvål.

Ølen Betong er en av landets største betong- og betongvareprodusenter, med hovedkontor i Ølen – drøyt 5 mil øst for Haugesund. Selskapet ble etablert i 1974, og leverer betong, elementer og betongvarer til både større og mindre prosjekter rundt om i landet.

– Innen elementer lanserte vi i 2021, i samarbeid med Hæhre Entreprenør AS og konsulentfirma Aas-Jakobsen AS, redusert tykkelse på betongelementer. Gjennom utvikling av betongresept, produksjon og logistikk frem til leveranse i tunnel, er CO2-avtrykket redusert med 25 prosent. I tillegg har utviklingen også resultert i opp mot 15 prosent reduserte kostnader per kvadratmeter, samt doblet levetid.

Trenger oppdatert lovverk

Sirkulær økonomi er et viktig tema i Ølen Betong, understreker Norekvål. Han mener at dagens regelverk og håndbøker ikke følger utviklingen godt nok. Utviklingen går fort, og næringen er klar for omstillingen.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Herdet betong, som vi kan knuse og bruke på nytt som et fullgodt tilslag i den nye betongen, er noe næringen ser på med stor interesse. Det er et produkt som vi tror vil bli brukt i økende grad. I dag er det kun noen få prosent av knust betong som blir ombrukt på denne måten, og slik blir det hvis vi skal følge gjeldende standarder. Håndbøker og standarder må derfor også tilpasses en ny tid, og de må følge utviklingen.

– Vi trenger et oppdatert lov- og regelverk, og det må oppdateres i takt med utviklingen. Det hjelper ikke at næringen teknisk har grønne alternativer til tradisjonell betong, dersom det ikke er tillatt å bruke dem. Vi etterlyser et regelverk som tillater større andel knust betong som tilslag i produksjon av ny betong.

– Myndighetene må gå foran. De har sagt at miljø skal vektes 40 prosent i offentlige anbud, men dette må også følges opp i praksis. Ofte er det slik at til syvende og sist blir det økonomien som vinner. Hvem skal dekke regningen, dersom et prosjekt blir vesentlig dyrere, gitt investeringene i grønne alternativer? Det finnes mange løsninger der ute, både med elektriske maskiner og kjøretøy, samt miljøvennlige materialer.

En game-changer

«Vi skal ikke forurense», lyder det erklærte hovedmålet i Ølen Betong. Norekvål mener de som ønsker å bruke betong som ikke har utslipp over produktets totale levetid, allerede kan få det.

– Både CO2-avtrykk og kostnader knyttet til betongelementene kan nå avskrives på 100 års levetid, mot tidligere 50 år. Elementene kan også lett rengjøres med miljøvennlige vaskemidler. Prisen på elementene gikk dessuten ned. Det ble virkelig ett slags kinder-egg for alle. Dette er, slik jeg ser det, en game-changer i næringen.

– Vi har også en stor ordre inne, innen slike tunnelelementer, blant annet på Rofast-prosjektet, og E18 ved Porsgrunn. Vi har betydelige oppgaver av denne typen, som folk ute i næringen har fanget opp. Det har vært en stor suksess. I tillegg har vi jobbet mye med ferdigbetong. Blant annet har vi tørrvask av trommelbiler ved fabrikken på Gismarvik. Der reduserer vi slam betydelig, og forbruket av vann er også redusert både i vaskeprosessene og ved at prosessvann renses og gjenbrukes uten utslipp. Slam er generelt en utfordring i næringen, så det har vi jobbet mye med. Vårt mål er at alle rester fra betongproduksjonen skal gjenbrukes i nye produkter. Derfor har vi kjørt flere FoU-prosjekter på dette området.

– Hele næringen innen ferdigbetong har jobbet med lavkarbon-klasser, som reduserer CO2-utslippet betydelig. Det er på denne måten mulig å mer enn halvere karbonavtrykket med klassen «lavkarbon ekstrem», målt mot tradisjonell betongproduksjon.

Må bli tydeligere

– Vi har nok en jobb å gjøre når det gjelder å kommunisere dette, for de grønne produktene er ikke så populære som vi ønsker. Produktene koster litt, men ikke betydelig mer enn standard ferdigbetong. Både Ølen Betong og næringen generelt har tatt store skritt i en grønnere retning. Vi er klare til å levere i det grønne skiftet.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har alltid vært fremoverlente og innovative i selskapet, og vi har vært tidlig ute med ting. I dag bruker vi våre Euro 6-kjøretøy. Vi har flere elektriske betongbilder og elektriske tårnpumper, som vi tilbyr våre kunder. To nye, elektriske tårnpumper kommer snart, i tillegg til de vi allerede har.

– Våre eiere har vært med på våre ideer, i forbindelse med overgangen til det grønne skiftet. Det har vært vilje til å investere i det, samt tilhørende FoU. Vi bruker interne ressurser, som både har kompetansen og brenner for saken.

– Markedet er ennå ikke så kjent med våre grønnere produkter, selv om vi forteller om disse tingene når vi har samlinger med våre kunder. Samtidig hviler det også et ansvar på beslutningstakerne der ute i byggenæringen. Kanskje skulle vi være tettere på dem.

– Det offentlige må også ta ansvar, og være med på å modne dette markedet. Det offentlige må dessuten gå foran, og stimulere til bruk av grønne betongprodukter. Det er viktig, fordi entreprenørnæringen er tøff – med marginale fortjenestemuligheter og tungt kostnadsfokus.

– Vi har et prosjekt gående for AF/Ghella på Alnabru, i forbindelse med ny vannforsyning for Oslo kommune. Det er et eksempel på gode miljøløsninger. Det er elektriske bilder der borte, og hjullaster på biodiesel. Oslo kommune er et eksempel på en byggherre som ikke bare uttaler ambisiøse miljømål, men som også krever grønne løsninger i praksis. De er et eksempel på hvordan det offentlige går foran, og sørger for kraft bak endringsviljen. Det leder til at entreprenørene konkurrerer på de premissene. Resultatet er at vi premierer de som har investert i det grønne skiftet. Samtidig er det et spark bak, til de som henger litt etter.

– Toget går nå, om vi skal være med.

Ser lavere priser

Foreløpig koster grønne alternativer mer enn tradisjonelle tjenester og produkter. De elektriske bilene koster eksempelvis omtrent det dobbelte av de fossile. Dette vil imidlertid endre seg, mener Norekvål.

– Det er vi helt sikre på. Endringene vil skje veldig fort, både innen utvikling av nye produkter og prismessig. På sikt venter vi rimelige, grønne løsninger, rett og slett fordi det ikke er noen alternativer. Dessuten venter vi at prisen på CO2-utslipp vil stige. Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og vi tror produksjonen vil bli enda mer skånsom enn hva den allerede er blitt. Vi mener det vil være et stort behov for betong i fremtiden. Det finnes ikke noe reelt alternativ til betong, som et så holdbart og sterkt byggemateriale. Betong har eksistert siden tidenes morgen, og det vil alltid være behov for betong – som vi sier.

– Miljøhensyn er en selvfølgelighet, om kun få år. Det vil komme med mange spennende nye løsninger. Vi produserer utslippsnøytral betong, og vi kommer til å gjenbruke både slam og vann fra produksjonen. Det blir altså nullutslipp fra fabrikken. Denne omleggingen vil skje veldig fort, særlig med tanke på Forurensingsforskriftens kap. 33. Forskriften stiller veldig strenge krav til betongproduksjon og det ytre miljø.

– Alle de utfordringene vi jobber med å løse i dag, vil være en selvfølgelighet om ti år. Mentaliteten er også med på å fremskynde disse endringene. Hjemme spør mine barn hvordan de skal sortere avfallet, om det skal i bøtta for plast eller restavfall. Ingen tenkte på det, da jeg vokste opp. Vi brant det som tok fyr, og resten gravde vi ned. Dette er det slutt på. Vi tenker ikke slik lenger. Så den grønne omstillingen er allerede godt i gang.

– Når det gjelder transport, ser jeg for eg at vi fremover også ser alternativer som er bedre enn de elektriske. Transporten er en vesentlig del av utfordringen. Får vi på plass utslippsnøytral sement, blir transporten enda viktigere.

– Solcelleanlegg er også viktig. Hos oss har fabrikkene som produserer både ferdigbetong og elementer slike anlegg på taket. Det samme er tilfelle både på vårt verksted og på administrasjonsbygget. Vi ser på disse anleggene som gode investeringer for fremtiden. Jeg husker da vi gjorde investeringen på vårt lavenergibygg i Tysvær hvor jeg nå sitter, samt på hovedkontoret i Ølen øst for Haugesund. Den gang tenkte jeg at vi ville gå break-even på åtte til ti år. Det var ut fra strømprisene i 2019. Alle vet hvordan prisutviklingen har vært. Nå er anleggene nedbetalte på kun tre-fire år. Kombinert med enda bedre batterier fremover, får vi veldig gode løsninger for strøm.

Droppet politikken

Norekvål er blitt 48 år, og har tatt seg tid også til å pleie sin interesse for politikken. I 2011 ble han varaordfører i Bokn kommune, som representant for Høyre.

– Er den erfaringen til hjelp, som daglig leder i Ølen Betong?

– Min erfaring er kun fra lokalpolitikken, og jeg ser på det som en form for dugnad. Det som var interessant for meg, var å lære hvordan de politiske prosessene foregår. Det går gjerne litt mer tid i politikken, fra du har en beslutning til det blir gjennomført. Da ser jeg hvordan dette går gjennom alle offentlige organer, og hvordan det offentlige faktisk fungerer.

– Skal jeg være ærlig, synes jeg nesten det burde vært en borgerplikt å ha et politisk verv på ett eller annet tidspunkt. Da ser du hvordan ting fungerer. Det er veldig mye lettere å sitte på sidelinjen, og ramse opp alt som er «dumt». Jeg sier ikke at det ikke finnes noe dumt i politikken, men det ville nok for mange være opplysende å ha et politisk verv.

– Når det er sagt, vil jeg aldri se for meg en politisk karriere. Jeg hadde et verv i fire år, og det var nok for min del. Jeg mangler tålmodighet. Politikken er tidkrevende, og det er ikke så lett å kombinere et slikt verv med andre jobber.

– Samtidig kan det være bra for lokalpolitikken å ha noen fra privat næringsliv der. Næringslivet er helt avgjørende for samfunnet, fordi det gir arbeidsplasser og skatteinntekter til nødvendige fellesgoder. Det er viktig at det finnes en forståelse for næringslivet også, i de ulike kommunestyrene. Senere i dag skal jeg møte en ordfører i forbindelse med en ny kommuneplan i spill. Det blir fort sett på som om jeg gråter for min syke mor, men det er viktig at de ser hvordan deres beslutninger kan påvirke våre. Vi ser konsekvensen av lite gjennomtenkte og forhastede beslutninger, som for eksempel lakseskatten.

– Næringslivet trenger forutsigbarhet. Vi skal bidra, både på miljø og med skatteinntekter. Avgifter, også. Men vi må ha forutsigbare rammebetingelser. Vi har en sunn økonomi, som gjør det mulig for oss å tenke langsiktig, blant annet ved å investere i FoU, både på kortere og lengre sikt. Men kassen er ikke utømmelig.