Etter en omfattende omorganisering har Oslo kommunes Plan og bygningsetat fått på plass ny organisasjonsstruktur. Den siste tiden har rekruttering av ny toppledelse vært i fokus.

– Vi bruker også mye fokus på å få den nye organisasjonsstrukturen til å virke på en best mulig måte. Et av målene med omorganiseringen er at vi skal kunne levere bedre internt, og gjennom det også bedre eksternt, forteller etatsdirektør Siri Gauthun Kielland.

– Jeg har stor tro på at dette nettopp skal gi oss bedre flyt i leveransene våre og at vi skal kunne serve innbyggere og utbyggere og også politikken på en bedre måte enn det vi har gjort tidligere, sier hun.

– Dette er en stor organisasjon som har den historikken den har. Vi vet gjennom internundersøkelser at vi har hatt sterke siloer. Og det å ta hull på disse siloveggene og skape bedre flyt i produksjonen vår, er viktig.

Og det at vi skal være én Plan og bygningsetat har også vært viktig for oss, understreker Kielland.

Etaten har ryddet i lederstrukturen og styrket det strategiske arbeidet i toppledelsen. Og ledergruppen på femten har blitt til syv.

– Man kommer mye tettere på, og det gjør at de strategiske diskusjonene får en annen aktualitet. Og det å sette fokus på det strategiske og at ledergruppen blir syv personer, gjør at vi kan tenke helhet for etaten. Og det tror jeg blir en styrke for oss fremover.

Tatt grep på byggesak

– Vi har tatt noen grep på byggesak, det klarte vi å gjøre under pandemien. Det er jeg utrolig stolt av at vi satt på hjemmekontor og klarte å legge om byggesaksproduksjonen vår, som ga veldig gode resultater, forteller Kielland.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Etaten har jobbet aktivt med planprosesser i samarbeid med utbyggere for å finne ut hvor skoen trykker, og hva man kan gjøre for å korte tiden.

– Det er ikke sånn at du finner et enkelttiltak som løser problemet her, dette er veldig sammensatt, påpeker hun.

Dette arbeidet har pågått en stund og skal rundes av til sommeren.

– Men det betyr ikke at vi er ferdig, fordi vi må alltid ha et våkent blikk på hvordan prosessene våre skrues sammen i hverdagen. Men vi ser resultater, sier Kielland.

– Er det noe spesielt du brenner for?

– Jeg brenner for byutvikling i Oslo som en helhet. Og jeg brenner for det arbeidet som Plan- og bygningsetaten skal levere til byen, svarer Kielland.

– Denne byen, den trenger større fokus på god arkitektur, denne byen trenger mere farger, den trenger mere grønt hvis vi skal håndtere klimaendringer fremover.

Og så er jeg så heldig å lede en stor organisasjon som har så mange flotte medarbeidere med så mye kompetanse, slik at vi har alle muligheter til å kunne lykkes med oppdraget vårt.

– Hva er dine ambisjoner for byutviklingen i Oslo?

– Oslo har mange ansikter, Oslo har mange ulike nabolag. Og de nabolagene, de har i utgangspunktet ulik karakter. Og så vet vi at vi kommer til å jobbe med transformasjon – fortetting – i disse nabolagene – de aller fleste av dem – i årene som kommer. Og da kan vi ikke bruke en arkitektur som er sjablongpreget, understreker Kielland.

– Vi er nødt til å videreutvikle den identiteten som ligger i de ulike nabolagene, slik at Oslo bevarer sitt mangfold.

Viktigst å skape gode rammer

– Det er viktig å huske at vi bygger byen for menneskene som skal bo og arbeide i og besøke den. Og så er det viktig å huske at Oslo er hverdagsbyen for veldig mange, men samtidig så er det også hovedstaden for Norge. Oslo har flere funksjoner som skal ivaretas, sier Kielland.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det å skape gode rammer for menneskene i byen, det er det aller viktigste vi gjør. Og det finnes ikke noe enkelt og entydig svar med to streker under for hvordan det gjøres, men vi må ha en by med god funksjonalitet, vi må ha en by med gode estetiske rammer. De estetiske rammene er også en del av de fysiske rammene vi jobber med. Og så tenker jeg at det å ha trygghet i hverdagsbyen, det er en annen viktig faktor, påpeker hun.

– Vi går mot en by som vil ha en annen demografisk sammensetning enn det vi har i dag. Vi kommer til å ha langt flere eldre innbyggere i årene som kommer, det skal vi også planlegge for. Og byen for barna er viktig. Oslo blir stadig tettere og høyere, og det er barn som skal bo og vokse opp i denne byen, påpeker hun, så byen skal også tilpasses dem.

Og med økt press på utbygging får grønne områder enda større betydning.

– Hvordan sikre vellykket byutvikling?

– Kommuneplanens arealdel, det er alle planers mor. Det er grunnlaget for retningen på byutviklingen fremover, understreker Kielland.

– De valgene som vi tar her, påvirker jo hverdagslivet til alle innbyggerne, sier hun, derfor er medvirkning et viktig stikkord, hvor vi lytter til innbyggernes synspunkter og utfordringer.

– Uten de stemmene så tenker jeg at det kan bære galt av sted, mener Kielland.

Og i et våtere og villere klima gir Oslos topografi særskilte utfordringer ved at styrtregn samles i sentrum.

– Når jeg snakker om at vi skal være trygge i byen, så er det også en del av bildet. Vi må planlegge for byen som håndterer klima- og miljøutfordringene som kommer, slår hun fast.

– Overvannstematikken, spesielt for Oslo, er utrolig krevende. Vi har laget en handlingsplan for grønne tak og fasader blant annet, det å fordrøye vann og tenke på hvordan overvann også kan være en spennende ressurs i bybildet, forteller Kielland.

– Det at vi henter frem vann i dagen og bruker det aktivt i bybildet, det gir noe positivt til byen samtidig som det gir oss en større mulighet til å ha kontroll.

Må bygge smart

Med tanke på klima og miljø understreker Kielland at vi må bygge «den smarte byen», og at fremtidig bygningsmasse må kunne vare lenge.

– Vi har bygget de aller fleste bygningene i Oslo allerede. God byutvikling fordrer kreativitet. Det lar seg ikke forsvare i et bærekraftperspektiv å rive bygninger som er mulig å gjenbruke. Det betyr også at når vi bygger nytt, så må vi også tenke smart i forhold til fremtiden, understreker hun, og vi må klare både kvantitet og kvalitet.

Bor man på få kvadratmetere, trenger man mer fellesområder, og Kielland forventer en interessant diskusjon rundt ulike typer boformer med fellesarealer fremover.

– Hva fellesarealer skal være i fremtiden må videreutvikles i årene som kommer, men det vil endre måten vi bor på, mener hun.

– Hva med utemiljøer og grøntarealer?

– Vi har et mål at vi også skal ha for eksempel flere barnefamilier boende i sentrum. Det stiller andre typer krav til utearealer som er tilgjengelig også for barn, slår Kielland fast.

Den demografiske utviklingen mot stadig flere eldre vil også bety andre typer krav til uteområdene.

– Ensomhet er økende tematikk i samfunnet vårt. Hvordan vi utformer byen i den sammenheng er også viktig. Og det betyr at kvalitet for svært mange skal på plass i de utearealene vi har. Og det må også være utearealer som er tilgjengelige uten at du må kjøpe tilgang til dem.

Hvor tett?

Kielland påpeker at Oslo har vokst formidabelt de siste 25 årene, uten å røre Markagrensen.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Og vi har et stort potensial innenfor byggesonen fremdeles i dag. Så Markagrensen er jeg ikke bekymret for. Og det er et stort gode for byens stadig voksende befolkning, slår hun fast.

– Vi har spesielle områder som vi har fokus på i forhold til transformasjon, fortsetter Kielland, som for eksempel Hovinbyen.

– Der ligger det mye eldre næringsbebyggelse som vi jobber aktivt med planleggingen av i forhold til transformasjon til boliger, blant annet. Det å få levende bysentre også i disse områdene, er viktig. De overordnede planene skal skape balanse mellom bebyggelse og grønt, bolig og næring slik at vi skaper gode nabolag for framtiden.

Kielland viser også til Fjordbyen i Oslos tidligere havneområder:

– Det å kunne transformere by på den måten, det å ta den type løft og skape flotte områder for innbyggerne, krever at de store gode plangrepene er på plass hvis man skal lykkes.

Hvor høyt?

– Vi har nylig fått et vedtak på Høyhusstrategien for Oslo. Den har ambisjoner om at bybildet kan endres på definerte steder i byen slik som vi kjenner den i dag, forklarer Kielland.

– Høyhusstrategien setter en retning i forhold til hvor vi kan diskutere å bygge høyt. Oslo har et særskilt preg: vi er omgitt av grønne åser, og den grønne silhuetten, den skal vi ta vare på.

Det å ta vare på historien vår er i det hele tatt viktig, fortsetter hun, og behovene mellom den historiske og den nye byen må balanseres.

– Og da blir høydediskusjonen viktig, både gjennom generelle retningslinjer, men også gjennom å diskutere hvert enkelt prosjekt.

– Hva med utbyggere som pusher grensene?

– Vi har en rolle i å se ting i en større byutviklingssammenheng. Utbyggerne har jo også i en veldig sterk grad profitt som en driver i sine prosjekter. Sånn fungerer det, og da vil det jo bli uenigheter, sier Kielland.

– Vi får våre rammer fra bystyret, det er det viktig å huske på, legger hun til.

I samarbeid med utbyggere har etaten kjørt et medvirkningsopplegg for blant annet å teste bestemmelsene til kommuneplanens arealdel i praksis. Dette nybrottsarbeidet har også gitt større eierskap til bestemmelsene.

– Vi lærte mye av det. Og så får vi se hvordan det går på oppløpssiden med kommuneplanens arealdel. Men det å ha medvirkning i den sammenheng og en god dialog med utbyggerne, det er vesentlig, mener Kielland.

– Hva ellers er aktuelt for tiden?

– Vi jobber som sagt aktivt med kommuneplanens arealdel nå, den har vi hatt på høring, og vi jobber med å gjennomgå alle kommentarer og innspill og gjøre justeringer, opplyser Kielland.

For tiden venter hun også utålmodig på ny småhusplan, som ligger i departementet.

– Vi har også fått bestilling på å bistå med en byutviklingsstrategi som skal følge kommuneplanens samfunnsdel. Den signerte jeg i går kveld, og det tror jeg også blir veldig spennende.

Nyttig erfaring

Kielland startet karrieren i det private, en erfaring hun har tatt med seg videre. Hennes betydelige karriere i offentlig sektor startet i Oslo kommune. Siden har hun jobbet i flere kommuner i hovedstadsregionen, blant annet som rådmann i tidligere Sørum kommune.

– Det å ha hele ansvaret og se alt i sammenheng, det er noe som aldri slipper meg. Og det å da få komme hjem til Plan og bygningsetaten i Oslo kommune etter mange år, det har vært veldig fint, forteller hun.

– Hva håper du å ha utrettet ved endt åremålsperiode?

– Det å få dratt i havn kommuneplanens arealdel er viktig. Vi har mange enkeltsaker som skal på plass. Jeg har jobbet mye med utvikling av organisasjonen. Det å få organisasjonen til å virke, er viktig for meg, svarer Kielland, som er opptatt av å svare ut de forventningene politikken stiller til etatens leveranser.

– Det å vite at vi har skapt et godt arbeidsmiljø, legger hun til, er også viktig.

Kielland, som er utdannet sivilarkitekt, kommer opprinnelig fra Gjerdrum på Romerike, men bor i dag på Kløfta.

– Jeg er evig opptatt av bygninger og arkitektur. Jeg eier en liten gammel gård i Skåne som jeg restaurerer. Den ligger midt uti åkeren, så der er det definitivt ikke snakk om byutvikling. Men det er en spennende bygningsmasse å ta vare på, avslutter hun.