Peter Sandrup er en av grunnleggerne av Betonmast sammen med Jørgen Evensen, som ledet selskapet frem til Sandrup overtok som konsernsjef i september i fjor. Sandrup kom da fra stillingen som viseadministrerende direktør. Fra starten i 2006 frem til mai 2012 var han teknisk direktør. Sandrup har tidligere vært innom både NCC og Åke Larson i sin karriere. Han er utdannet sivilingeniør i konstruksjonsteknikk fra NTNU og har en Master i økonomisk styring og ledelse fra NHH.

Betonmast var tidlig ute med å definere en ambisiøs miljøstrategi, lenge før det var noe særlig fokus på dette i bransjen.

– Nå er det full fart mange steder. Det er jo en stor bølge dette her som vi absolutt føler vi sitter godt oppå, sier Sandrup.

Betonmast jobber mye med å redusere materialbruk og avfall, og digitalisering bidrar både til mer effektiv gjennomføring av prosjekter og bærekraftig gevinst.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det er når vi tar i bruk den type teknologi og blir gode på det, det er da det virkelig begynner å monne, slår han fast.

Sandrup forteller om et enormt engasjement ute i prosjektene når det gjelder forslag til tiltak.

– Dere har et forum kalt DigiForce?

– Det er et innovasjonsnettverk av entusiaster som er ute på prosjekter og som ønsker å prøve ting, forklarer han.

– Så er det konsernets oppgave å både følge med på hva som skjer ute og ha et opplegg for det og greie å plukke opp de virkelig gode idéene, og foredle dem og sende dem ut igjen, og si at dette er måten vi jobber på.

Og der går utviklingen så fort at du blir nesten svimmel.

Pionérånd

– Vi skal i gang med et prosjekt i Trondheim på Katta videregående, og der trenger vi 100 000 murstein, forteller Sandrup.

Her gikk Betonmast Trøndelag ut i sosiale medier for å etterlyse kortreist murstein som kunne gjenbrukes. Etter et par uker hadde de fått tilslag på 60 000 stein lokalt. Og engasjementet er kjempestort, i den grad at til og med folk som rehabiliterer pipa på hytta tar kontakt og sier at de har stein til overs.

– Det synes jeg symboliserer litt den pionérånden som gjelder på sånne ting. Og så er det viktig da å ta det engasjementet og den pionérånden og foredle det videre til at vi får varige strukturer som gjør at vi blir god på dette. Og så blir det vår jobb i konsernet å greie å gjøre dette til noe som vi kan utnytte og bruke i måten vi driver på, understreker han.

Slik det er nå, er det mye som ikke er idéelt til ombruk og resirkulering, der man bare må gjøre det beste utav det. Sandrup ser for seg at den store gevinsten kommer når man har forberedt for gjenbruk.

– Nå begynner vi også å jobbe mye med løsninger som vi setter opp i dag, men som kanskje ikke skal gjenbrukes før om 50 år, sier han.

Som eksempel har de nettopp ferdigstilt et kontorbygg i Oslo som er forberedt på å bli plukket ned, nemlig Gullhaug Torg 5 som skal sertifiseres som BREEAM NOR Excellent.

Revolusjonerende løsninger

– Betonmast Trøndelag vant Byggenæringens klimapris 2022 for samarbeidsprosjektet «Sirkulær og miljøvennlig betong». Her var dere med på å utvikle og ta i bruk miljøbetong basert på gjenvinning av forurensede masser?

– Dette er et prosjekt som Betong Øst, AF Gruppen med Rimol Miljøpark og Betonmast har samarbeidet om, forteller Sandrup, hvor Betonmast har forpliktet seg til å bruke produktet der man sparer både CO₂ og ressurser.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– I gjenbruksperspektiv så er dette helt fantastisk produkt og metodikk. Og her har man en betong som ikke står tilbake – men snarere tvert imot – i forhold til et tradisjonelt produkt, sier han.

Og i Gullhaug Torg har man lykkes i å halvere klimagassutslippet selv om bygget er utført i glass, stål og betong. Det er mye takket være utvikling av nytt fasadeglass. Bygget ble da også nominert både som finalekandidat til Byggenæringens klimapris og til Årets bygg 2022.

Ved å bidra til utvikling og bruk av en spesiell folie har man oppnådd samme egenskaper som i en fasade med nesten dobbelt så mye glass. Folien har egenskaper som gir solavskjerming og fungerer som et termisk skjold, samtidig som klarheten er helt på høyde med tradisjonelt glass. Dermed sparte Betonmast 75 tonn glass i tillegg til vesentlig redusert materialbruk til ekstern solskjerming. Løsningen har ingen mekaniske komponenter/slitedeler som er utsatt for slitasje fra vær og vind.

– Og der ligger det ganske mye muligheter, mener Sandrup, som har veldig tro på fremtiden når det gjelder miljø, resirkulering og gjenbruk.

Suksessfaktorer

– Det hadde ikke vært mulig hvis ikke byggherren Avantor også hadde sagt at dette har vi lyst å prøve. For det er klart at all innovasjon i den skalaen, det er et samarbeid og en risiko som man må dele på, og stole på hverandre for å få det til. Og det har vært helt fantastisk, sier han om samarbeidet med Avantor på Gullhaug Torg.

– Ja, vil du si litt mer om hva som skal til?

– Du må ha viljen til å gjøre det. Det betyr jo at man må gå sammen, ikke sant. Det er byggherren, oss og de prosjekterende som må tenke at «dette er en ting vi skal løse, på en litt annen måte enn vi har gjort til nå», svarer Sandrup.

– Og for vår del at vi får utnyttet vår entreprenørkompetanse og innovasjonskunnskap og miljøkunnskap.

– Hva med leverandørene?

– Vi bruker tradisjonelle leverandører som også gjør sin innovasjon for å få det til. Så det er et samspill som må til for å få dette til. Det er ganske mye spennende som skjer på den fronten nå, jeg må si det. Vi har akkurat konkurrert om et stort prosjekt rett utenfor Oslo hvor de har tatt også det aspektet ganske langt videre.

– Hvordan?

– Det er innovative løsninger, rett og slett, som når man får det til kommer til å være ganske banebrytende, tenker jeg, svarer Sandrup hemmelighetsfullt.

– Så tror jeg at produktene blir bedre hvis vi samarbeider. Og jeg kjenner på at tanken rundt samspill og samarbeid begynner å slå rot, ordentlig.

– Dette skal vi få til

– Vil du si litt om hva du ønsker å oppnå i rollen som konsernsjef, og eventuelt satsingsområder fremover?

– Det er jo det jeg tenker på mye, da, svarer Sandrup, som tror mangfoldsledelse blir viktig fremover.

– Hvis vi skal få til de ganske ambisiøse målene vi har, for det første trenger vi selvsagt å få tak i flinke mennesker, men også kanskje med litt annen bakgrunn både kulturelt men også faglig, for vi kommer i mange nye situasjoner nå, både for eksempel på miljøsiden, på teknologisiden, og så videre, som trenger et bredt spekter av kunnskap. Altså, vi trenger å kanskje røske litt opp i den tradisjonelle måten å tenke og ansette på for å få litt mer bredde i det vi holder på med. Og ikke minst det å utnytte det. Det hjelper ikke med bredde hvis ikke vi klarer å utnytte den. Vi skal bli gode på mangfoldsledelse i Betonmast, understreker han.

– Jeg tenker at vi er i en ganske heldig situasjon. Det er at vi sitter på en bølge på miljøsiden, samtidig som det er en innovasjonsbølge i vår bransje som har latt vente på seg litt. Men nå er den her for fullt. Nå er det utrolig mye innovasjon som skjer i vår bransje, slår Sandrup fast.

– Og hvis du da greier å kombinere de to tingene og samtidig skaffe lønnsomhet i det, så tror jeg at det er godt håp for bærekraft og miljø, mener han.

– Selv om det er tøffere krav, det er vanskeligere å få i gang prosjekter, så er det heldigvis veldig få av byggherrene som ønsker å senke miljøkravene, slik at der er vi skikkelig på rett vei. Nå har de fleste våknet og sagt at dette skal vi få til.

Og jeg tror nesten ingen har vært i en tidsperiode hvor det er mer gunstige forhold for å få det til enn akkurat nå. Så jeg er veldig optimistisk, egentlig, sier Sandrup.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Jeg tror bransjen har godt av å gå i seg selv og komme med løsninger. Og så tror jeg det ligger et engasjement der ute som vi må kunne utnytte. Og den som er god på å utnytte det, de tror jeg kommer veldig langt.

En annerledes entreprenør

– Betonmast er i dag en av Norges største byggentreprenører. Du startet opp det som den gang het Betonmast Bygg sammen med din kollega Jørgen Evensen i 2006. Hvorfor?

– Tanken var at vi skulle bare ha fokus på kundene, på prosjektene og på medarbeiderne. Og ut fra det skulle vi skape en litt annerledes entreprenør. Vi tok vekk alt det som ikke var viktig, forteller Sandrup, som mener grunnlaget for suksessen var at de fikk med seg en flott gjeng med engasjerte og dyktige medarbeidere.

– Vi har alltid vært veldig opptatt av kultur, og sagt at det som skal skille oss er kulturen vår. Og for å få det til og beholde og utvikle en kultur, så må man satse på det. Og det synes jeg vi har fått til, sier han.

– Det har nok vært kanskje den største suksessfaktoren.

– Er det noe spesielt du brenner for i jobben?

– Er det ikke det vi har snakket om, da?

– Hva trives du best med i jobben?

– Jeg liker best å prøve å skape Betongmast-kultur. Og igjen, det skaper stolthet av det vi holder på med og det vi får til, og flotte prosjekter og flotte medarbeidere og. Det er mye stolthet i det vi holder på med. Så det er det som gir meg veldig mye, rett og slett.

– Hva slags leder ønsker du å være for dine medarbeidere?

– Jeg liker jo å diskutere ting og få frem mest mulig fornuftige synspunkter. Jeg synes at hvis vi greier å samle en gruppe flinke mennesker, så må de få lov til å bli hørt, og at resultatet blir bedre hvis vi lar det skje.

– Jeg synes det å få frem den kraften som ligger i gruppen, jeg tror det bare blir bedre.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Det er jo ikke til å stikke under en stol at fremtiden ser litt mørk ut med tanke på den situasjonen for det første verden er i, og det det medfører også for norske forhold. Vi ser jo at aktiviteten er litt på vei nedover, men når det er sagt, foreløpig føler vi at vi har god fart i skuta, sier Sandrup, som ser for seg at 2024 kan bli et utfordrende år.

– Men jeg ser ikke noen grunn til at ikke vi skal være ganske godt rigget for å møte de utfordringene der. For vi har en ganske unik kultur som jeg tror i sånne tider også er en vinneroppskrift. Det går på det med entusiasme og drive, som vi kaller det, og stolthet. Og det tror jeg byggherrene merker.

Familietid = egentid

Sandrup er opprinnelig fra Bergen, men har bodd i Oslo siden 1995. Han er gift og har tre barn. Den eldste studerer ved NHH i Bergen, den mellomste går på idrettsungdomsskole, og den yngste er ti.

– Jeg bruker egentlig mye av fritiden på familien, både å være sammen med dem og være engasjert i det de driver med – av idrett, fortrinnsvis da, forteller han.

– Jeg synes at det er egentid å drive med det. Og så driver jeg og løper litt, og så er jeg veldig glad i å være ute i det fri i alle mulige settinger, enten på ski eller på fjellet eller på sjøen.

– Er du glad i å lese?

– Jeg leser egentlig ganske mye bøker. Jeg har gjort det siden jeg var liten, for da fikk jeg streng beskjed om det at jeg var nødt å lese mye. Jeg var ikke så flink til å lese og skrive, innrømmer Sandrup.

– Noe dyr?

– Vi har to kaniner, svarer Sandrup.

– Og så har jeg egentlig et brennende ønske om å ha hund, da, det hadde jeg før, men jeg fikk en allergisk kone så hundeplanene de strandet nok litt der.