– Nye, jomfruelige byggematerialer er billig. Kanskje for billig, for å kaste inn en brannfakkel. Prisnvået gjør det vanskeligere å endre tankesettet i forbindelse med det grønne skiftet, og jeg tror at det kan være et hinder med tanke på overgangen til sirkulær økonomi. For å si det på en annen måte: Jeg tror det er enkelt å få til en langt større grad av ombruk på norske bygge- og anleggsplasser, hvis vi bare ønsker det.

Veidekke Sirkulær AS ble etablert i fjor, for å håndtere pågående sirkulære prosjekter og starte nye klimaløsninger i bygg- og anleggsbransjen. Først ut er et pilotprosjekt på Ulven i Oslo der – for første gang i Norge – knust betong fra et riveprosjekt skal erstatte 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– At jomfruelig stein må skattelegges, men at det også kan være rabatter og incentiver for å gjøre ting smartere? Det tror jeg absolutt, sier Nilsen.

Betong uten jomfruelig stein

Veidekke har på konsernnivå satt strenge overordnede mål for klima og miljø, samt bærekraft. Konsernets utslipp skal halveres innen 2030, mens netto null klimagassutslipp skal oppnås for hele verdikjeden innen 2045.

For å kunne imøtekomme de kravene, er de nødt til å tenke nytt:

– Det er ingen tvil om at det er utfordringer der ute, og ting som ikke enkelt lar seg løse, men jeg tror samtidig at vi kan få til mye mer enn vi allerede har fått til.

For å være forankret i sirkulær økonomien fra start, har Veidekke Sirkulær gjort konsernets nye hovedkontor på Ulven i Oslo til et fullskala testprosjekt. De jobber der blant annet for en liten betongrevolusjon:

– Vi er blant de første i verden i verden med å erstatte all jomfruelig pukk i betong med revet knust betong. Vi gjør det for å vise at det er mulig. Vi reduserer uttak av jomfruelige materiale, og vi reduserer opphopning av overskuddsstein på deponi.

– Hvorfor har ikke dette vært gjort i næringen tidligere?

– Det kan være flere ting. Jomfruelig stein er nok for billig. Det koster ikke noe særlig å ta ut stein, og gjøre det om til pukk. Dessuten har tilgangen til stein og fjell historisk sett vært høy. Vi bor i Norge. Det er masse fjell å ta av. Det er nok også slik at vi tidligere ikke har hatt muligheter til å produsere resirkluert betong i den skalaen vi gjør nå.

– Responsen i markedet har vært veldig god. Jeg tror det snart kommer krav om at andelen gjenbruk og ombruk må være langt høyere enn i dag. Dette vil gjelde både byggematerialer og også jomfruelige materialer, som trevirke, jord og gravemasser, samt betong, sand og stein. Vi har ikke annet valg enn å lete etter nye løsninger.

Mye å ta tak i

Veidekke skal være en pådriver for bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsnæringen, forklarer Nilsen. Videre skal Veidekke Sirkulær fremover konsentrere seg om arbeid med gjenbruk, ombruk og sirkularitet.

– Det betyr resirkulering og andre, komplekse problemstillinger knyttet til sirkularitet. Veidekke Sirkulær skal være et virkemiddel for å nå konsernets mål. Vi skal fremme innovasjon, med fokus på bærekraft. Vi ønsker å identifisere investeringer, som støtter opp om klimavennlige løsninger. Vi skal sikre at Veidekke er konkurransedyktige i det voksende markedet som det grønne skiftet åpner for oss. Til slutt skal vi også sikre at konsernet har fremtidsrettet og riktig kompetanse.

– Veidekke Sirkulær er en selvstendig enhet, som jobber frem gode løsninger, men det er med støtte fra andre deler av Veidekke. Det kan være i enkeltprosjekter, eller det kan være i andre enheter i Veidekke-konsernet. For å lykkes med denne omstillingen til det grønne skiftet, er vi nødt til å samarbeide – både internt i Veidekke, men også med eksterne aktører. Det er nøkkelen til suksess, mener Nilsen.

– Veidekke Sirkulær starter i Oslo. Skal dere ut i alle markedene der Veidekke opererer?

– Ja, absolutt. Det er jo ambisjonen. Det er samtidig noe nytt, så det var naturlig for oss å starte et eget selskap for å se at de prosessene og det tankesettet fungerer, før vi eventuelt implementerer det bredere utover i konsernet. Vi skal dessuten levere til andre kunder i Veidekke.

– Videre er vi i ferd med å se nærmere på plastavfall fra byggeplasser. Vi ønsker å generere minst mulig plastavfall. Vi ser på hvordan vi kan minimislisere avfallet slik det er i dag, men også å lete etter måter der vi går fra linjære til sirkulære løsninger for dette. Vi samarbeider her med Aion, som blant annet utvikler nye produkter basert på 100 prosent resirkluert plastavfall med digital sporbarhet. Det er et selskap innen Aker-systemet. Målet er å bringe plastavfall fra våre byggeplasser inn i sirkulære løsninger. Vi skal finne nye verdikjeder for plast, som går på materialgjenvinning.

– Vi ser også på rådgivingstjenester til våre kunder, når det gjelder ombruk. Vi ønsker å kunne tilby våre kunder en kartlegging, og en tilstandsanalyse av den bygningmassen de har. Vi skal hjelpe dem med å ta ut potensialet for gjenbruk, ombruk og sirkularitet.

Skal tjene penger på miljø

Erik Nilsen har fagskole, innenfor maskinteknikk. Han startet i Veidekke i november 2017, etter mer enn ti år i olje- og gassindustrien. Han var innleid konsulent – blant annet for norske Shell, Aker, Equinor og FNC.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Jeg jobbet i olje og gass frem til nedturen i den næringen, i 2014. Da startet jeg hos en riveentreprenør i Porsgrunn, PeWe Entreprenør A/S. Jeg var der frem til jeg startet i Veidekke. Der fattet jeg mer og mer interesse for det grønne skiftet, fordi jeg så alle de ressursene som går tapt, men også det forretningsmessige som tvinger seg frem.

– Vi trenger nye forretningsmodeller, tilpasset en ny tid. Vi trenger forretningsmodeller som kan fremme Veidekkes konkurransekraft i det grønne skiftet. Det er hva jeg virkelig brenner for. Jeg ser store muligheter, og jeg ser også at Veidekke kan blir en bjellesau som mer enn noen andre kan påvirke næringen. I dag er vi en entreprenør med forretning i Norge, Sverige og Danmark. Likevel håper jeg at vi her i Norge kan komme opp med smarte løsninger som også kan sette sitt preg på næringen internasjonalt.

– Hvis dette går som du tror, hvordan er næringen endret om ti år?

– Da er ombruk mye mer vanlig. I tillegg tror jeg på sunn fornuft. Privat er det slik at jeg kjøper ting som jeg vil skal vare så lenge som mulig. Det er jeg neppe alene om. Jeg tror vårt forhold til «bruk og kast» er i endring til det bedre. Vi kan ikke tenke som vi gjorde tidligere. Det vet de fleste av oss allerede. Vi må bli mer klimavennlige, og gjøre våre valg også med tanke på bærekraft. Det må vi gjøre som forbrukere, men det er også noe vi må ta med oss på jobb. Ting må vare lenger, og når produktet har nådd slutten på sin levetid, må vi kunne sørge for at det kan brukes til noe annet.

– Byggene vi reiser i dag, må kunne demonteres, eventuelt kunne brukes til noe annet senere. Moduler og demonterbare bygg vil vi se mye mer av fremover. Og det er noe vi ønsker hjertelig velkommen. Innredning av bygg, som er fleksible etter hvilke formål vi trenger dem, er veldig bra. Kanskje må noen kunder eller leietakere senke sine krav til standarder, og akseptere mer fornuftige løsninger, som er mer bærekraftige.

Må tenke offensivt

Makroøkonomisk ser de skyer på himmelen hos Veidekke. De ønsker samtidig å tenke positivt og offensivt i en tid som denne. Nilsen mener tilgang til ny kunnskap og ekspertise er viktig. Han ønsker seg «akselerert innovasjon», gjennom å samarbeide med andre – og dra nytte av innovative miljøer – slik at konsernet raskere kan utvikle nye løsninger, produkter og prosesser.

– Vi må også skjele litt utenlands. Det finnes land som er veldig gode på gjenbruk, og andre som er kommer svært langt innen sirkularitet. Det er helt naturlig å søke internasjonalt, for å lære hva andre gjør – og hvilke erfaringer de har. Det gjør det mulig å implementere ting raskere i Norge, mener Nilsen.

– Jeg håper dette fører til at næringen blir enda bedre på innovasjoner og nye løsninger, og at det ikke blir slik at miljø blir kastet under bussen, fordi innovasjon for øyeblikket blir for kostbart. Det er et håp jeg har, at vi aktører i næringen bruker denne muligheten. I utgangspunktet tror jeg at dersom skal vi ruste oss for fremtiden, har vi få andre alternativer enn å krumme nakken – og være offensive.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Miljø koster, når det gjelder innovasjon og utvikling av nye, grønne løsninger. Veidekke var i Arendal tidligere i høst, og snakket nettopp om dette. Konsernets utslipp skal halveres innen 2030, og det er klart at den omstillingen er ikke gratis. Samtidig har vi ikke annet valg ennå ta den regningen. Bygg og anlegg står for 16 prosent av CO2-utslippene i Norge, hvis vi regner med de indirekte utslippene. Da må vi ta grep.

Trenger både pisk og gulrot

– Nå er det kommet krav om at alt på miljøsiden skal vektes med 30 prosent, i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det er vel og bra at miljø vektes høyere enn før. Samtidig blir det da utrolig viktig at vi sammenligner epler med epler, og at dette kan måles skikkelig. Vi trenger et sett kriterier for disse 30 prosentene, som i utgangspunktet er lett å definere. Konkurransegrunnlaget må være likt, med andre ord.

– Hva kan myndighetene ellers gjøre, for å bidra til en grønnere næring?

– Vi trenger en kombinasjon av ulike tiltak, og en helhetlig tilnærming. Vi har behov for et komplett tankesett, med tiltak som er realistiske, målbare og balanserte. Jeg tror myndighetene kan sette enda strengere krav, særlig innen avfall og avfallshåndtering på byggeplass. Jeg tror også at det er viktig med ytterligere økonomiske incitamenter. Vi trenger flere fordeler ved skatteordninger i byggeprosjekter, dersom vi oppfyller ulike bærekraftstandarder. Det vil stimulere etterspørselen etter grønne produkter.

Ser mer effekt av digitalisering

– Innen digitalisering har vi nå tilgang til så mye data og informasjon at vi må bli flinkere til å spørre oss hva vi skal med alt sammen. Trær kan bli borte i all skogen. Vi må lære oss å sjalte vekk det vi ikke trenger, og hente ut det som er relevant for den det gjelder, til den oppgaven som skal løses. Da kan vi redusere misforståelser, og vi kan etablere enda bedre kommunikasjon mellom ulike aktører og fag. Når det er sagt, kan riktig data til rett tid gjøre det lettere å få til optimal resurssbruk. Det vil kunne lede til mer energieffektivitet, helt ned til bedre plassering av solpaneler og vindturbiner.

– Digitalisering vil bidra til enda bedre overvåking og vedlikehold i bygg, samt at det vil understøtte fjernarbeid. Dokumentasjon og sporbarhet har også fortsatt et stort potensiale. Med andre ord mener jeg digitalisering er et svært viktig og nyttig verktøy, også når det gjelder videre bærekraftig utvikling i næringen.

– Hva gjør vi om ti år, som i dag ikke er så vanlig?

– Vi river færre bygg for å gjøre plass til nye. Jeg tror vi i tillegg rehabiliterer bygg i langt større grad. Fokus på bærekraft og miljø vil bare fortsette, selv om vi er kommet mye lenger innen teknologisk utvikling allerede. Kunstig intelligens og automatisering vil dessuten være mye mer brukt enn i dag. Bygningene vil også være smartere. Samtidig vil urbaniseringen fortsette. Delingsøkonomien vil bli mye større; det vil absolutt være en utvikling innen eiendomsutvikling i den retningen.

– Som entreprenør er det veldig tydelig for oss at vi må være endringsdyktige.