Nylig diskuterte vi energieffektivisering med Kristoffer Abrahamsen, direktør hos AF Energi AS. Abrahamsen har vært hos AF i snart ni år, og som direktør siden februar 2021. Før AF var han rådgivende ingeniør hos Multiconsult. Abrahamsen er utdannet sivilingeniør ved NTNU med spesialisering i energi og prosess.

Kristoffer Abrahamsen. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Hva er status når det gjelder energieffektivisering?

– Det er gledelig at ENØK har fått mer oppmerksomhet, tidligere har det har vært veldig stille og litt av problemet med energieffektivisering er at alle egentlig er enig i at det er veldig fornuftig, og så blir det ikke noe diskusjon rundt det, svarer Abrahamsen.

– Jeg synes at det er bra at det skjer noe nå, som kommer av høyere strømpriser og mer fokus på alt som har med grønn omstilling å gjøre. Helt konkret stilles det strengere krav til energimerker, noe som gjør at mange må gjøre tiltak i nær fremtid. Eksempelvis må alle næringsbygg med energimerke E, F og G løftes til minimum D innen 2030. Men på grunn av alt potensiale som finnes syns vi at myndighetene kunne ha vært mer offensive, svarer Abrahamsen, som også tror man har mer å gå på når det gjelder støtteordninger.

Mye å hente

– Vil du si litt om potensialet?

– Norge bruker mye strøm – mellom 130 til 140 TWh i året. Og NVE har gjort en analyse på at man kan gjøre ENØK i bygg og få ned forbruket med 13 TWh til en kostnad på under én krone per kWh, påpeker Abrahamsen.

– Da begynner det å bli veldig lønnsomt, man får jo rett og slett nedbetalt tiltaket på ett år. Så det er et kjempepotensial for å få ned strømforbruket i Norge, for en relativt lav pengesum.

Abrahamsen mener derfor det er mye å hente med en bedre og tydeligere satsing.

– Vi snakker om en vesentlig lavere nedbetalingstid nå, ofte bare noen få år, på flere tiltak, fortsetter han.

Lønnsomheten for ENØK tiltak avhenger blant annet av hva strømprisen vil være om noen år. Selv tror han prisene vil være på et høyere nivå enn det vi har vært vant til tidligere.

– For er den over en krone i snitt per kWh, så blir det som nevnt veldig lønnsomt å investere en krone per kWh spart.

Det er helt selvfølgelig avhengig av hva man gjør. Men vi er borte i tiltak som har veldig få års nedbetalingstid, som reduserer energiforbruket drastisk mange steder.

– Er det tiltak som utpeker seg som spesielt nyttige?

– Det er mye – som varierer – men varmepumper er i alle fall noe som vi bruker mye av og som regel kan installeres forholdsvis enkelt i et eksisterende system. Ellers kan oppgraderinger/bytte av ventilasjonsanlegg, lysbytte til LED, bedre styring og etterisolering nevnes som andre vanlige tiltak.

– Er det visse typer bygg eller bransjer der det lønner seg spesielt med energieffektivisering?

– Vi kan ta frem eksempler fra de fleste bygningstyper og bransjer, men en fellesnevner er naturlig nok et opprinnelig høyt energiforbruk som gir et potensiale for å redusere. Vi ser at mange industriaktører har hatt lite fokus på ENØK og heller prioritert investeringsmidler til kjernevirksomheten sin eksempelvis.

Ofte kan ENØK-tiltakene bli nedprioritert selv om de har en ekstrem lønnsomhet og kan få ned energiforbruk med veldig mange titalls prosent, forteller Abrahamsen.

Bør jakte muligheter

– Har du noen råd til byggeiere?

Kristoffer Abrahamsen. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Hvis du sitter på en stor bygningsportefølje, så bør du alltid jakte muligheter for å få ned energiforbruket, anbefaler Abrahamsen.

– Det er gode støtteordninger nå fra Enova som dekker veldig mye av analysekostnadene. Gjør en ordentlig ENØK-analyse av byggene deres, med god støtte fra Enova, og plutselig så finner du noen lavthengende frukter som gjør at analysekostnadene betaler seg tilbake mange ganger.

– Hva er dine råd når det gjelder tilnærming?

– ENØK er en tradisjonell prosess med forskjellige faser, at du starter med kartlegging, analysefase og så skal du gjennomføre og så skal du overvåke etterpå, at det ble som det skulle. Vårt råd er selvfølgelig å velge en aktør som kan se helhetlig på løsningene, svarer Abrahamsen.

– Vi erfarer ofte at kunden ønsker å få en helhetlig løsning med garanti for energibesparelse, det kan eksempelvis utformes slik at kunden får dekket eventuelle overskridelser av forbruk i forhold til hva som ble beregnet i analysefasen.

– Er det ting man bør være obs på?

– En fellesnevner er at med alle nye teknologier for å produsere varme – med varmepumpe og andre løsninger – er at det blir litt mer avansert enn om du hadde en oljekjele eller lignende i kjelleren. Og det kreves således en høyere kompetanse for å drifte det riktig.

Og vi ser at det er veldig mange som egentlig ikke har helt kontroll på systemene sine. Og dermed at det er et stort potensial som flere bør gripe, oppfordrer Abrahamsen.

– For det er forskjell på at noe fungerer og at det fungerer optimalt. Enkle grep kan ofte resultere i en økt virkningsgrad som gjør at du bruker mindre elektrisitet og får en lavere kostnad med å drifte anlegget ditt.

Abrahamsen understreker derfor at man bør bruke en profesjonell aktør til å drifte, som kan slike komplekse systemer.

Strømstøtten for nærvarmeanlegg slår feil ut

Abrahamsen trekker frem AFs satsing på varmeanlegg der de går inn på eiersiden sammen med kundene og driver energisentralene.

– Det er en tilnærming vi gjør for å redusere risiko hos kunden, at vi tar hånd om hele utbyggingen og driften, forklarer han.

Kristoffer Abrahamsen. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har flere anlegg som produserer energi nå, så det har vi holdt på med i mange år.

Norge trenger både å spare energi og bygge ut mer energiproduksjon for å forbli en nasjon med kraftoverskudd i fremtiden. En realisering av klimamålene og muliggjøring av elektrifisering av energikrevende industri vil sette et allerede hardt belastet strømnett ytterligere på prøve. Da blir det dumt å bruke ren elektrisitet til produksjon av varme, mener Abrahamsen.

Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» har en selvforklarende tittel; det er ikke bare ett tiltak som kreves for å løse utfordringene vi har foran oss, påpeker han.

– Og et tiltak vi brenner for er nærvarmeanlegg som forsyner boligfelt, for eksempel med varmepumper som henter store deler av energien fra omgivelsene og produserer miljøvennlig oppvarming. Her har vi dessverre opplevd et reelt tilbakesteg på grunn av endrede rammevilkår fra myndighetene. Strømstøtten som ble innført med beste hensikt for å hjelpe husholdninger med drastisk høyere strømregninger inkluderte nemlig ikke nærvarmanlegg eller kunden av disse.

Og her har vi fått skikkelig juling, fordi vi ble satt i en posisjon hvor vi måtte betale ut strømstøtten av egen lomme, forteller Abrahamsen.

– Etter to år med mye påvirkningsarbeid hvor AF Energi har vært delaktige, ble det november 23 innført en midlertidig strømstøtteordning for nærvarmeanlegg. Det er bedre med litt strømstøtte enn ingen, men vi er fortsatt i en posisjon hvor nærvarmeanleggene kun får halvparten tilbakebetalt sammenliknet med den generelle strømstøtteordningen.

Egentlig sier da myndighetene at vi helst skulle fyre med elektriske panelovner, for da hadde vi fått full strømstøtte. Og det synes vi er et veldig uheldig signal, at man ikke har en likeverdig strømstøtteordning for nærvarmeanlegg, sier han.

– Et nærvarmeanlegg med varmepumper kan ganske enkelt redusere elektrisitetsforbruket med 50 %. Og det bør myndighetene være positive til.

– Hva mener du er løsningen?

– Uforutsigbare rammebetingelser for store investeringer er ikke bra. Nærvarmeanlegg er ett av flere viktige tiltak for at Norge skal nå sine klimamål, og vi skulle ønske at myndighetene var enige i dette. Løsningen her er ganske enkel: Det er bare å ikke gjøre ordningen konkurransedrivende, oppfordrer Abrahamsen, og la strømstøtten være lik for nærvarmeanlegg og den generelle strømstøtteordningen.

Ambisiøse kunder posisjonerer seg

– Hva skjer innen energieffektivisering?

– For noen er det viktig med et høyere energimerke, for andre er det egentlig bare å få ned strømregningen, sier Abrahamsen.

– Det er veldig mye som skjer tradisjonelt med tanke på lysbytte, ventilasjon, installering av varmepumpe, etterisolering og så videre, forteller han, og det tradisjonelle er viktig.

– Så skjer det også en del på automasjon, batteri og det å kanskje implementere litt AI-styring på ting, eksempelvis ved å bruke kunstig intelligens for å forutse forbruk i et bygg.

Man kan benytte informasjon som værmelding, bruksmønster og strømprisprognoser, forutsatt at man har et styringssystem som kan gjøre det uten at det går på bekostning av komfort og inneklima.

På batterifronten synes han det er spennende at man kan begynne å akkumulere strøm selv, men foreløpig er det veldig dyrt. Solceller er ikke spesielt nytt lenger, men det blir stadig mer populært.

– Skjer det noe spennende hos dere?

– I ENØK-sammenheng har vi noen kule prosjekter med ambisiøse kunder som har lyst å posisjonere seg og gjøre de riktige grepene nå med sin bygningsportefølje, forteller Abrahamsen.

I et prosjekt med Møller Eiendom kartlegger de store deler av bygningsmassen for å se hvilke bygg som kan oppgraderes til energimerke A, og gjør de nødvendige tiltakene slik at man unngår å rive og bygge nytt.

– Det er en kunde som tar miljø og bærekraft på alvor, og vi tror de peker ut en retning mange flere vil følge, i form av å posisjonere bygningsporteføljen sin for mer bærekraftige forventninger. Og det vil gi dem fordeler hva angår høyere leieinntekter og bedre lånebetingelser, for eksempel. Og ikke minst er det bra for miljøet, avslutter han.