Cathrine Mørch har vært digitaliserings- og utviklingsdirektør i Statsbygg siden oktober 2021. Hun kom til Statsbygg fra Sweco, etter flere år hos Multiconsult. Hennes ti år i rådgiverbransjen har vært i mange forskjellige roller, alltid med et utviklende perspektiv.

– For å kunne jobbe med utvikling så må du forstå flere perspektiv, mener hun.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Så da var jo Statsbygg en mulighet for å practice what you preach.

Mørch, som er utdannet sivilingeniør ved UMB, er bosatt i Oslo men kommer opprinnelig fra Trondheim.

– Hvordan ser du for deg byggebransjens digitale fremtid?

– I fremtiden vil informasjonen flyte fritt, og den fragmenterte byggenæringen vi kjenner i dag er fullstendig transformert. Jeg tror for eksempel vi i fremtiden vil se mye mer futuristiske konstruksjoner som kombinerer kunstig intelligens i designprosessen og kobler den informasjonen rett inn i fabrikasjon og konstruksjon ute på byggeplass, som gjør at vi får en koblet verdikjede hvor designene er basert på kostnadseffektivitet og reduksjon av materialer. Og så skjer konstruksjon ute på byggeplass med 3D-printing og helt nye måter å bygge på som gjør at vi minimerer avfall og får slanke konstruksjoner som ser helt annerledes ut enn i dag. Litt sånn Avatar og Star Wars.

– Hva er din fremtidsrettede strategi?

– Uten retning gir fart ingen mening, understreker Mørch.

– Det er veldig mange som vil mye med kunstig intelligens og ulike teknologier, men hvis ikke du vet hva du skal anvende det for, gir det lite mening, påpeker hun.

– Så jeg er veldig opptatt av det å skape retning, og så sette fart.

Teknologi har ingen egenverdi, sånn at man må begynne å snakke om verdiskaping. Og så er det egentlig ikke så viktig om det er kunstig intelligens eller parametrisk design, BIM eller hvilken type teknologistøtte det er, så lenge vi har fått den effekten og verdien vi ønsket å få ut.

Så vi må gå fra teknologifokus til behov og kundeopplevd kvalitet i alle mulige deler av verdikjeden.

Supertanker

– Hvordan ser du på mulighetene fremover og hva håper du å få til i Statsbygg?

– Det er jo ikke så mye utvikling i 2022 som ikke har en digital komponent. Det at man bare snakker om teknologi, det er ikke nok for å kunne drive utviklingsarbeid. Du må forstå konteksten, prosessen, leveransen, kundebehovet, mer enn bare teknologikomponenten, presiserer Mørch.

– Jeg har jo lyst til at Statsbyggs ansatte og bransjen for øvrig kjenner på at vi fikk til noe i den perioden jeg har denne rollen her, sier hun, at det ble tydeligere hvor man skal og hvordan komme dit.

– Statsbygg har jo vært supertanker og et ordentlig flaggskip, ikke bare i den norske byggenæringen men hele verden, når det kommer til enkelte teknologielement og hvordan man har drevet frem bransjen.

Så det jeg håper at jeg får til er å fortsette det arbeidet og så sette fart på nye områder, og ikke minst også sikre at vi får den effekten vi ønsker internt for våre egne prosesser og kvaliteten for våre brukere og driftsansatte – men ikke minst også at vi kan være med og påvirke den videre utviklingen av bransjen og bidra til at andre aktører slipper til og får utforsket og innovert og skapt den effekten som trengs, ved hjelp av den markedsmakten vi har.

Unik posisjon

– Kan du utdype litt hvordan Statsbygg kan påvirke bransjen i positiv retning?

Det vi blant annet planlegger er et finansieringskonsept for innovasjon, hvor vi stiller til rådighet prosjekt eller eiendommer i vår portefølje og avgrenser noen temaer som vi ønsker at markedet skal respondere på og innovere. Og på den måten få opp mindre aktører og få opp kreativiteten i markedet, svarer Mørch.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har jo rundt 2300 bygninger og vi har cirka 100 byggeprosjekter i året som gjør at vi har en enorm mengde data. Og det tror jeg også er noe som vi kan være med å påvirke bransjen på, ved å begynne å ikke bare dele data, men også begynne å vise hvordan vår bransje kan bli mer datadrevet, fordi vi sitter på en såpass stor portefølje av data, fortsetter hun.

– Vi håper også å kunne anvende den her dataen for å drifte mer effektivt, for å få ned klima og energiforbruket på bygg og så videre, så vi jobber nå veldig strukturert med å få kontroll på dataen og etablert noe prioritering på hvor vi må sette inn støtet fremover.

Statsbygg er i en helt unik posisjon. Vi har på en måte hele verdikjedeperspektivet, som gjør at vi må se hvordan vi som den aktøren vi er kan få informasjonen til å flyte sømløst gjennom hele verdikjeden.

Statsbygg er jo en statlig aktør, vi kan ikke gjøre alt samtidig, vi kan ikke være best på alt, så vi må også prioritere, og det er enorme forventninger til Statsbygg.

Selv om vi har en overordnet ambisjon om å vise vei i vellinga, så har vi en oppgave nå å tydeliggjøre hvor er det vi ser det største potensialet og hvordan skal vi forløse det potensialet.

– Vil du si litt mer om miljø og bærekraft?

– Det er to drivere for transformasjonen som bransjen kommer til å gå gjennom, for det må skje noe i bransjen, og de største driverne er nettopp klimaavtrykket og tilgjengeligheten av ny teknologi.

Og jeg tror at teknologi kan bidra til å redusere klimagassavtrykk og gjøre bygg og anlegg mer effektive, også i et klimaperspektiv.

Noe vi er spesielt opptatt av er hvordan bruke teknologi til å designe og gjennomføre prosjektene på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte, sier Mørch, også når det gjelder materialer og drift.

– Det er sånne type områder vi kommer til å prioritere veldig sterkt framover.

The sky is the limit

– Hva tenker du om effekten av digitalisering i byggebransjen?

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Mørch viser til rapporter som viser en potensiell inntjening på mangfoldige hundre milliarder med å effektivisere ved hjelp av ny teknologi. Hun mener «the sky is the limit», men at det vil være opp til hver enkelt aktør å gjøre seg relevant for fremtiden.

– Effektiviserings- og produktivitetsveksten i vår bransje har jo vært nesten negativ, som viser at det er et enormt potensiale ved bruk av ny teknologi, slår hun fast.

– Det går også på kvalitetsforbedringer på ferdig leveranse, det vil si hvor mye bedre kan vi få byggene og anleggene og så videre ved hjelp av ny teknologi.

– Hvordan ser du på utfordringene med å digitalisere byggebransjen og viljen til omstilling?

– Jeg tror byggebransjen har manglet litt helhet, det har vært veldig drevet av teknologer, sier Mørch, som mener det har vært veldig fokus på teknologi og for lite på verdikjede, forretningsmodeller og behov.

– Så vi må gå mer fra å snakke om teknologi og buzzwords, til begynne å diskutere behov og behov for hvem. Vi digitaliserer jo ikke kun for vår egen del.

Verden er jo full av gode idéer og intensjoner, men det er jo ikke før man faktisk har fått effekt og verdi inn av det man har innovert, at idéen har vært god.

Det vi alltid har gjort, er ikke godt nok

– Er det nok kompetanse og satsing?

– Vi ser at vi har behov for å heve kompetansen kontinuerlig på ny teknologi, men det er ikke et kurs, i tradisjonell kompetanseheving, det er en livslang læring som må til. Det vil også være behov for tilsig av ny kompetanse til næringen, sier hun, og peker på at det var ikke musikerne selv om etablerte Spotify.

– Jeg tror byggebransjen har vært litt risikoavers, sånn at her må det mere til. Men da må man også, tror jeg, begynne å snakke på tvers og samhandle mer, og ikke bare sitte og satse i eget hus.

Mørch tror også at mer intelligent teknologi vil kreve økt relasjonskompetanse og at man må kombinere fag og snakke mer sammen.

– Hva ser du på som suksesskriterier?

– Relasjonskompetanse og samarbeid er helt, helt nødvendig, understreker Mørch, for så lenge man jobber sammen om noe, må man snakke sammen.

– Og jeg tror man må anerkjenne at man har behov for ulike mennesker på ulike nivåer i bransjen og i organisasjoner for å lykkes samlet sett, hevder hun.

Det er også nødvendig å tenke utenfor boksen, i en bransje med mange faglig orienterte fragmenter hvor man har en tendens til å dyrke sine egne fag.

– Det er ikke nok for å løse fremtidens behov. Man må ha flere som tar et helhetsansvar og forstår sammenhenger, og så tror jeg også man må begynne å anerkjenne kritiske spørsmål og dem som har andre ideer for hvordan noe kan løses.

Det har jo vist seg at det vi alltid har gjort, er ikke godt nok for fremtiden.

Ambisjoner, verdi og data

– Bør digitalisering kravsettes i større grad?

– For meg er ikke teknologi et mål i seg selv, understreker Mørch.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi kommer antagelig til å ha større krav til hvilken informasjon på hvilket format vi har behov for til ulike formål, forklarer hun, som for eksempel driftsorganisasjonen.

– Vi kommer antageligvis også til å sette krav til informasjon og data fra byggeprosjekter, for eksempel, som gjør at vi blir en mer lærende organisasjon og kan lære av feil og forbedre til neste gang, men også kunne dele informasjon med andre aktører.

Så vi kommer nok antageligvis ikke til å kravsette teknologi eller digitalisering spesielt, men kravsette ambisjoner, verdi, data, i større grad.

– Hva brenner du mest for?

– Det jeg tror jeg er anerkjent for er å brøyte vei for at andre kan komme inn og gjøre det de er best på.

Det som engasjerer meg aller mest er å få ut potensialet i folk, og det kan være både i en virksomhet [eller] et prosjekt, men det kan også være på vegne av bransjen.

– Blir det noe fritid og avslapning?

– Jeg har jo to barn, så i den grad jeg kan si at jeg har fritid, så bruker jeg mye tid på mine egne barn, svarer Mørch, som også er veldig glad i friluft og natur.

– Jeg er utrolig flink til å skru av hvis jeg er på fjellet, altså hytta. Hvis man skal ta en rolig helg hjemme, så er det alltid noe som skal fikses.

Tidligere drev Mørch mye idrett, men det blir det ikke tid til lenger.

– Men jeg holder meg i form ved hjelp av jogging, og vi har en hund som jeg er glad i å ta meg en tur i marka med.

– Til slutt, noen ord om karrierevalget?

– Når jeg skulle ta et karrierevalg så ville jeg ikke jobbe med noe som ble trangt eller som ikke var utviklende eller hvor det ikke var noe kultur for å tenke annerledes, forteller Mørch.

– Jeg mener jo at vår bransje må være det mest attraktive sted å være. Vi jobber jo med så mye spennende, vi skaper jo fremtidens samfunn og vi må skryte mye mer av det vi får til. Jeg benytter enhver anledning til å peke og forklare når jeg går rundt med egne barn, familie og venner. Det er arkitekt- og ingeniørkunst, gammelt og nytt, over alt rundt oss. Det må vi bli flinkere til å snakke om!