Dette er en kronikk av Lars Jacob Hiim, administrerende direktør  i Boligprodusentenes Forening. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frem til nå har vi bygget og ferdigstilt boliger som ble solgt før nedgangen begynte i 2021. De neste fire årene vil det ferdigstilles 40 000 færre boliger enn behovet. Dette er like mange boliger som i hele Lillestrøm kommune. Boligmangelen vil være størst i pressområdene rundt storbyene, men også merkes ute i distriktene. Hele landet rammes.

I denne situasjonen etterlyser vi strakstiltak. Men dessverre har regjeringen har så langt ikke gjort noe for å bedre situasjonen.

Nå tømmes ordrereservene. Bedriftene må permittere og si opp ansatte. Mange bedrifter sliter tungt, og det vært flere store konkurser.

Regjeringen la frem boligmeldingen rett før påske. Denne meldingen inneholder ingen konkrete strakstiltak, og bare generelle beskrivelser om hva regjeringen ønsker å jobbe med i årene fremover, og som tidligst vil ha virkning flere år fram i tid. Ikke noe rettet mot boligkrisen vi nå har. Innstillingen fra kommunalkomiteen viser at heller ikke Stortingsfraksjonene til regjeringspartiene har tenkt å foreslå noen strakstiltak.

Vi etterlyser mer aktiv bruk av Husbanken. Det var derfor positivt at regjeringspartiene og SV i fjor høst ble enig om å øke utlånsrammene til Husbanken, og at regjeringen i boligmeldingen varslet at de ville gjenreise Husbanken. Det siste virker som en bløff. Boligkrisen har gitt stor pågang etter Husbankens utlånsordninger for boligkvalitet. Ved påsketider var det kommet inn søknader for over 14 milliarder kroner, mye mer enn den tildelte utlånsrammen for hele 2024. Regjeringen skulle da selvsagt fulgt opp med økte utlånsrammer til Husbanken i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Men nei; null ekstra til Husbanken! Gjenreisningen av Husbanken som regjeringen så offensivt varslet i Boligmeldingen, var altså avblåst til påske!

Slik vi leser RNB, så mener regjeringen at det ikke er behov for noen særskilte grep nå, da boligmarkedet raskt vil innhente seg og komme tilbake til normale nivåer. Det er ikke grunnlag for denne friskmeldingen. Vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av det sviktende boligsalget. Boligbyggingen vil være svak i flere år fremover. Ledende økonomer varsler at dette vil føre til kraftig boligprisvekst. Selv om dette isolert sett gjør nye boliger mer konkurransedyktige mot brukte boliger, vil den samlede virkningen av høyere priser være at stadig flere ikke vil være i stand til å kjøpe egen bolig.

På landsbasis må nå halvparten av førstegangsetablererne ha hjelp av foreldrene for å kjøpe seg egen bolig. I Oslo gjelder det to av tre. Ikke alle har bemidlete foreldre som kan hjelpe. Stadig flere vil derfor bli tvunget over i et presset leiemarked, med økte leiepriser og større uforutsigbarhet. Dette bidrar til større ulikhet og økte klasseskiller.

Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen i boligmeldingen og RNB ikke kommer med strakstiltak som bidrar til å øke boligbyggingen. Det virker som om regjeringen lukker øynene for den kommende boligmangelen.