Rådgivende Ingeniørers Forening mener regjeringens forslag til endringer i Byggesaksforskriften kan redusere kvaliteten på bygg.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig sendt på høring forslag til «mindre endringer og justeringer i reglene for sentral godkjenning.» Rådgivende Ingeniørers Forening er sterkt kritiske til det de oppfatter som omfattende endringer, og mener regjeringen legger opp til at bygg kan reises med lavere kvalitet enn tidligere.

– Vi frykter at vi kan ende opp med bygg som har flere feil, større behov for vedlikehold eller er underdimensjonerte og utrygge, sier Ari Soilammi som er utviklingssjef i RIF.

– Endringene Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høring innebærer endringer i kravene som skal stilles til utøvende foretak med sentral godkjenning, noe som i realiteten også vil gjelde for foretak med ansvarsrett i søknadspliktige tiltak.

Store konsekvenser

Ifølge RIF kan dette innebære lavere kvalitet for de fleste større byggverk som oppføres eller ombygges i Norge hvert år. Endringene har spesielt store konsekvenser for kompetansekrav til faglig ledelse av prosjektering i tiltaksklasse 2. Dette omfatter i realiteten prosjekteringen av de fleste større byggverk i Norge som ombygges og nybygges hvert år.

Det bygges totalt for over 300 milliarder kr hvert år i Norge (nybygg og rehabilitering eksklusive anleggsprosjekter).

– Det er derfor åpenbart at vesentlige endringer i kompetansekrav til næringen berører en stor andel av verdiskapingen i Norge. Dette vil ha direkte og omfattende samfunnsmessige konsekvenser, og slike endringer må konsekvensutredes, sier Ari Soilammi som er utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening.

«Vi frykter at vi kan ende opp med bygg som har flere feil, større behov for vedlikehold eller er underdimensjonerte og utrygge.»

- Ari Soilammi

RIF mener også at det er problematisk at departementet vil la fagskoleutdannede utgjøre foretakenes faglig ledelse innen alle prosjekteringsområder i tiltaksklasse 2. Departementet sidestiller altså to års fagskole med tre års høgskole (som er dagens utdanningskrav), og mener at dette kompenseres med mer praktisk erfaring.

Dette mener RIF vil være et alvorlig feilgrep for de fleste av de 18 godkjenningsområdene for prosjektering. På fagområder som bl.a. geoteknikk og ingeniørgeologi, konstruksjonsteknikk, arkitektur, akustikk, brannsikkerhet og bygningsfysikk, alle fag som har avgjørende betydning for brukbarhet, sikkerhet og bestandighet i byggverk, og hvor det inngår avanserte analyser, beregninger eller simuleringer, må det høyere utdanning til for å ha de nødvendige teoretiske kunnskaper og forståelse for fagene.

– Dersom faglig ledelse ikke har en solid ingeniørutdannelse kan det oppstå situasjoner hvor man bruker beregningsprogramvare og dataverktøy uten å forstå hva som ligger bak av fysiske fenomener, og da vil det kunne oppstå store feil og mangler i prosjekteringen. Konsekvensen kan være at byggverk underdimensjoneres og kan kollapse - med store tap av liv. Byggverkene kan bli svært lite bestandige med stort vedlikeholdsbehov, eller bli overdimensjonert eller urasjonelt løst slik at byggekostnader øker vesentlig, eller byggene blir lite brukbare for det tiltenkte formålet og må bygges om etter kort tid. Dette er selvsagt ikke i samfunnets interesse, avslutter Soilammi.