Hun ser gode muligheter for at innovasjon kan gjøre bransjen mer effektiv, grønn og attraktiv. Men det hjelper ikke med nye løsninger hvis de bare fungerer for deler av verdikjeden. Derfor jobber Røkkum, hennes kolleger og medlemsvirksomhetene i Construction City Cluster, med å binde sammen en fragmentert næring. Et delmål er at selskap med nye og innovative løsninger skal komme tidligere med i byggeprosessene.

– Samspill kan kutte kostnader og konflikter, og øke innovasjonskraften, tror Røkkum.

Øk intern kompetanse

Forutsetningen for å få til det, er kunnskap. Skal man skjønne, og se poenget i nye løsninger, må man forstå hva som er hensikten og gevinsten med å bli bærekraftig og sirkulær. Byggebransjen er tradisjonsrik. Skal bransjen få opp farten med å ta i bruk nye digitale løsninger og øke sirkulariteten, må det til mer kompetanse.

– Det finnes et hav av innovative løsninger. Men å sikre kompetanse og skape oppslutning blant ansatte kan være utfordrende. Derfor gjør vi kompetansehevende tiltak. Vi har eksempelvis utviklet en samspillskontraktsmal og samspillskurs, sier hun.

Med Fagskolen Oslo i spissen, og sammen med relevante bedrifter, har klyngen også utviklet studier knyttet til sirkulære løsninger og digitalisering. Topplederne skal få lære hvordan de kan gjøre nytte av kunstig intelligens.

Oversikt premiss for ombruk

For å bedre byggebransjens bærekraft, må eksisterende ressurser brukes bedre. Derfor legges det stadig bedre til rette for økt ombruk og gjenbruk.

Naomi Ichihara Røkkum. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi ser at avfall fra byggeplasser som regel sorteres korrekt. Da kan vi gjenvinne mer effektivt. Neste steg er i større grad å anvende materialene fra gamle bygg direkte i nye byggeprosjekt, sier hun.

Flere firma, både veletablerte bedrifter og oppstartsbedrifter, utvikler fysiske løsninger og digitale plattformer som legger til rette for økt ombruk av byggematerialer. Dette dreier seg blant annet om kartleggingsverktøy for ombruk, byggvarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer.

Nytt liv for gamle materialer

Røkkum har flere eksempler på ombruk av materialer. Blant annet på Consctruction City-bygget hun selv skal flytte inn i når det står ferdig på Ulven i Oslo i 2025:

Restmaterialer fra byggeplassen skal ombrukes til å lage kubbegulv i amfitrappen i den store hallen. Fasadeplater i betong fra byggene som stod på tomten før, ombrukes til gangbelegg på uteområdene. Spuntveggen i kjelleren blir yttervegg fremfor å bygge ny betongvegg innenfor. Det reduserer kostnader, men også klimaavtrykket siden man bruker mindre betong. Restkapp av spunt blir til designelement rundt om i bygget.

Dette viser at mange bygningselement, som fortsatt holder god kvalitet, kan få et nytt liv et nytt sted. God materialkunnskap, blandet med en dose kreativitet, er det som skal til for å redusere mengden bygningsavfall.

Prosjektet Kristian August gate 13 i Oslo er et annet prosjekt hun trekker frem som et forbilde for ombruk.

– Dette arbeidet krevde at en lang rekke aktører fra byggenæringen måtte samarbeide og tenke bygg på en ny måte, sier hun.

Reduser energiforbruket

Med strømsjokket fra fjoråret i friskt minne, har lysten til å redusere byggets energiutgifter økt betraktelig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid. Egenproduksjon av strøm med solceller, eller varme hentet opp fra energibrønner, er tiltak stadig flere vurderer. Men det Røkkum fremhever er energieffektivisering.

– Den reneste energien er den vi ikke bruker, slår hun fast.

Hun eksemplifiserer med den kommende kjølesentralen til Hovinbyen Energy Hub, som skal lokaliseres under Construction City-bygget. Denne sentralen får en kjølekapasitet på 20 MW, nok til å kjøle 500 000 kvadratmeter næringsbygg. Overskuddsvarmen fra kjøleproduksjonen skal varme opp Construction City i stedet for å gå tapt.

– Hafslund Oslo Celsio og OBOS står bak dette prosjektet, sier hun.

Mer effektiv arealbruk

Etter mange år med klimakrise går det opp for stadig flere at vi også står i en krise med tap av natur og naturmangfold.

– Nå må bransjen våkene. Et grep er bedre arealutnyttelse av byggene vi allerede har, sier Røkkum.

Et av funnene i rapporten «Veikart for fremtidens næringsbygg», utarbeidet av 23 av klyngemedlemmer, var at mange bygg fortsatt dimensjoneres for 100 prosent samtidighet. Det til tross for at samtidigheten var under 50 prosent allerede før korona-pandemien. Effekten korona fikk for hjemmekontoret har neppe økt samtidigheten på arbeidsplassene.

– Dårlig utnyttelse av areal er en viktig del av bransjens fotavtrykk. Vi er nødt til å bygge annerledes i fremtiden og utnytte eksisterende areal bedre, inkludert større grad av sambruk, sier hun.

Mye kan sambrukes av bedrifter i samme bygg. Man må for eksempel ikke ha hvert sitt private møterom som står tomt store deler av uken.