Hordaland fylkeskommune har hatt en egen klimaplan siden 2010, som blant annet målbærer 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fylket innen 2030. Som en del av denne ambisjonen ønsker fylkeskommunen å bruke tremateriale i skolebygg. Men det handler om mer enn bare klimagevinster, forteller Halfdan Wiberg, prosjektleder ved Eigedomsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.

– Vi er også opptatt av trivsel og innemiljø. Undersøkelser har vist at tre i undervisningsarealer kan ha en positiv effekt på innemiljøet. Det er vanskelig å måle slike ting. Vi ønsker likevel å se nøyere på dette.

Kan gi flere skolebygg i tre

Resultatet ble en søknad til Klimasats, Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene. Direktoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen i 2018, med et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner. Tilsammen ble 147 millioner kroner delt ut i fjor, inkludert prosjektet «Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre?», med Askøy som pilotprosjekt.

Foto: Hordaland fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune vil undersøke hvordan og hvor de bør bruke klimavennlige materialer for å optimalisere klimagassutslipp og økonomi i både bygge‐ og driftsfasen. Erfaringene fra prosjektet kan bli tatt med videre til andre skoler. Fylkeskommunen skal bygge og oppgradere mange skolebygg i årene fremover.

Askøy videregående skole tilbyr både yrkesfag og studiespesialisering. Skolen skal ha syv klasser med byggfag (fire på VG1 og tre på VG2). Avdelingsleder Thor Andreassen sier i søknaden til Klimasats at «de gjerne vil kople undervisninga til bruk av tre i egen skole, både i planlegginga, bygging og seinere».

– Vi liker også treets evne til å absorbere fuktighet. Vi tror og håper at det kan være en fin bi-effekt. Sannheten er at vi jo ikke vet dette ennå, men det er spennende å prøve det ut. Det er også gøy å bidra til en utvikling i byggenæringen, utdyper Wiberg.

Gøy å bidra til endringer

Fokus på økonomi, fremdrift og drifting i bruksfasen fører ofte til valg av velprøvde løsninger, mener Wiberg. Økt kunnskap om kost/nyttevurderinger ved bruk av miljø‐ og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lavt klimagassutslipp kan gjøre det raskere og lettere å fase inn nye, klimavennlige løsninger.

Foto: Hordaland fylkeskommune

– Vi ønsker å bruke BIM også med tanke på forvaltning. Vi har spurt oss selv i hvilken grad vi kan digitalisere komponenter, med tanke på senere, operativ bruk. Det åpner for at vi senere for eksempel kan gå inn på et armatur, og så se hvordan det fungerer og hvem som er leverandør, eventuelle krav til vedlikehold. Dette er altså «tagget på tegningene», eller i BIM-modellen. Det er denne veien det går innen BIM. Dette er neste skritt. Vi bruker altså BIM også i neste fase, driftsfasen. Når all slik informasjon er inne i modellen, slipper vi å ha en «drøss med ark» ved siden av.

Hordaland fylkeskommune bruker også miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM.

– Vi kjører en totalentreprise på prosjektene våre. De større prosjektene kjører vi med en pris- og design-konkurranse. Vi setter opp en rekke spesifikasjoner, og så er det opp til entreprenøren å komme med en løsning designmessig. BREEAM bruker vi i de større prosjektene våre, for å ivareta en del miljøfaktorer og for å i større grad kvalitetssikre produktet. Vi regner med at dette koster noe mer, men vi får også en helhetlig og systematisk vurdering. Det er jo i bunn og grunn en kokebok. Vi lister opp – og må prioritere blant – en lang rekke elementer. Men dette tror vi gjør at vi får et bedre sluttprodukt.

Involverer også elever og lærere

– Vi startet prosessen med en programmering, hvor vi gikk gjennom alle de funksjoner vi har tenkt inn i skolen og undervisningsopplegget. Det gir en del krav til det fysiske miljøet. I den prosessen har vi også involvert brukerne, altså opplæringsenheten hos oss, samt elever og lærere. Vi har fått innspill på hvordan de mener ting bør være. Så kom arkitekten med sin tolkning av det vi fremmer i programmet, før vi hadde nok en runde med brukerne våre. Det gjorde vi for å samsette oppfatningene om hvordan dette skal være og bli til slutt, med de forutsetningene som ligger i planene.

Totalentreprenør for prosjektet er Constructa AS, mens arkitekt er HLM arkitekter AS. Multiconsult er rådgiver på øvrige fag i entreprisen.