– Det har vært en veldig fin oppfølging fra brannvesenet, som vi har møtt regelmessig. Vi har hatt et både tett og godt samarbeid. Og det synes vi har vært inspirerende. Det er ikke hver dag vi bygger brannstasjon. Det er dessuten blitt veldig vakkert her, med parkanlegget og det hele. Området er jo blitt et lite smykke, midt i sentrum av Oslo, mener prosjektleder Jørn Wegger hos WK Entreprenør.

Riza Kaya og Anders Leholt-Raaer. Foto: Brann- og redningsetaten i Oslo kommune

Oslo kommune bygger en ny brannstasjon i Bjørvika, fordi den eksisterende Hovedbrannstasjonen, som har brannberedskapen for Oslo sentrum, skal inngå i det nye regjeringskvartalet. Den nye stasjonen er tegnet av det skandinaviske arkitektfirmaet Gottlieb Paludan Architects, og består av en bærekonstruksjon i massivtre. Kledningen har en overflate av «brent» treverk. Store glassfelt og mye naturlig lys gjør behovet mindre for kunstig belysning, opplyser entreprenøren.

– Det er blitt et veldig kompakt bygg. Materialbruken har dessuten vært helt eksemplarisk, for eksempel med bruken av massivtre. Det mest utfordrende for oss er at vi bygger på en veldig sentral plass i byen, med E18 og andre veier på alle kanter, sier Wegger.

– Videre er det veldig mye tekniske anlegg i dette bygget. Nå er det ikke slik bare fordi det er en brannstasjon, men også på grunn av kravene fra byggherre. Oslobygg krever mye teknisk kontrollutstyr, og det innebærer mye tid og arbeid på elektro- og automasjonssiden. Det er ikke vanskelig, men det krever god administrasjon.

Høye miljøkrav

Spesielt på miljø er listen lagt høyt. Prosjektet har gjennomgående høye ambisjoner. Sorteringsgraden skal være over 90 prosent, og mengden avfall skal være lavere enn 25kg/m2. I tillegg utprøves en tredjeparts logistikkløsning, hvor varer til prosjekt skal leveres til eksternt lager og samkjøres til byggeplass i utslippsfrie kjøretøy.

– Miljøhensyn er et veldig viktig aspekt i prosjektet. Vi har hatt fire overordnede miljømål, forteller prosjektleder Riza Kaya hos byggherre Oslobygg KF.

Det første er en BREEAM-NOR sertifisering på Excellent-nivå, som stiller strenge krav til planer, gjennomføring og deretter oppfølging i driftsfasen. Så kommer hensyn til vegetasjon og økologi. Det legges til rette for økologisk mangfold gjennom bruk av stedegne plantearter og fokus på å skape habitater for pollinerende insekter.

Foto: Tove Lauluten

Tredje miljømål er bygningsintegrerte solceller.

– Det har vi løst på en veldig elegant måte i fasaden. Det er blitt veldig flott, selv om vi gjerne skulle levert flere kvadratmeter med solceller. Slik ble det ikke, fordi det var veldig strenge krav til byggehøyde. Det siste målet vårt er knyttet til klimagassutslipp fra materialer, forteller Kaya.

Selve byggingen startet i 2021, etter et par års planlegging. Kaya mener Sentrum brannstasjon blir Oslos beste og mest funksjonelle beredskapsbygg.

– Alle aktører har hatt en flott innstilling, en drivkraft, fra topp til bunn. Du kan se at alle er dyktige på det de driver med. Det har gitt en egen motivasjon at vi har hatt gode folk i alle ledd.

– Nøkkelen er overlevert, og Brann- og redningsetaten skal ha en egen oppstartsfase med innflytting før operativ drift starter forsommeren 2023, sier Kaya.

En spesiell stasjon

Arkitekt Ole Knagenhjelm Lysne og kollega Lars Jørund Haugen hos AFRY Ark Studio har vært den norske delen av det dansk-norske arkitektsamarbeidet. Jobben har vært både morsom, spennende og veldig utfordrende, forteller Lysne:

– Noe av det spesielle i dette prosjektet er at det skal være en «satelitt» til hovedbrannstasjonen. Altså en stasjon uten administrative funksjoner. Stasjonen inneholder boarealer for daglig hvile for de som er på vakt og en effektiv uttrykningsenhet på gateplan. Når alarmen går må de komme raskt ned til første etasje, der brannbilene står. På bakkeplan har vi garderobene, som inneholder det brannslukkere trenger: dykkeutstyr og oksygentanker mm, i tillegg til generelt brannslukningsutstyr.

– De tre volumene på bakkeplan inneholder ulike hovedfunksjoner for brannstasjonens drift og virke; Garderober, en vaskehall, og andre tekniske anlegg. Bygningens konsept er at de som er på vakt enkelt skal kunne orientere seg ved en tydelig inndeling av innhold. De skal raskt kunne gå rett til de rommene de trenger for å hente riktig utstyr.

Foto: Tove Lauluten

– Videre er dette et bygg som skal være som en pavilijong i parken. Sentrum brannstasjon har ikke det klassiste tårnet som vi alle forbinder med eldre brannstasjoner. Bygget skal være transparent og en del av byen. Den klassiske stangen for å fire seg ned raskest mulig, er imidlertid fortsatt på plass, sier Lysne.

– Utenom de byggtekniske og miljømessige kravene, vil jeg nok si at den offentlige prosessen har vært en utfordring. Byggesaken har vært komplisert. Vi kom jo til en tomt i Bjørvika-planen, og Fjordbyen var planlagt som noe helt annet. Prosjektet måtte følge utflytting og riving av hovedbrannstasjonen og av den grunn var det ikke tid til å begynne en reguleringsprosess på vanlig måte og dette ble avklart før arkitektkonkurransen. Grunnet ulike forhold det ble en ganske lang og tidkrevende dialog i forbindelse med selve byggesaken, særlig når det kom til den midlertidige parken, og koblingen mellom bygget og parken.

Et sted å hvile

Prosjektleder og tidligere brannkonstabel Anders Leholt-Raaer har fungert som brukerkontakt, på vegne av Brann- og redningsetaten i Oslo kommune (BRE):

– Det å være på vakt på en brannstasjon krever ganske mye, fordi alt vi gjør handler om å være mest mulig klar til neste oppdrag. Samtidig skal vi også skjerme oss selv når det trengs. Derfor er brannstasjonen på en måte litt delt, fordi vi har vognhallen nede – som på et vis er det eksponerte uttrykket. Mens oppe i bodelen kan vi trekke oss tilbake. Der slipper vi å sitte på utstilling, for å si det slik. Det var den store frykten for oss i. Ikke minst etter oppdrag og hendelser.

Foto: Tove Lauluten

– Vi har jo gladsakene, men så har vi også de stygge hendelsene som kommer iblant. Da sitter vi ofte igjen med voldsomme inntrykk, og vi er i slike stunder ikke så interessert i å delta i det generelle folkelivet i Bjørvika utenfor. Vi har med andre ord et behov for å lukke døren og trekke oss litt tilbake, og det får vi nå. Og det skjer uten at alle gardiner er trukket for, eller at det ser ut som Fort Knox.

– Det er mange myter om folk på brannvakt, for eksempel at vi sitter og spiller kort. Jeg har aldri sett en kortstokk på en brannstasjon. Mellom oppdragene øver og trener vi, og vi spiser. Kjøkkenet er faktisk en av de viktigste samlingsplassene. Der løser vi eventuelle konflikter, og der snakker vi mye sammen – slik at vi forebygger dem.

– Vaktene kan være opp mot et døgn lange, og da må vi sørge for at vi kan ha en restkapasitet fysisk og psykisk. Det klarer vi bare hvis vi er i et bygg med en viss ro, og mulighet til å trekke oss tilbake fra det som skjer på bakkeplan. På bakkeplan er det støy. Det er store brannbiler, folk ser inn, og det er mye som skjer utenfor. Når vi kommer opp i bodelen, skal vi få hvilepuls - samtidig som vi skal være klare for neste oppdrag. Vi har jo et krav på oss om at vi skal rykke ut fra hvor som helst i bygget, innen 60 sekunder.

Korte linjer

– Vi har hatt tett dialog med både byggherre, arkitekt og entreprenør. Det er viktig. Jeg mener det er helt avgjørende å få brukernes røst inn i et slikt prosjekt, så tidlig som mulig. Da blir det generelt sett kortere linjer mellom oss i BRE og de som bygger, men det gir også en større mulighet til å eliminere feil som ellers kan komme i ettertid.

– Vi har de formelle møtene med de ulike aktørene i byggeprosjektet, men også de korte, uformelle kanalene mellom oss, slik at vi kan avklare ting med én gang. Det gjør at flyten er mye bedre. Trolig kutter det også kostandene. Det blir i hvert fall ikke dyrere, mener Leholt-Raaer.