SirkTRE skal i de neste årene løfte byggenæringen og treindustrien i retning det grønne skiftet ved å sørge for at returtre ombrukes i byggeprosjekter og inngår som råstoff i treindustrien.

– I Norge er mengden returtre omtrent like stor som tremengden om inngår i byggeprosjekter. Målet med sirkTRE er at blant andre treindustri, arkitekter, byggherrer, rådgivere, avfalls- og gjenvinningsaktører og entreprenører sørge for gjenvinning og ombruk av returtrevirke, sier Kristine Nore, Prosjektleder i sirkTRE.

– Totalt er 27 aktører partnere i dette prosjektet, i tillegg har vi mange støttepartnere som på forskjellige måter er involvert.

Høye mål

Målet til sirkTRE er å utnytte 250 000 kubikkmeter av landets avfallstre årlig innen 2024. Dette tilsvarer 100 000 tonn. Innen 2030 skal en million kubikkmeter utnyttes til gjenvinning.

– Dette tilsvarer at i 2030 så vil halvparten av alt brukt tre puttes inn i nye produkter og gjenbrukes, sier Nore.

– SirkTRE vil med dette bidra med utslippskutt på en halv million tonn CO2-ekvivalenter innen 2024 og to millioner tonn årlig innen 2030. Dette vil i 2030 tilsvare en utslippsreduksjon på omkring fire prosent av nasjonale utslipp relatert til 1990-nivå.

Helsirkulær verdikjede

Den store utfordringen for en byggenæring som i disse dager tenker resirkulering og gjenbruk er hvordan skal en komme fra at en har en stor haug med materialer etter rivning til at disse materialene kan gjenbrukes i nye byggeprosjekt.

– I dag er det en missing link mellom innsamlere og de som bruker tre i industrien, vår ambisjon er å etablere denne linken og å sikre en helsirkulær verdikjede for trevirke, sier Nore.

– Frem til nå har en i rivningsprosjekter revet uten å tenke nærmere over at materialene skal gjenbrukes. Å ha en kobling fra avfallstre og rett inn i industrien er det smarte, der en henter returtrevirke, renser det og bruker det til nye materialer. Derfor er det ønskelig at rivningsmaterialer skal være så mye heltre som mulig, slik at det har størst mulig gjenbruksverdi.

Målrettede delprosjekt

For å ha størst mulig innvirkning har sirkTRE etablert seks delprosjekt som hver for seg skal ivareta forskjellige aspekter av ombruksprosessen.

– Delprosjektene circWOOD er et rent forskningsprosjekt og sirkINN holder det hele sammen, forteller Nore.

– SirkHELTRE skal fokusere på ombruk av heltrebaserte løsninger. sirkRESSURS har hovedfokuset på å redusere ressursforbruket, dette kan for eksempel være å redusere avfall på byggeplasser. Dette er logisk, at en passer på å bygge akkurat det som trengs. I dag kan en bruke BIM til å lage ferdigkappede plater fordi en vet hvordan alle bygningsdeler skal være på forhånd, slik at en slipper lokal tilskjæring. Delprosjektet sirkTEK skal utvikle ny teknologi for digital produksjon, der vi for eksempel bruker SIVA sitt prosjekt Katapult hvor vi i praksis kan teste ut løsningene våre med top notch utstyr.

Realisering viser resultater

Delprosjektet sirkREAL skal realisere prosjekter med sirkulære treprodukter, løsninger og design for ombruk.

– i sirkREAL skal konkrete byggeprosjekter realisere løsningene som utvikles i de andre delprosjektene, sier Per F. Jørgensen, delprosjektleder for sirkREAL og daglig leder i Vill Energi.

– Vi ønsker å utvikle den helsirkulære verdikjeden for tre parallelt med utviklingen av teknologi og vise løsninger i praksis. Dette skal vi gjøre ved å jobbe aktivt sammen arkitekter og eiendomsselskaper.

Kommunisere mulighetene

En viktig del av prosjektet er å få sirkulære treprodukter inn i ulike forbildeprosjekter og jobbe med erfaringsoverføring og kommunikasjon.

– Dette skal vi i FutureBuilt ha ansvaret for, sier Stein Soknes, Faglig leder i FutureBuilt.

– FutureBuilts rolle er at vi sitter i styringsgruppe, vi tar ansvar for kommunikasjon og få brukt treverk i nye prosjekt, dette er en innsalgsprosess. Tre er en av de største avfallsressursene som finnes i dag og vi skal demonstrere at brukt trevirke er produkt som har resirkuleringspotensiale. Vi har erfaring med sirkulære byggeprosjekt, det første var Kristian Augusts gate 13 i Oslo, der vi oppnådde 80 prosent ombruk og 70% klimagassreduksjoner på materialdelen av prosjektet, så vi vet at ombruk både er fullt mulig og en god klimastrategi, avslutter Soknes.