Oslobygg sitt nye sykehjem, bygget som en landsby på Furuset i Groruddalen i Oslo, skal oppfylle kravene til BREEAM Excellent, samt FutureBuilts kriterier om 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med referansebygg.

Bevisst bruk av betong

– Bruk av lavkarbon ekstrembetong i bunnplate og fundamenter, har redusert prosjektets klimagassutslipp med cirka 150 tonn CO_2, sammenlignet med bruk av lavkarbon klasse A betong. Dette er det beste strakstiltaket, sier Julie Flakne Andresen, BREEAM- og miljøkoordinator hos totalentreprenøren AF Bygg Oslo.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Ifølge Geir Arne Hansen, prosjektleder fra Oslobygg KF, var det mindre utfordringer knyttet til bruk av lavkarbonbetong i klasse A enn til bruk av ekstrembetong.

– For ekstrembetong var det knyttet utfordringer til temperatur, sier han.

For at ekstrembetongen skulle få optimale forhold for tørking og herding, la man derfor til rette for støp i sommerhalvåret.

Lavkarbonbetong benyttes i alle betongkonstruksjoner, foruten i badekabiner og noen små mengder som fugebetong i hulldekker.

Selv om lavkarbonbetong kutter CO₂, har den sine utfordringer.

– Et av problemene var at overflatene med lavkarbonbetong blir litt mer uregelmessige, noe som ikke er fordelaktig ved overflater i eksponert betong, forteller arkitekt Susanne Puchberger fra 3RW arkitekter i Bergen, som sammen med Nord Architects i København, samarbeidet tett om forslaget som vant arkitekt- og designkonkurransen i 2018.

– Samarbeidet ble videreført i forprosjekt- og detaljfasen. Vi hadde rollene som ansvarlig prosjekterende arkitekt, interiørarkitekt og landskapsarkitekt. Vi ansatte Bogl som prosjekterende landskapsarkitekt for detaljfasen, fortsetter hun.

Bruker miljøvennlige byggematerialer

Et strengt energi- og CO₂-regnskap ble ført gjennom hele prosjekteringsprosessen. Ulike leverandører og produkt ble vurdert underveis der EPD-er (Environmental Product Declaration) ble sammenlignet og brukt som grunnlag for valg av miljøriktige materialer.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Julie Flakne Andresen forteller at miljøoppfølgingsplanen stilte krav til at det skulle være minimum 40 prosent resirkulert materiale i konstruksjonsstål og 100 prosent gjenvunnet slakkarmering.

– Store deler av konstruksjonsstålet har resirkuleringsgrad på 78 prosent, sier BREEAM- og miljøkoordinatoren.

Tre er også mye brukt. Lett-takkonstruksjonen består av prefabrikerte elementer på et bæresystem av tre. Yttervegger er konstruert med trestendervegger, mens fasadene har stående trekledning.

– Mye miljøvennlighet ligger i valg av robuste løsninger med lang levetid. På Furuset hageby er tre brukt i form av kryssfinér på innervegger og rundt vinduer. Det vil holde seg lenge, sier Puchberger.

Lavt forbruk av egenprodusert energi

Furuset hageby får passivhusstandard, og dermed lavt energiforbruk. Sykehjemmet knyttes til fjernvarme, og skal i fremtiden knyttes til et mikroenergisystem under etablering på nabotomten, som blant annet får lavtemperaturforsyning og sesonglagring av termisk energi.

Store deler av strømbehovet skal man produsere selv. Det skjer ved hjelp av solcellepanel på takene. Det forventes at dette solcelleanlegget skal produsere cirka 170 000 kWh per år.

– På lang sikt er dette et meget godt tiltak der levert energi til bygget reduseres og erstattes med lokalprodusert og miljøvennlig energi, sier Flakne Andresen.

Mindre tiltak bidrar positivt

Utenom de store tiltakene, som ekstrembetong, resirkulert stål og solcelletak, inneholder prosjektet flere gode miljøtiltak. Blant annet fordrøyes avrenning av takvann ved at dette ledes til regnbed på bakken. Det er lagt miljøvennlig vinyl. Byggeplassen er fossilfri, blant annet er det brukt elektrisk gravemaskin.

– Byggherren fikk innvilget støtte fra Klimasats, der AF har vært delaktig i å finne gode tiltak for å redusere byggets klimagassutslipp, forklarer Flakne Andresen, om hvordan de ulike klimatiltakene er blitt finansiert.

Klimasats er en støtteordning fra Miljødirektoratet for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, og bidra til en omstilling mot et lavutslippssamfunn.

Noe arkitekten syntes var særlig spennende, var at man på testet ut bruk av leirpuss på innvendige vegger.

– Den er brukt i lobbyen, og er et spennende byggemateriale som jeg håper kan brukes mer på store prosjekt i fremtiden, sier Puchberger.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Leirpuss er en blanding av leire og sand som påføres en vegg i stedet for tapet eller maling, og som kan erstatte gipsplater. Pussen kan gjennomfarges, og flikkes på når det blir skadet. Den har gode egenskaper i forhold til brann, lyd og inneklima.

Et trygt minisamfunn for beboerne

Byggingen av Furuset hageby startet i mars 2021. Når sykehjemmet åpner høsten 2023 blir dette hjemmet til opptil 112 beboere med kognitiv svikt. Enerom og boliger, med mulighet for tilrettelegging for par, får universell utforming.

Arkitektur og velferdsteknologi sikrer at beboerne kan bevege seg friere i større område inne og ute. For at hverdagslivet skal bli så normalt som mulig, legges det til rette for tilbud som butikk, restaurant, bibliotek og hobbyrom på området. I tillegg til legekontor, fotpleie, frisør og treningsrom.

Alt dette er organisert i form av et tun for å gjøre bygget mer hjemlig og mindre skremmende.

– Dette vil bidra til at både beboere, ansatte og besøkende har det bra, sier Puchberger.

Planter og tanke for økologien i nabolaget, er en annen verdi. Flate tak uten solceller, beplantes for å erstatte plantene som opprinnelig vokste på den ubebygde tomten, til glede for nabolagets fugler og pollinerende insekter. Store kasser og uteområder med planter fanger CO₂, skjermer for innsyn og vind, kjøler ned om sommeren, gir god lukt fra alle blomstene, og skaper et uteområde med mye variasjon. Altså et inspirerende miljø å bo i.

– At beboerne, uansett hvor i bygget de befinner seg, alltid kan se naturen utenfor, er en enorm kvalitet, slår Puchberger fast.

Ønsker bedre støtteordninger

Ifølge arkitekten krever testing av nye materialer og produkt, slik man har gjort på Furuset hageby, at oppdragsgiver og entreprenør har åpne sinn.

– I dette prosjektet har vi fått god støtte fra FutureBuilt, og Oslobygg KF som byggherre går foran med et godt eksempel. På nasjonal basis trengs det flere støtteordninger om byggebransjen skal bevege seg i en mer miljøvennlig retning, sier Puchberger.