41 prosent av energiforbruket i Norge går til bygg. Instrumentalisering og digitalisering av bygg er et svært viktig tiltak for å spare energi og øke komforten til brukerne av byggene, uttaler Thomas Nohre, salgsdirektør på byggteknologi i Siemens AS og styremedlem i Integra, NHOs bransjeforening for automatisering og digitalisering.

– Bransjen snakker mye om digitale og energieffektive nybygg, men lite om eksisterende bygg, de som virkelig bruker energi. 80-90 prosent av bygningsmassen i Europa er ikke digital. Å få de eksisterende bygningene over på ny teknologi vil være et vesentlig bærekraftsbidrag, sier Nohre.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har utviklingen av digitale løsninger gått sakte, men de siste årene har innovasjonen akselerert i takt med mer tilgjengelig data og teknologi, ny software, proptech (eiendomsteknologi) og muligheten for skylagring. Kunstig intelligens har også blitt tatt i bruk i langt større grad.

– Før måtte man ha en vaktmester som styrte bygget ut fra sin kompetanse. Fremover blir det mer databasert, med fokus på å knytte løsninger sammen. I ganske nær fremtid vil bygg bli i stand til å lære selv og agere ut fra det, sier Nohre.

Nyvinning

Siemens lanserte selv en nyvinning denne høsten, den åpne, digitale forretningsplattformen, AS Siemens Xcelerator, som gir kunder og partnere muligheten til å akselerere sin digitale transformasjon enklere, raskere og i større skala, ifølge Nohre. Teknologien i et bygg er ofte fra flere leverandører med ulike løsninger for hvordan data skal presenteres og lagres. Med plattformen kan man velge teknologiløsninger som passer sitt eget system.

– Plattformen gjør det mulig å opprette den mest omfattende digitale tvillingen med vår programvareportefølje, og kombinere den virkelige og digitale verden. Den inneholder en utvalgt portefølje av IoT-aktivert maskinvare og programvare, et kraftig økosystem av partnere og en markedsplass, forteller han.

Felles system

Det kan ikke bli for mye teknologi, mener Nohre. Men det fordrer at løsningene ikke gjør bygget mer komplekst gjennom stadig nye løsninger, oppgraderinger og teknologi.

– Målet er å sørge for at bygget har de nødvendige instrumentene og mulighetene til å styre bygget basert på AI-teknologi. Ved innsyn vil man kunne ta beslutninger basert på fakta i stedet for synsing fra enkeltpersoner. Styrken er at man får et mer bærekraftig fotavtrykk ved å redusere energiforbruket, minimere arealbruken og effektivisere bruken på alle måter, sier Nohre.

Nye, smarte løsninger vil komme med nye kommunikasjonsprotokoller som snakker med ulike plattformer. Det kan gjøre at man mister totaliteten. Det er derfor viktig å integrere alt i ett felles system, slik at man får en komplett løsning på tvers av alle funksjoner, leverandører og så videre.

Strømløsning

Ny teknologi bidrar til lettere og mer effektiv drift og vedlikehold. Den kan gjøre analyser og tester ved å bruke data og prognoser. Teknologien styrer kort sagt rommet etter behov. Den analyserer areal, igangsetter ventilasjon og varme og viser hvor mye mat som må produseres etter hvor mange som er på jobb. Den stenger av områder og reduserer vaskebehov. All sensorikk vil bidra til at mindre energi benyttes. Og den sørger for at feil fikses før de oppdages av brukerne av bygget.

– Henger brukerne med på utviklingen?

– Det sliter vi litt med i dag. Det er mange som ikke forstår. Vi må bli flinkere til å få frem verdien av det vi gjør, sier han.

Nohre ser digitalisering som et potensielt ledd i å løse strømkrisen i Norge. Via fleksibilitetsmarkedet for energi kan man håndtere endringer i kraftsystemet og legge til rette for elektrifisering.

– Det innebærer at en aktør, som kunde eller produsent, kan bruke sin evne og vilje til å tilpasse produksjon og/eller strømforbruk. På den måten kan de tilby en tjeneste til kraftsystemet, for eksempel bidra til å opprettholde god spenning i strømnettet. Fleksible ressurser kan være produksjon fra fornybare kilder, lagring eller forbruk av kraft. Denne fleksibiliteten kan benyttes av både Statnett og av nettselskaper til flaskehalshåndtering på kort sikt og nettplanlegging på lengre sikt.