– Oslobygg er ISO-sertifisert i energiledelse, noe som forutsetter forpliktelse hos toppledelsen, gir en strategisk forankring og bidrar til kontinuerlig forbedring av prosesser og kunnskap i hele virksomheten. Gjennom energiledelse jobber vi med å optimalisere energibruken og redusere unødvendige energibruk, samt sikre velfungerende bygg og godt inneklima for brukerne. Det fordrer en helhetlig tilnærming og systematisk innsats over tid, involvering av hele organisasjonen og samarbeid med leietakere, sier Elisabeth Wiig Løtveit, senior energi- og miljørådgiver med ansvar for energiledelse i Oslobygg KF.

Oslobygg benytter et energioppfølgingssystem for å registrere informasjon som viktig underlag for energiplanlegging og kartlegging.

– Byggene som vi ser har unormalt høyt energibruk, blir undersøkt nærmere og i en del bygg kan det være ganske enkelt å gjøre løpende utbedringstiltak. For andre bygg gjennomfører vi mer omfattende ENØK-kartlegging av bygningskroppen, VVS, elektriske anlegg, automatikk og eventuelt andre relevante installasjoner. Vi overvåker energibruken over tid, noe som gir bedre innsikt blant annet knyttet til effekten av tiltak.

En vesentlig del av kartleggingen og overvåkingen foregår i det daglige arbeidet gjennom oppfølging og drift ute på eiendommene.

– Mye kan fanges opp via digitale systemer, men det beste er å kombinere dette med å være fysisk til stede. Forvaltere og driftspersonell har en nøkkelrolle knyttet til jevnlig energioppfølging og driften av byggene. Vi har et eget fagmiljø for energi og miljø med ansvar for utvikling og rådgivning på tvers av hele eiendomsporteføljen. Vi har også et energiledelsesteam som planlegger og koordinerer forbedringstiltak. Det er essensielt med tverrfaglig samarbeid og erfaringsdeling for å kartlegge og overvåke energibruk i hele eiendomsporteføljen, sier Wiig Løtveit.

Mange områder med stort potensial

Eirik K. Jubskås, fungerende seksjonsleder energi og miljø i Oslobygg KF, forteller at den eksisterende eiendomsmassen står for den største energibruken og har størst potensial for energibesparelser.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Våre erfaringer er at det er mye å hente på utbedringer i bygningskroppen, oppgraderinger av tekniske installasjoner og ikke minst energiriktig drift. God oppfølging og drift av eiendommene er avgjørende siden god bygningsdrift er det samme som energiriktig drift. Bevisstgjøring, kunnskap om eiendommene og god styring av teknisk utstyr er nøkkelfaktorer for å lykkes.

Han forteller at mye handler om å tilpasse driften etter bruken av bygget, samt sørge for riktig innstillinger og styre de tekniske anleggene optimalt.

– Det handler om å ha full kontroll på faktiske driftstimer og ikke å ha på full varme, ventilasjon og belysning når bygget ikke er i bruk. Samtidig vet vi at feil kan oppstå som gjør at automatikken ikke fungerer som den skal. I tillegg kan bruken av bygget ha blitt endret, eksempelvis når på døgnet det er folk til stede. Variasjon i årstidene spiller også inn. Energiriktig drift krever derfor kontinuerlig oppfølging tilpasset hvert bygg. Vi er også avhengig av samarbeid med leietakere, blant annet vil det å skru av lys der det ikke er lys-styring og lukke vinduer til sammen gi store besparelser, sier han.

Jakter på energityver

Hvert år gjennomfører Oslobygg kampanjen «Fang energityven» i regi av Grønn Byggallianse.

– Kampanjen går ut på å avdekke unødvendig energibruk, såkalte energityver, ved å dra på befaring i utvalgte bygg på kveldstid. Det er med på å øke bevissthet og kompetanse i egen virksomhet og hos leietakerne. Forrige år fant vi energityver estimert til totalt 527 000 kWh i året fordelt på 6 bygninger. Det sier noe om potensialet som ligger i energiriktig drift.

– Vi ser også at vi oppnår gode energibesparelser gjennom ENØK-prosjekter og rehabiliteringer. Ved oppgradering eller ombygging av bygg og tekniske anlegg vurderer vi muligheter for forbedring av energiytelse. Slik som isolering av rør, tak og vegger og oppgradering av vinduer for å redusere varmetap, eller installasjon av varmepumpe eller fjernvarme.

Jubskås forteller at energieffektivisering er en omstilling, og at det med en stor og variert eiendomsmasse oppstår utfordringer hele tiden.

– Oslobygg sine bygg omfatter alt fra skoler, svømmehaller og sykehjem til brannstasjoner og museer, som alle trenger tilpasninger basert på byggets forutsetninger og behov. Det å få ned energibruken er ingen engangshendelse, men noe det må jobbes med og investeres i over tid.

– Effekten av arbeidet er en sentral motivator, og gjennom å utvikle kompetansen i egen virksomhet og dele den med leietakerne og brukerne har vi stor tro på at vi kan oppnå mye. Det å «fange energityven» er et viktig element i dette. Vi har derfor interne samlinger og kurs som bidrar til interesse og kunnskap om energieffektivisering, sier han.

Produserer egen fornybar energi

Jubskås forteller at egenproduksjon av fornybar energi, spesielt solenergi, er et satsningsområde for Oslobygg.

– I nybyggprosjekter har vi krav til at energi-ambisjonen skal være på plusshusnivå, og at solceller på tak og/eller fasade skal vurderes i alle nye bygg og større rehabiliteringer. En stor andel av Oslobygg sine eksisterende eiendommer er kartlagt med tanke på solceller, og vi installerer solcelleanlegg der dette er mulig. Vi har også utforsket energilagringsanlegg med gamle elbilbatterier på to eiendommer.

– Samtidig som vi etablerer nye solcelleanlegg skal eksisterende anlegg driftes og vedlikeholdes. Vi er nå i en prosess med å få på plass et overvåkingssystem, som vil bidra til å øke kvaliteten i driften samt gi enda bedre innsikt i energiproduksjonen, sier han.

Oslobygg har i dag i underkant av 60 solcelleanlegg, med estimert energiproduksjon på 4 230 000 kWh.

Samarbeider med bransjen

Jubskås forteller at Oslobygg er opptatt av god dialog med ulike fagmiljøer for å holde seg oppdatert på fagkunnskap og nye løsninger.

– Samarbeidet med byggenæringen kan være gjennom markedskonferanser, deltagelse i fagforum eller samarbeid i innovasjonsprosjekter. Vi deler gjerne av våre erfaringer, og lytter til andre som er langt fremme på området. Et eksempel er et forskningsprosjekt knyttet til kombinasjonen av grønne tak og solceller. I dette prosjektet fikk både Oslobygg og leverandørene verdifull informasjon om løsninger som fungerer bra og mindre bra. Erfaringene fra prosjektet tar vi med videre i vurderingen av nye prosjekter for å optimalisere solkraftproduksjonen samtidig som vi ivaretar grønne tak, avslutter Jubskås.